Norge

Barnevernet sviktet 147 barn - ingen blir straffet

Barnevernet i Midte Namdal fikk bekymringsmeldinger om 147 barn, men gjorde ikke det de skulle. Statsadvokaten i Trøndelag mener at ingen bør straffes. Helsetilsynet klager nå henleggelsen inn for Riksadvokaten.

-Når noen melder en bekymringsmelding til barnevernet, må meldingen tas alvorlig. Barnevernet gjorde ikke det de skulle, sier direktør Jan Fredrik Andresen i Helsetilsynet.
  • Håkon Letvik
    Håkon Letvik

Et tilsyn fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2012 avdekket store svakheter ved barnevernet i Midtre Namdal samkommune, bestående av Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla kommuner.

Samkommunen har fra 2009 organisert felleskommunale tjenester, er en egen juridsk enhet og ble permanent fra 1.1.2014. I 2012 ble også Flatanger kommune omfattet av barneverntjenesten.

Fylkesmannen fant en rekke brudd på barnevernloven og straffeloven ved at bekymringsmeldinger ikke ble undersøkt slik de skulle innen bestemte frister, og ved at meldinger om omsorgssvikt og overgrep ble henlagt uten at noe skjedde med dem. Det berørte 147 barn.

Meldinger om overgrep og andre kriminelle handlinger mot barna ble heller ikke meldt til politiet.

Overrasket over klagen

I april 2013 anmeldte fylkesmann Inge Ryan samkommunen til politiet for tjenesteforsømmelse, for brudd på meldeplikten og brudd på plikten til å avverge overgrep mot barn.

Nord-Trøndelag politidistrikt innledet etterforskning, og i januar i år ble Midtre Namdal samkommune siktet for grov tjenesteforsømmelse og for å ha unnlatt å utføre sine tjenesteplikter i saker som omfattet 147 barn. En rekke ansatte i barnevernet ble avhørt.

De forklarte at de hadde rapportert videre til sine overordnede i kommunene at det var lite ressurser og at lovbestemte rutiner ikke kunne følges.

Statsadvokatene i Trøndelag konstaterer at det er begått en rekke brudd både på straffeloven og på barnevernloven, noe som berørte livssituasjonen til et stort antall barn.

Barna ble ikke beskyttet

De alvorligste lovbruddene var at det ikke ble gjort noe for å beskytte barn som levde med vold i familien, meldeplikt til andre barnevern ble ikke overholdt, barna ble ikke hørt og det ble ikke vurdert å overta omsorgen for barn som hadde det svært vanskelig.

Likevel mener statsadvokatene at det ikke er hensiktsmessig å reagere med foretaksstraff. Straff mot enkeltpersoner er ikke vurdert, fordi lovbruddene ble gjort i fellesskap og som en del av systemet.

Helsetilsynet mener at Riksadvokaten må vurdere saken, fordi den berører barn med et stort behov for beskyttelse, og fordi en henleggelse kan sende et uheldig signal om at det ikke er så viktig at lover og regler blir brutt i slike saker.

-En veldig alvorlig sak

— Dette er en veldig alvorlig sak. Folk som blir kjent med at barn lever under vanskelige forhold, burde melde til barnevernet, slik at det offentlige kan gripe inn. Men når slike saker er meldt, må de også følges opp og behandles innen de fristene som gjelder. Mange barn har levd under særdeles vanskelige og farlige forhold med foreldre som var plaget av psykisk sykdom eller rus, det var vold eller overgrep eller barna var vitne til det. Barnevernet gjorde ikke det de skulle, sier direktør i Helsetilsynet Jan Fredrik Andresen.

Statens helsetilsyn mener at en straffereaksjon vil ha en klar allmennpreventiv effekt.

— Dette handler om noen som er blant de mest sårbare i samfunnet, barn som ikke selv er i stand til å stå opp for sine rettigheter. De er helt avhengige av at det offentlige hjelpeapparat tar sitt ansvar. De barna dette gjelder lever under svært kritisk forhold, sier direktør Andresen.

-Jeg vil be om unnskyldning til alle barna som er rammet. Nå gjør vi alt vi kan for å bedre barnevernet, sa ordfører Morten Stene til Adresseavisen da anmeldelsen ble kjent.

Overrasket over klagen

-Jeg er svært overrasket over at henleggelsen er påklaget. Statsadvokaten konkluderer med at vilkåret for straff er til stede, men at han ikke anser det som hensiktsmessig. Jeg tror det er fordi vi har gjennomført mange tiltak og doblet bemanningen. Barn skal ikke lide noen overlast, og det er beklagelig at det har vært svikt. Jeg håper det aldri skjer igjen, og jeg føler meg trygg på at vi nå håndterer disse sakene på en god måte, sier ordfører Stene.

Han vil denne uken sende kommentarer til Helsetilsynets klage.

Da samkommunen overtok barnevernet i 2009 var det 9 stillinger i etaten, nå er det 19 stillinger. Mens det før 2012 ble sendt mellom tre og ni saker i året til Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, har antallet økt til 27 siste år. De fleste dreier seg om omsorgsovertagelser.

Les også

  1. - Når barn roper om hjelp og ikke blir hørt, må det få konsekvenser

  2. Dømt til 13 års fengsel for drap og mishandling

  3. Fylkesmannen åpner tilsynssak etter manglende varsling

-Det er beklagelig at det sviktet overfor barna. Jeg håper det aldri skjer igjen. Vi har gjort mye for å styrke barnevernet, sier Morten Stene, ordfører i samkommunen og i Namsos.