Rett ved siden av en utescene ved Telenorshovedkvarter står Sigve Brekke og småtripper. Klokken er passert 11.00 på denne gråvåte maidagen da en konferansier roper fra scenen:— Ta godt imot vår nye konsernsjef i Telenor, Sigve Brekke!

SJEKK DENNE HER:

Applausen smeller som regnskyll mot grus. Et vindkast smyger seg rundt kontorbygg i glass og betong, mens hundrevis av ansatte står med regnjakker og åpne armer. Fra høyttalerne høres Madcon med: «Don’t worry», og ut på scenen løper Telenors nye konsernsjef. Sigve Brekke takker styreleder Svein Aaser for muligheten og tilliten. Han kan ikke få rost avtroppende konsernsjef Jon Fredrik Baksaas nok for hans 13 år i solskinn og stormkast. Før han med Baksaas til høyre for seg og Aaser til venstre for seg tar et selfiebilde ved scenekanten med et hav av Telenor-ansatte i ryggen.

Muligens var 12. mai 2015 en dag som bare hastet forbi deg.

For en mann fra Uvdal i Buskerud vil dagen være uforglemmelig.

I Thailand har denne boken om ledelse kommet ut. Den heter Sigve’s way og handler om hvordan nordmannen tenker om ledelse i Asia.

På veien bort fra scenen og til nye intervjuer stopper Sigve Brekke opp blant små klynger av ansatte. 55-åringen tar seg god tid. Han omfavner folk, kommer med oppmuntrende ord og spør hvor de jobber. Han er som en Bill Clinton på Oslo-besøk, en med tilsynelatende ubegrenset tid i møtet med folk, sine egne.

Den ferske konsernsjefen liker å være der ute.

Da vi kommer inn i Telenor-lokalene igjen, og han setter seg ned i sofaen og spør om han kan ta en kopp kaffe mens vi snakker, er han helt tydelig: Tilliten til de ansatte er drivhjulet i hele hans lederskap.

— Jeg er opptatt av engasjement hos folk. Å være nær de ansatte for å skape «teamspirit». Sånn vil du se meg som konsernsjef også, sier han.

I bakgrunnen står en avslappet Jon Fredrik Baksaas. Det er som om du kan se den avtroppende konsernlederen nå puster roligere, med magen. Korrupsjonsanklagene mot Telenor-kontrollerte selskaper er fortsatt ikke ute av verden. Og det er ikke mer enn et drøyt år siden 440 årsverk ble kuttet i Norge. Men styreleder Svein Aaser beskriver Telenor som et teleselskap i verdensklasse. Og Baksaas kan 17. august tre til side og levere videre et selskap som tjente over 30 milliarder kroner i årets tre første måneder. Han la selv stolt frem tall som viser 6 millioner nye mobilkunder i samme periode. Telenor har nå mer enn 190 millioner abonnenter i Europa og Asia.

Mye takket være «Asia-eventyret», eller rettere sagt Sigve Brekkes «Asia-eventyr.»

Som egentlig begynte i USA for 19 år siden.

Tilfeldig studievalg

På prestisjetunge Harvard University i Cambridge, Massachusetts hadde Sigve Brekke i 1996 en forskerrolle. Odelsgutten hadde for aller første gang beveget seg inn i den akademiske verden. Året etter tok han en mastergrad i offentlig forvaltning. Nesten tilfeldig inkluderte studiene i USA asiatisk økonomi og asiatisk kultur.

— Det var helt tilfeldig, faktisk, men jeg ble raskt drevet av nysgjerrigheten min. Jeg kunne ikke noe om asiatisk økonomi eller kultur, men jeg ville virkelig lære noe.

  1. august 1998, vel hjemme i Norge, gikk Sigve Brekke inn døren til Telenor for aller første gang. Han kan fortsatt kjenne spenningen fra sin første arbeidsdag. Telenor hadde begynt å kikke på nettopp Asia som et mulig satsingsområde. Brekke var hentet inn som rådgiver, og kunne med USA-oppholdet tilføre selskapet ny kunnskap. Ett år senere var han på flyttefot igjen. Sammen med kone og tre sønner gikk turen til Singapore. Men han ble ikke lenge. Ved årtusenskiftet kom en ny beskjed fra Norge. Han skulle skifte adresse til Thailand. I et romslig hus i Bangkok fikk han jobben som Telenors ryddegutt i et marked der korrupsjonen gjennomsyret alt.

Telenor hadde kjøpt seg inn i flere mobiltelefonselskaper, men kulturforskjellene var enorme. Brekke måtte bryte ned hierarkiet i den asiatiske bedriftskulturen. Og da han ble direktør i mobilselskapet Dtac i Thailand for 13 år siden, fikk de ansatte sjokk. Plutselig var sjefen deres på helt vanlige møter. Én dag kunne de småprate med Brekke i heisen som en vanlig ansatt. En annen dag begynte han å rive ned kontorvegger. Tidligere sjefer satt sammen med sine ansatte i åpent kontorlandskap. Nordmannens mål var å få ansatte til å føle seg viktige. Å bli sett og inkludert.

Å bygge ned hierarki og rive kontorvegger er avgjørende

— Uansett business du driver i, uansett om det er i Bangladesh eller i Serbia, så handler alt om å bygge et sterkt kulturgrunnlag rundt enkeltmennesker på jobben. Å bygge ned hierarki og rive kontorvegger er avgjørende. Og som leder må du brette opp ermene og gå tungt ned i businessen. Her ser jeg verdien min i å være leder. Og dette kommer jeg til å jobbe videre med, sier han fra sofaen på Fornebu.

Enorme investeringer i Pakistan, India, Thailand og sist Myanmar har gitt resultater – takket være Sigve’s way – som faktisk er blitt bok om ledelse i Thailand. Antall mobilabonnenter i Asia har steget med over 100 millioner. Det finansielle bidraget er betydelig, og Asia står nå for mer enn 50 prosent av omsetningen.

Samtidig ble Sigve Brekke også satt på sin største utfordring som leder.

Fratatt lisensen

Sigve Brekke kastet seg ut i en Bollywood-inspirert krigsdans. Han slo på en tromme og ropte sammen med sine ansatte at lisensdommen i India måtte opphøre.
KRISHNENDU HALDER

I India hadde Telenor investert et milliardbeløp gjennom samarbeidsselskapet Uninor. Sigve Brekke ble administrerende direktør for et av landets mange teleselskaper. Konkurransen var brutal, og Telenor kom inn i markedet som operatør nummer 14. Men enda verre var sjokkbeskjeden som kom tidlig i 2012. En kjennelse fra indisk høyesterett slo fast at Uninor skulle fratas lisensen. Selskapet hadde sikret seg avtaler på en tvilsom måte før Telenor kom inn i bildet. Nordmannen måtte løse et problem som i verste fall ville knuse hele satsingen i India.Men hvordan? Og hva skulle han si til sine indiske medarbeidere? Hvordan skulle han holde oppe arbeidsmoralen til folk som i verste fall ville miste jobbene sine?

Han valgte noe du aldri har sett fra en norsk næringslivsleder før. Konserndirektøren med ansvaret for Asia kom på noe bestefaren hans pleide å si. «Hvis det blåser opp, regner og er skikkelig uvær, har du to muligheter. Du kan enten gjemme deg under sengen og håpe på at vinden løyer. Eller du kan gå ut og bygge vindmøller for å skape ny energi.»

Han valgte et slags sistealternativ.

Foran alle sine ansatte begynte annerledessjefen å veive med den ene armen. Samtidig ropte han inn i en mikrofon: Vi lar ikke denne humpen i veien ta livet av oss. Gjør vi?

— Nei, ropte de ansatte.

- Denne stormen skal gjøre oss sterkere. La oss lage vindmøller sammen. Ikke sant?

— Ja, ropte de ansatte.

På gaten utenfor danset Brekke rundt mens han dundret løs på en tromme. Han kastet seg ut i en Bollywood-inspirert krigsdans fra filmen Dabangg. Han ropte sammen med sine ansatte at denne dommen måtte opphøre.

— Å holde folk motiverte. Å gå ut på gaten og fortsatt tro på at vi ikke hadde gjort noe feil. For rettferdigheten ville til slutt komme på plass. Det tok syv-åtte måneder før Telenor fikk tilbake lisensen, sier han.

Fortsatt har ikke Telenor tjent penger på sine investeringer i India.

— Det var og er tøft i India, men etter noen uforutsette hendelser håper jeg vi skal bli lønnsomme før 2015 er over, sier han.

Han stopper opp noen sekunder. Tenker. Han vil understreke at ikke alt handler om å tjene penger. 55-åringen mener selskapet skal ha en direkte innvirkning på samfunnet. Som møtet med Myanmar (tidligere Burma) i fjor. I løpet av fem år skal Telenor bygge ut mobilnettet i et land som mangler nesten alt.

- Redder med mobilnett

— Du kommer inn i en landsby der ikke engang veiforbindelse eksisterer. Glem strøm. Glem TV. Så gir du smarttelefon til en ungdom. Han får Facebook, «connecter» seg til resten av verden på et øyeblikk. Å ha en slik påvirkning på samfunnsutviklingen er ekstremt fascinerende, sier han.

- Det høres nesten ut som om du er ute i verden som en mobilfrelser...

— I vekstdelen av Telenor så vil jeg svare ja, selv om frelser ikke er riktig uttrykk. Vi har en visjon som heter «Impact on society». Men Telenors rolle i Norge er også viktig. Norge vil alltid være det viktigste markedet vårt, uansett hvor store vi blir globalt. Jeg ser frem til å besøke Telenor-ansatte i Hammerfest, i Svolvær og på Vestlandet, sier han.

- Du planlegger ikke å sitte mye inne på kontoret ditt?

— Det er korrekt. Jeg får en mer strategisk rolle nå, men samtidig har jeg et ønske om å være nær organisasjonen. Menneskene.

- Hvor har du engasjementet ditt fra?

— Fra en genuin interesse for mennesker. Det har noe med min personlighet å gjøre, men det er nok også noe jeg har utviklet etter ti år i politikken.

Der alt startet, hjemme i Uvdal.

Nei til odelsretten

Helt øverst i Numedal, der dalen åpner seg vid og bred, ligger Uvdal i Buskerud. På en liten fjellgård med lærerforeldre, en yngre bror og søster, noen sauer og en utsikt som gjør inntrykk, vokste Telenors nye sjef opp. Her ute på den norske landsbygda kjenner alle hverandre. Her er alle avhengig av hverandre for at folk skal trives.

Og her går mye i arv.

Etter at han var ferdig med ungdomsskolen, tok han skogbruksutdanning. Deretter ventet odelsretten til gården, men han begynte å tvile. Derfor skulle han og broren Knut Harald Brekke, som er halvannet år yngre, drive gården sammen et drøyt års tid – for å se litt an.

— Men etter bare tre måneder sa jeg til broren min: Gi meg papirene, dette er ikke noe for meg!

I dag driver hans yngre bror gården videre. Og da storebror sto på en utendørsscene på Fornebu, skjedde små mirakler på Brekke gård. Ifølge avisen Laagendalsposten måtte Knut Harald hjelpe nyfødte lam til verden.

— Jeg forsto raskt at gården var for broren min. Mens jeg var en som ønsket å jobbe mer med organisasjoner. Derfor ble jeg også lokalpolitiker.

Allerede i 16-årsalderen ble han politisk aktiv. Mye fordi faren Knut (80) var ordfører i Nore og Uvdal, men også fordi han ville være med på å forandre. Da han var 18 år, ble han valgt inn som kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet. Han var yngstemann i salen. Skepsisen blant de eldre politikerne merket han knapt.

— Jeg hadde et brennende ønske om å få til forandringer. Agendaen min var å skape noe for ungdom i bygda. Arbeidsplasser og skoletilbud var viktige saker. Store saker har jeg alltid hatt, men på forskjellige nivåer.

Og hans første store seier var en ny ungdomsklubb i Nore og Uvdal.

Påtroppende sjef, Sigve Brekke (t.h.),har hatt åpen linje til avtroppende Telenor-leder, Jon Fredrik Baksaas. - Vi har hele tiden hatt en dialog og en åpenhet basert på tillit, sier Brekke. Her rett før de skal opp på scenen under presentasjonen av Sigve Brekke som ny konsernsjef.
Øyvind Nordli

Født som lederFørst ble han nestleder av lokallaget til AUF da han var 17 år. Så ble han leder av lokallaget. Og deretter leder i fylkeslaget. Og for at alle døgnets timer garantert skulle fylles opp, ble han leder i det lokale idrettslaget.

— I skøytegruppen, men ikke fordi jeg skulle gå spesielt mye på skøyter. Å organisere var drivkraften. Idrettslaget kunne gi barn og unge et bedre fritidstilbud.

- Har du alltid vært leder?

— Ja, det vil jeg si. Forandringer. Forbedringer. Relasjoner til mennesker. De tre betyr alt.

Bak ham i sofaen lyser Telenors logo i himmelblått. Under den blekksvarte dressen er skjorten blå, en farge som matcher dårlig hans tidligere politiske karrière. Hele 80-tallet gikk med til politikk. Til rød politikk. Han var generalsekretær i AUF under Turid Birkeland og statssekretær i Brundtland-regjeringen. Han betaler fortsatt medlemskap i Arbeiderpartiet, men har ikke vært aktiv på 19 år.

- Var det i AUF du lærte å telle?

— Haha. Du tenker på medlemsjukssaken, sier han og løfter en urørt kaffekopp opp fra bordet.

I 1998 ble fire tillitsvalgte dømt for omfattende juks med medlemslistene i den hensikt at AUF kunne motta mer offentlig støtte.

— Nei, jeg ble aldri innkalt som vitne, og var ikke involvert, så jeg lærte ikke spesielt mye fra den saken. Jeg hentet mer lærdom fra hvordan vi i AUF samlet oss rundt felles ideer. Jon Fredrik (Baksaas) snakket tidligere i dag om at jeg er en som aldri gir opp. Det er også noe jeg har tatt med meg fra AUF-tiden. Du drives av idealisme. Du tar ikke et nei for et nei. Du står på.

Han ga seg heller ikke før han hadde fått et ja fra Torgunn Aas Reggestad. Hun var også aktiv i AUF.

Og i dag hans kone.

Hjem igjen

To av sønnene har flyttet ut. Begge studerer i USA. Yngstemann er også på vei ut etter snart å ha fullført videregående. For resten av familien går turen til Oslo etter 16 år i Asia.

Takket være telefonen forrige fredag kveld.

Han var i huset i Bangkok. Smarttelefonen ristet (nei, det er ingen Iphone, han nekter). På displayet kom navnet på styreleder Svein Aaser frem. Siden november i fjor har Sigve Brekke vært favoritten til å lede Telenor videre.

Nå er han der.

Sammen med utfordringene og 33.000 ansatte i 13 land.

- Åpnet du en champagne?

— Nei, nei, nei!

- Er du avholdsmann?

— Det også! Nei, det er ikke tid for å feire. Jeg må forberede meg sjøl på hardt arbeid.

For det vil bli tøft. Kapital har allerede gitt ham en forsmak. Økonomi-magasinet mener at penger fra Telenor-eide Dtac i Thailand skal ha gått til å sponse ulike aktiviteter i regi av familien til Sigve Brekke. Telenor sier de ikke finner noen grunn til å forfølge saken.

Sigve Brekke selv svarer:

— Det har aldri vært noen sammenblanding, aldri noe samrøre, det har vært kjent og godkjent og alt er i henhold til retningslinjene.

Så går han ut i regnet. Ut i en hissig vårvind. Med åpen dressjakke får han enda en varm velkomstklem fra dem han liker aller best.

En helt vanlige Telenor-ansatt.

LES OGSÅ: