Se for deg at du ligger dypt begravet under tunge snømasser. Det er helt mørkt. Helt stille. Du klarer ikke bevege armer, ben eller hodet. Det eneste du tenker er at du ikke må få panikk. Ikke bruke opp oksygen. Og be en stille bønn om at skredsøkeren virker.

Ingen har mistet livet i snøskred i Norge så langt i vinter. Men en firedobling i antall skred bekymrer lederen for Snøskredvarslingen, Rune Engeset.

– Heldigvis har det ikke vært noen dødsulykker hittil i år, men det er nettopp dette vi er redde for at kan skje i tiden fremover.

Han forklarer at økningen kan skyldes mye snø som trekker mer folk opp i fjellene.

– Mye snø og vind øker skredfaren. Samtidig reiser enda flere enn normalt ut på tur på grunn av de fantastiske snøforholdene i fjellet.

Mange av de 66 skredene har gått på Vestlandet og i Sør-Norge. Nå har Engeset øynene på Nord-Norge, som ikke har opplevd en like snørik vinter som resten av landet.

– Her er snødekket svakt, og når det kommer ny snø oppå dette, er det lett for at det vil gå skred, forteller Engeset. (Lenger ned i saken kan du lese om svake lag.)

90 prosent av skred utløses av mennesker

Å være involvert i snøskred betyr ikke nødvendigvis å bli tatt av skred. Det kan være den som utløser skredet.

I videoen over gir Engeset noen tips til hva man bør tenke på hvis man skulle havne i snøskred, men er likevel klar på dette:

– Det aller viktigste er å unngå snøskred. Det gjør du ved å følge med på skredvarsler på varsom.no. Der finner du ut hva som er problemet i snøen akkurat i dag. Ellers bør man være forsiktig i bratte terreng over 30 grader.

Her ser man starten på et flakskred i Tignes, Frankrike. Brettkjøreren Thomas Kray mistet balansen rett etter at han utløste et flakskred.
Thomas Kray / AP

Svake lag

– Flakskred er farligst, forteller Engeset.

Ved flakskred kollapser et svakt lag nede i snødekket og får et større flak lenger oppe til å løsne. Et svakt lag er kornete snø som kollapser lett. Da vil snødekket som ligger som en dyne over det svake laget, kunne skli ut som et flak.

Løssnøskred er en mindre farlig form for skred, ettersom skredet er mer overfladisk, og det er lettere å styre seg ut av det.

– Her ser man et skred som har løsnet på et svakt lag nede i snødekket, forteller Rune Engeset.
Torbjørn Lundhaug

Ballongsekk?

– Alle som ferdes i fjellet, skal ha med seg spade, søkestang og skredsøker. Ikke minst må de kunne bruke utstyret, forteller Rune Engeset.

I videoen øverst ser vi gjennom hjelmkameraet til brettkjøreren Thomas Kray hvordan en skredballong gjør at han kommer seg helskinnet ut av skredet.

– Når du har en ballong på ryggen, kan det gjøre at du flyter over snømassene og unngår å bli begravet. Men den gir ingen garanti mot å bli begravd og det er viktig ikke ta større sjanser når du bruker ballongsekk.

Kartet viser snøforholdene i dag sammenlignet med hva som er normalt. Jo mørkere blåfargen blir, desto mer unormalt store snømengder er det.
Kart: xgeo.no

Mye snø – nye forhold

I år er det er svært mye snø på Østlandet. Kartet over, levert av Xgeo.no, viser snøforholdene i Norge 8. mars i år.

– Når det er unormalt mye snø, kan forholdene bli annerledes enn man er vant til, for eksempel at snømassene legger seg i andre heng og i andre retninger enn normalt.

Varsom.no skriver at selv om ingen har mistet livet som følge av snøskred så langt i vinter, viser registreringene fra tidligere år at mars og april måned er perioden med flest skredulykker.

Registreringen av snøskred startet opp vinteren 2014-15. En delvis årsak til økningen kan være at folk er blitt flinkere til å rapportere inn skred.

Og lurer du på hvorfor man skal kaste staver i skred? Ski og staver fungerer nemlig som anker og drar deg ned i snøen.

Leder for Snøskredvarslingen, Rune Engeset, forklarer at økningen i antall personer involvert i snøskred kan skyldes mye snø som trekker mer folk opp i fjellene. – Mye snø og vind øker skredfaren. Samtidig reiser enda flere enn normalt ut på tur på grunn av de fantastiske snøforholdene i fjellet.
Synne Søhoel