Kraftig vekst i anmeldelser for vold i nære relasjoner

Datteren til Ellinor Albrigtsen (67) ble skutt og drept av sin ekskjæreste i 2009. Politiet mener at 14 personer så langt i år er drept av sin partner.

— Datteren min ville høyst sannsynlig levd i dag, om hjelpeapparatet eller «noen» hadde grepet inn. Kolleger av politimannen hadde reagert på hans oppførsel, men det ble ikke gjort noe. Ingen varslet. Ingen slo alarm, sier Ellinor Albrigtsen (67).

Det har gått mer enn fire år siden datteren Kristin Kjelstrup ble skutt og drep av sin ekskjæreste utenfor barneskolen der hun jobbet.

Moren har hatt det tungt. Hun har gransket hva som kunne vært gjort før dramaet. Vært rasende og samtidig tenkende.

— Vi foreldre må lytte til signaler fra barna, og reagere, selv om de er godt voksne, sier hun.

Skutt av kjæresten

ettertid kom det frem at mange visste at han var i ubalanse, i tillegg hadde han stjålet et våpen fra politistasjonen.

To skudd ble avfyrt mot kvinnen, så rettet han et skudd mot seg selv. Kjelstrup døde straks, gjerningsmannen døde et døgn senere på sykehuset.

— De var kjærester, og Kristin ville ut av forholdet. Hun ønsket en pause. Ville studere, og ta seg av sin datter, forteller Ellinor Albrigtsen.

Hun visste at Kristin var redd. Hun kom ofte på besøk, ville overnatte og var åpen om at ekskjæresten var pågående og i ubalanse.

Økning i anmeldelser

Hittil i år mener politiet at 14 av de 24 registrerte drapene begått i Norge er såkalte partnerdrap, der drapet er begått av en person som enten er gift, skilt, separert, samboer, tidligere samboer eller kjæreste av offeret.

Det er det høyeste tallet siden 2005, da det ble registrert 10 partnerdrap i løpet av hele året.

— Partnerdrap kommer ikke som lyn fra klar himmel. I mange tilfeller har det vært vold i forkant. Noen blir så mishandlet at marginene mellom grov vold og drap er små, sier Tove Smaadahl, daglig leder i Krisesentersekreteriatet.

Ifølge politiets egne straffesakstall har det de siste fem årene vært en økning i antall anmeldelser knyttet til vold i nære relasjoner på hele 75,5 prosent. Antallet anmeldelser for grov mishandling har økt siden 2008, og i samme tidsperiode har anmeldelser for brudd på oppholds- og besøksforbud økt med 39,1 prosent.

Også antall ganger det ble utdelt mobil voldsalarm har økt med 12 prosent de siste fem år.

- Skam og skyld

Les også

- Vi vet hvem som dreper partneren sin. I 90 prosent av tilfellene er det menn.

Det anslås det at mellom 75 000–150 000 mennesker i Norge årlig utsettes for vold i en nær relasjon. Politiet mener økningen i antall anmeldelser er positiv, og mest sannsynlig betyr at flere saker blir kjent for politiet, og at de i økende grad benytter seg av de virkemidler som er til rådighet for å beskytte ofrene.Hvert år oppsøker anslagsvis 6 000–8 000 mennesker krisesentertilbudene og/eller anmelder forholdet til politiet, ifølge undersøkelser utført av Vista Analyse.

Ifølge Tove Smaadahl, daglig leder i Krisesentersekreteriatet, er det svært mange kvinner som utsettes for vold som underkommuniserer volden de er utsatt for, og derfor ikke går til politiet.

— Mange føler skam og skyld, sier hun

Hun mener det fortsatt er ganske personavhengig og tilfeldig hvordan de ulike politidistriktene og stasjonene håndterer trusler og brudd på besøksforbud.

— Det har vært en forbedring de siste årene. Vi er ikke der vi var, men vi er heller ikke der vi bør være, sier hun.

-Skremmende

Are Saastad, daglig leder ved Reform ressurssenter for menn, mener de høye tallene for partnerdrap er illevarslende.

— Det er en skremmende statistikk. Vi ser en markant økning, men har ikke forskning nok til å se noen tydelige årsaksforklaringer. Det gjør at vi vet lite om hva som gjør at menn kommer i så dype kriser at de velger å ty til vold, sier Saastad.

Ellinor Albrigtsen (67) har grublet mye på det som skjedde, og en av konklusjonene hennes er at også menn i betrodde stillinger kan gjøre de mest grusomme ting.

— Jeg hadde hele tiden åpen dør for min datter, og lyttet til henne. Selv ikke jeg trodde at en politimann kunne begå et planlagt drap, sier hun.

Albrigtsen savner «gamle dager» der man hadde mer tid til hverandre. Der naboene var godt kjent, og kunne korrigere hverandres kurs om de behøvdes.

— I dag er vi for travle. Alle jobber, stresser og er overfladiske, sier hun.

– Antall partnerdrap er på vei ned

– Partnerdrap utløses av livskriser. Det kan være at mannen mister evnen til å forsørge familien, at han taper status, eller at han sliter med å forholde seg til et samlivsbrudd, sier kriminolog Vibeke Ottesen.

Ottesen er nylig i gang med et forskningsprosjekt om partnerdrap, men enn så lenge må hun basere seg på internasjonal forskning og medieoppslag. Ifølge henne er psykologien som ligger til grunn, krysskulturell, altså uavhengig av kultur og etnisitet.

Og drapet kan komme uten forvarsel. Noen studier viser at det bare i omtrent halvparten av sakene har vært vold involvert i forkant av drapet, ifølge Ottesen.

Antallet på vei ned

Ottesen understreker at det i år, i likhet med de siste fire år, ikke nødvendigvis er snakk om en drapsbølge i Norge. Det kan snarere være snakk om tilfeldige opphopninger av drap.

– Antallet partnerdrap er på vei ned, både i Norge og internasjonalt. Men fordi andre typer drap blir færre, stiger andelen kvinner som drepes, noe som ofte misforstås, sier hun.

Hun mener bildet ofte blir feilaktig fremstilt.

– Å fremstille det som et paradoks at likestillingslandet Norge har en høy andel kvinner blant de drepte, vitner om manglende kunnskap om årsaker til drap. Kvinner utgjør en stor andel fordi vi har få drap i Norge. Det er takket være et velutbygd velferdssamfunn, med små sosiale ulikheter og stor sosial mobilitet, ifølge forskningen.

Få tilbud for menn

Drap begått av kvinner går ned i takt med at det dukker opp muligheter til å få hjelp ut av krisene som kan utløse deres partnerdrap, mener Ottesen, og savner det tilsvarende for menn.

– Vi kan ikke forebygge krisene menn opplever, men vi kan fjerne tabuet rundt det at noen får drapstanker i krisene. Vi er nødt til å gjøre hjelp tilgjengelig, sier hun, og etterlyser blant annet aktive fastleger som stiller spørsmål om drapstanker når menn havner i en krise.