Somaliske innvandrere: Bruk oss – vi vet hvor skoen trykker

Endelig. Somaliske innvandrere er lettet over at det nå blir belyst at mange integreringstiltak ikke virker.

De sukker lettet, men også oppgitt. Flere i det somaliske miljøet opplever nå at det endelig kan bli en endring. At det kan bli innført strengere krav til effekten av tiltak. Slik at flere kan få seg arbeid fremfor å gå på tiltak og trygd i årevis.

– Det er utrolig trist at det må ta så mange år før dette rettes opp. Gang på gang har forskning vist at mange innvandreres ressurser ikke blir utnyttet. Det er forståelig at det dreper folks motivasjon, sier Ubah Aden, medlem av (FUG) Foreldreutvalget for grunnopplæringen.

Said Aamin, tidligere leder i Somalisk Velferdsforening:

– Endelig kommer det frem. Folk har gått rundt og trodd at somaliere ikke gidder å jobbe. Nå får vi vite hvorfor mange ikke har jobb, nemlig Navs manglende og feilslåtte tiltak.

Til tross for over 216.000 Nav-tiltak i perioden 2002–2017 for innvandrere med somalisk bakgrunn – i tillegg til en rekke andre kurs og planer – arbeider innvandrere fra Somalia mindre og har lavere utdanning og levekår enn andre grupper.

Ber om evaluering av tiltak

Regjeringens nye integreringsminister, Jan Tore Sanner (H), mener at det er på tide å tenke nytt etter kurs-bonanzaen. Han er i gang med å reformere hele introduksjonsordningen for innvandrere og flyktninger.

Sanner uttalte til Aftenposten at innvandrere må lære norsk og få kvalifikasjoner fremfor å bli sendt fra det ene kurset til det andre.

Også Rama Jama mener det er på tide at flere kan få oppleve det samme som henne, utdanne seg og få jobb:

– Nav bør evaluere sine tiltak, for eksempel etter seks måneder. De må undersøke om tiltak fungerer eller ikke, sier Rama Jama som nylig fortalte Aftenposten om sin kamp for utdanning og jobb.

– I dag fikk jeg lønn, og nå har jeg nettopp betalt regningene mine. Jeg er så stolt av meg selv! Jeg vil at flere skal få den følelsen: Jeg klarer meg selv.

– Ikke blitt hørt før

– Jeg er glad for at dette kommer frem nå. Nav-tiltakene virker ikke, det har jeg og flere i miljøet forsøkt å si siden begynnelsen av 2000-tallet. Men vi er ikke blitt hørt, sier Said Aamin.

Til daglig jobber han i velferdsetaten i Oslo kommune. Fra Høgskolen i Østfold har han en bachelor i økonomi og administrasjon og han har vært leder i Somalisk Velferdsforening.

– Bruk somaliere som har lykkes, ikke bare meg, det er mange av oss. Bruk oss som mentorer, vi vet hvor skoen trykker. Det er på tide å tenke nytt. Det er lønnsomt for Norge – og for den enkelte – at vi jobber og betaler skatt i stedet for å gå på tiltak etter tiltak, sier han.

Apati og lav motivasjon

Ifølge Fafo-forskerne Jon Horgen Friberg og Olav Elgvin er forholdet mellom Nav-ansatte og somaliske innvandrere så dårlig at det fører til en ond sirkel. «Mange somaliske brukere ønsker reell kvalifisering, men føler i stedet at de møtes med mistenksomhet, bebreidelser og tvang.»

Noen reagerer med apati og lav motivasjon, andre med aggresjon og motstand, skriver forskerne i en forskningsartikkel.

Også Ubah Aden etterlyser evaluering av tiltakene. Hun ønsker en reform av introduksjonsordningen velkommen.

– I programmet med 50 timers samfunnskunnskap tas det opp flere svært tunge tema som likestilling, demokrati, ytringsfrihet, skolesystemet. Men mange har ingen forutsetning for å forstå dette. Denne type informasjon må gjentas flere ganger for at de skal få utbytte av det, sier hun og legger til:

– En forutsetning for at innvandrere blir selvstendige skattebetalere, som ikke lever på sosialtrygd, er at arbeidsgivere samarbeider godt med kommunene.

Lytt til ressurssterke

Aden, Jama og Aamin har alle et råd til statsråd Sanner for å unngå å gjøre de samme feilene om igjen: Lytt til erfaringene til erfarne og ressurssterke innvandrere.

– Men hva med folk som ikke vil, som unndrar seg kurs og tiltak?

– Det finnes jo alltid noen snyltere, men de kan forsvinne med god tilrettelegging, tydelige krav og tett oppfølging, sier Ubah Aden.