- Vi må venne oss til at Norge kan komme til å bekjempe grupper i morgen som vi i dag trener og utstyrer med våpen

Norge må venne seg til oppdrag Forsvaret nå skal utføre i Syria. Det sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Men etter det Aftenposten erfarer var Syria et oppdrag spesialstyrkene ikke ønsket seg.

Forsvaret aksepterer alle oppdrag de får fra landets politiske ledelse. Derfor kommer spesialsoldater og utvalgt personell fra ulike deler av Forsvaret, inkludert etterretning, til å reise til Jordan og eventuelt Syria for å trene og bistå opprørere i kamp.

At det nettopp er spesialsoldater som eventuelt skal delta i strid med IS forteller også om hvor komplisert oppdraget er, og hvor nødvendig det er at Norge ikke trår feil. Disse soldatene er trent til å takle konflikter der mange parter opptrer.

Aftenposten har imidlertid fra sikre kilder at Syria-oppdraget, slik det foreligger, ikke var noe spesialstyrkene ønsket seg. Aftenposten kjenner også til at forberedelsene til oppdraget har vært en lukket prosess, der bare noen få i Forsvaret har vært involvert.

Oppdraget oppfattes som et rent politisk styrt oppdrag, der hensynet er å følge ønsket fra USA og vise at man er villig til å dra lasset sammen.

• I det øyeblikket opprørerne som Norge skal trene vender seg mot Syrias president Assad skal oppdraget brytes. Det sier Forsvaret. Men hva skal til?

Les også

Men hva skal til? Det skrev Aftenposten om her

Tar ikke hensyn til syrisk fordømmelse

Debatten om Syria-oppdraget økte i omfang onsdag, også som følge av at Syria og president Bashar al-Assad fordømte planene om norsk trening av syriske opprørere. Både regjeringen og Ap svarte at dette var forutsigbart og noe Norge ikke kom til å ta hensyn til.

— Dette er noe vi må venne oss til

Mens eksperter som Helge Lurås, Ståle Ulriksen og Kristian Berg Harpviken har vært skeptiske til oppdraget, får det støtte av tidligere forsvarssjef og nå analytiker Sverre Diesen.

— Det er korrekt som de tre sier, at man ikke har kontroll over hvem og hva disse opprørsgruppene er i morgen eller i en annen fremtid. Det er en utfordring man vil ha uansett i dysfunksjonelle stater som dette. Jeg trekker likevel en annen konklusjon enn Lurås og Harpviken.

— Det kan godt være at man ikke gjør noe som oppleves som helt riktig, og også at dette kan bli et tveegget sverd. Men det kan være riktig i nåtid likevel, av to årsaker:

• Det kan være riktig fordi det er en god begrunnelse i seg selv å støtte våre viktigste allierte. NATO har ingen fremtid hvis ikke de oppfatter alliansen som et velfungerende rammeverk også for disse sikkerhetsproblemene.
• Vi må legge av oss forestillingen om at vi bare aksepterer løsninger som ikke innebærer ulemper og potensielle farer. Hvis den trusselen IS representerer i dag vurderes som større en den risikoen vi løper ved å trene og væpne en opprørsgruppe vi ikke vet hvor vi har i morgen, eller senere, er dette uansett en riktig beslutning, strategisk sett.

• For Midtøsten handler det om velge mellom mer eller mindre dårlige løsninger, sier Diesen.

- Vi må venne oss til tanken på at vi muligens må bekjempe de samme menneskene i morgen, uten at det derfor er galt å bevæpne og trene dem i dag. Dette i erkjennelsen av at vi lever i en ufullkommen verden, der de irregulære krigene som skaper slike paradokser vil være en normaltilstand, sier han.

Overfor Aftenposten sier Forsvarsdepartementet at Norge ikke skal utstyre de syriske opprørerne med våpen.

Norge forsvarer oppdrag i Irak og Syria på svært ulike måter

Ståle Ulriksen, forsker og lærer ved NUPI og Sjøkrigsskolen, påpeker at Norge argumenterer med at de er invitert av regjeringen, når de trener kurdiske soldater i Irak.

For oppdraget i Syria bruker de FNs selvforsvarsparagraf.

— Altså, Norge er truet av IS, derfor involverer de seg. I Syria er det ikke den syriske stat som truer oss, men de har ikke kontroll på sitt territorium, «derfor kan vi gjøre denne operasjonen», sier Ulriksen.

Han er uenig i Sverre Diesens konklusjon.

— Mitt poeng er at vi nå gjør ting vi ikke kan stå for ut fra våre egne verdier. Vesten har lenge hatt et kjempemessig troverdighetsproblem i forhold til andre, ved at de snakker om demokrati og menneskerettigheter, men at de gjør noe helt annet.

— Vi mister troverdighet når vi bevæpner folk som står for verdier som er helt andre enn dem vi står for. Det er også flere eksempler på at man har bombet grupper i Afghanistan og Pakistan som man tidligere har gitt våpen og økonomisk støtte.

— Alle føler at de må gjøre noe. En vet ikke helt hva en skal gjøre og så blir operasjonen i Syria/Jordan svaret, sier Ulriksen.

Diesen: Militærets rolle vil ligne politiets

— Jeg tror at militærmaktens rolle i fremtiden kommer til å bli mer og mer lik rollen vi er vant til at politiet har. Ingen tror at vi vil klare å utrydde kriminalitet. Men den kan holdes nede, på et akseptabelt nivå, sier Sverre Diesen.

— Militærmaktens rolle er ikke å skape en avgjørelse, sørge for den endelige løsningen på et problem. Men å holde konflikter nede på et nivå som vi kan leve med, også fordi vi har gitt opp å løse disse problemene. Et slikt problem er Afghanistan. Der man driver «conflict management» (håndtering av konflikt) i stedet for «conflict solution» (en endelig løsning på problemet), sier Diesen.

MDG følger andre skeptiske partier

MDGs representant på Stortinget, Rasmus Hansson går hardt ut mot Syria-oppdraget.

— Jeg støtter ikke at Norge sender spesialsoldater til Jordan for opplæring og støtte til syriske grupper. Situasjonen i Syria er kaotisk og vi vet for lite om hvem vi egentlig ender med å støtte med et slikt bidrag.

— Jeg tror Norge nå heller bør bruke sin troverdighet og sine ressurser på mer systematisk humanitært og diplomatisk innsats, sier Hansson.

— Jeg mener det var ryddig å sende norske instruktører da den irakske staten ba om slik støtte til å stanse IS. Med denne nye beslutningen risikerer regjeringen å gjøre Norge til en deltager i en alles krig mot alle, sier stortingsrepresentanten.

Spesialstyrkene: - Fornøyd med oppdraget

Etter at denne artikkelen ble publisert på nett onsdag ettermiddag har Aftenposten mottatt denne forsikringen fra spesialstyrkene:

«Forsvarets spesialstyrker er svært fornøyd med det nye oppdraget i kampen mot ISIL. Det kommer til å bli et krevende oppdrag i et uoversiktlig miljø, noe som nettopp passer oss. Den lange erfaringen spesialstyrkene har fra Afghanistan, og spesielt opplæringen og støtten til afghansk spesialstyrkepoliti CRU, vil være verdifull i dette oppdraget," signert nestkommanderende Eirik Johan Kristoffersen»

Slik reagerte politikere på at Bashar al-Assad fordømte det norske oppdraget i Syria og Jordan