LO og NHO frykter Regjeringen vil skrinlegge Norges prestisjeprosjekt

Organisasjonene jobber sammen med miljøbevegelsen intenst i kulissene for å hindre at Regjeringen bestemmer seg for at det blir for dyrt å rense industriutslipp for CO₂ og lagre den på havbunnen.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund, LO-sjef Hans Christian Gabrielsen, Bellona-sjef Frederic Hauge, og leder i Zero, Marius Holm.

– Vi er bekymret, for vi har grunn til å tro at det i disse dager legges en del føringer på om Regjeringen vil videreføre støtte til CO₂-håndteringsprosjektet, sier NHO-leder Kristin Skogen Lund.

Aftenposten skrev i forrige uke at toppsjefene i Statoil, Shell og Total ber Regjeringen om å fortsette subsidieringen av karbonfangstprosjektet, som en uavhengig utredning har konkludert med at ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Regjeringen har lovet å komme med en gjennomgang av prosjektet til Stortinget i løpet av våren, og senest i forbindelse med revidert budsjett i mai.

Regjeringen kuttet bevilgningene til prosjektet kraftig i årets budsjett, og la inn flere forbehold i omtalen av CO₂-håndtering i Jeløy-erklæringen.

– Frykter dere at de vil skrinlegge prosjektet, eller lempe en større del av regningen over på industrien?

– Ja, det er akkurat det vi er bekymret for, sier Lund.

– Dersom Regjeringen ikke følger opp med en tilstrekkelig satsing, er det en reell fare for at inngåtte avtaler må avsluttes og norske selskapers satsing på fangst og lagring legges ned. Resultatet vil være tapte muligheter og tapt konkurransekraft for norsk næringsliv, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Prislapp: Opp mot 12 milliarder

«Med dagens prognoser for markedspriser for CO₂, er det ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å igangsette demonstrasjonsprosjekt for CO₂-håndtering,» konkluderte en rapport som var bestilt for å kvalitetssikre prosjektet i 2016.

Konsulentene mente også at den høye prislappen ville gjøre at også læringseffekten internasjonalt ville være begrenset, og frarådet Regjeringen gå videre med prosjektet slik det forelå.

– Er ikke da statens penger bedre brukt på noe annet?

– Ja, hvis konklusjonene er riktige, men det betviler jeg. Det er mye som tyder på at prosjektet har god fremdrift. Det treffer vår viktigste næringer: oljen, prosessindustrien og bioøkonomien. Jeg vil snu på det og si at vi ikke har råd til ikke å lykkes her, sier NHO-direktøren.

Beregninger viser at prosjektet vil koste mellom 7 og 12,6 milliarder kroner fordelt over tre år i byggeperioden. I tillegg kommer årlige driftskostnader på opp mot 890 millioner kroner.

Administrerende direktør Trude Sundset i Gassnova, som har ansvar for prosjektet, sier til Bloomberg torsdag at kostnadene «ikke har falt» siden de forrige offisielle estimatene ble laget.

Mye på spill

Sammen med LO og miljøorganisasjonene Bellona og Zero har NHO-lederen skrevet et opprop der organisasjonene ber Regjeringen si ja til prosjektet.

Organisasjonene mener det er viktig av tre grunner:

1. Det er nødvendig for å nå klimamålene: Både organisasjoner som FNs klimapanel og det internasjonale energibyrået IEA forutsetter utstrakt bruk av karbonfangst- og lagring er en forutsetning for å nå klimamålene. Industrien har også i sine planer lagt til grunn at store deler av utslippskuttene de må ta skal skje ved karbonfangst.

2. Det bidrar til viktig industriutvikling: Hvis industribedrifter som Yara og Norcem klarer å produsere utslippsfritt, vil de få et stort internasjonalt konkurransefortrinn. Prosjektet vil også legge grunnlag for en ny industri for transport og lagring av CO₂. Det vil også være en nøkkel til å kunne produsere hydrogen ved å skille CO₂ fra naturgass.

3. Industrien har allerede brukt mye penger på prosjektet: Organisasjonene frykter at selskaper vil vegre seg mot å gå inn i store prosjekter og teknologisatsinger med staten i fremtiden, fordi de ikke kan stole på at de vil betale seg tilbake.

Mener regjeringens konsulenter regner feil

Rådgiver i Zero, Camilla Skirung, mener konsulentselskapene regner for snevert når de konkluderer med at CO₂-håndteringsprosjektet ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

– Premisset er feil, for de går kun ut fra prisen på CO₂-utslipp. Hvis man ser på andre verdier for prosjektet, vil det være lønnsomt, sier hun.

Hun viser blant annet til at industribedriftene som renser utslipp vil få økt konkurransekraft når utslippene må kuttes.