- Klomsæt må idømmes bot på 24000
Statsadvokat Kristian Jarland mener det var Sigurd Klomsæt eller noen på hans kontor som lekket bilder av Anders Behring Breivik til mediene fredag. 3. februar 2012. -Han bør dømmes til en bot på 24.000 kroner, sa Jarland
Statsadvokat Kristian Jarland mener at tidligere bistandsadvokat Sigurd Klomsæt bør straffes med en bot på 24000 kroner for grov uforstand i tjenesten.
— Lekkasjen er et markant tillitsbrudd. Det rammer advokater generelt. Å levere dette materiale til media har ingen ting med hans oppdrag som bistandsadvokat å gjøre. Det er vanskelig å forstå at det på noen måte ivaretar klientes interesse. Formålet var å lekke materialet, 5500 sider av disse 3000 med vitneavhør i Norges-historiens største straffesak. Klomsæt var gjerningspersonen og den som ga beskjed om at materialet skulle utleveres, sa Jarland.
Statsadvokaten viste til at lekkasjen var en stor belastning for de mange pårørende og berørte i 22.juli-saken og dessuten var til skade for politiets etterforskning. At lekkasjen skjedde til seks mediehus var også graverende, mente Jarland.
I sin prosedyre i Borgarting lagmannsrett gikk statsadvokaten nøye gjennom det som skjedde fredag 3. februar 2012, da nytt materiale skulle utleveres fra Oslo-politiet til de 176 bistandsadvokatene.
CD-en som skulle til bistandsadvokat Sigurd Klomsæt ble hentet på Politihuset av hans sekretær Lisbeth Klomsæt.
— Materialet som havnet i mediene om ettermiddag 3. februar 2012 stammet fra Sigurd Klomsæts CD, sa statsadvokat Jarland.
Jarland viste til at bildene var merket med det nummer som var tildelt Sigurd Klomsæt, og at det var usannsynlig at politifolk eller noen andre skulle ha gjort det, eller at det sensitive materiale skulle ha blitt «hacket» fra den politi-pc som ble brukt til å merke CD-en.
-Meningsløst å påstå at politiet lekket
- Det er ingen holdepunkter for at politioverbetjenten skal ha lekket dette til mediene. Det ville vært en svært grov tjenesteforsømmelse. Det er meget beklagelig at han feilaktig forklarte at pc-en ikke hadde vært på internett. Men har det noen betydning, endrer det bevisene på noen måte, spurte statsadvokaten.
Han mente det var meningsløst å påstå at det er politiet som har lekket bildene av Anders Behring Breivik.
Han brukte beskjeden pressedekning av Klomsætsaken som et tegn på at det var vanskelig for massemediene å skrive om saken.
— Mediene sitter jo på fasiten om hvem som har lekket, sa Jarland.
Statsadvokaten pekte i sin prosedyre på det usannsynlige i at noen uvedkommende skulle ha «hacket» seg inn på politi-pc-en, funnet frem til det aktuelle materialet og så laget bilder med Klomsæts vannmerke på.
Mens aktor i straffesaken i Oslo tingrett mente det var Sigurd Klomsæt som selv fysisk skulle ha sørget for å bringe CD-en eller deler av innholdet videre til journalister, har statsadvokat Kristian Jarland en annen tilnærming. :
-Lekket 5500 sider
— Sigurd Klomsæt er tiltalt for å ha lekket alle de 5500 sidene med saksdokumenter som var på denne CD-en. Og det er han eller noen på hans kontor som har gitt materialet videre til massemediene, presiserte Jarland da ankesaken begynte i Borgarting lagmannsrett sist mandag.
— Det mest nærliggende er at materialet blir kopiert til datamaskinen, derfra til minnepenner som så blir fordelt videre, sa Jarland.
— Sigurd Klomsæt er sjefen med stor S på dette advokatkontoret. Hvis det hadde vært en utro tjener på kontoret, ville vedkommende blitt avskjediget på dagen, det er jeg overbevist om. Det er selvfølgelig Sigurd Klomsæt som har gitt beskjed om at dette materialet skulle leveres ut til de seks mediehusene. Og det er hele CD-en som er lekket, sa Jarland.
Statsadvokaten viste til Klomsæts kontakt med fem journalister den aktuelle dagen - en kontakt politiet fant frem til ved å granske teledata fra Klomsæts telefon.
-De hadde en kontakt langt ut over det vanlige og langt ut over det som skal til for å si «ingen kommentar». Det er et mønster ved at Klomsæt og journalistene etter samtale ringer til Klomsæts advokatfullmektig.
Tilhørerbenkene i lagmannsretten var fullsatt da prosedyrene begynte etter lunsj i dag. Blant tilhørerne har vært politifolk fra Oslo politidistrikts 22.juli-gruppe og etterforskere fra Asker og Bærum politidistrikt, som har hatt ansvaret for etterforskningen mot Klomsæt.
Også sekretariatet for Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advokatbevillingsnemnda har vært tilstede som tilhørere, samt representanter fra Spesialenheten for politisaker.
- Ingen bevis mot Klomsæt
Forsvarer Arvid Sjødin var ikke nådig i sin kritikk av politets fremgangsmåte i saken mot tidligere bistandsadvokat Sigurd Klomsæt:
-Politiet har fra første stund lagt til grunn at Sigurd Klomsæt er skyldig. Av prestisjehensyn har politi og påtalemyndighet gått langt ut over de grenser som er satt for redelig opptreden. Og vi står overfor et politikorps som etterforsker seg selv inn i en siktelse, sa Sjødin.
Kritisk
Forsvareren var ytterst kritisk til det arbeid Oslo-politiet gjorde for å legge en felle for bistandsadvokatene, ved å sette usynlig vannmerke på bilder av Anders Behring Breivik. Han mente også at gratisversjonen av programmet Digimarc ikke er sikker nok.
— Dette ble gjort på en amatørmessig, uprofesjonell og usikker måte. Politioverbetjenten som hadde ansvaret har gitt masse opplysninger som ikke stemmer. Blant annet at pc-en aldri har vært på internett, mens Kripos-rapporten viser det stikk motsatte. Og politimannen satt hjemme med datamaskinen og ikke bak låst dør på kontor i Politihusets 10. etasje, sa Sjødin. Han mente at faren for lekkasje eller «hacking» var stor, og at lekkasjen kan ha skjedd på den måten.
Han viste til at Sigurd Klomsæt var på vei hjem fra Arendal denne dagen, og med en annen advokat i bilen.
– Han ville ikke hatt tid og mulighet til å overleve noe materiale til massemediene. Og datautstyret på kontoret hans ville ikke vært i stand til å overføre dette materialet til andre på den tid som sto til rådighet. Det var heller ingen som gikk inn eller ut av advokatkontoret denne dagen, sa Sjødin.
-Ikke redelig etterforskning
Han mente at politiet i Asker og Bærum ikke har gjort en så grundig etterforskning som de burde ha gjort.
— Etterforskningen har ikke vært redelig. De unnlot å etterforske en rekke ting, selv om vi ba om det. Og da bør de ikke i ettertid komme med spekulasjoner, sa Sjødin.
Han viste til at Klomsæt har vært helt åpen når det gjaldt tilgang til informasjon, med ett unntak; når det gjaldt å avsløre hvem han har som klienter, noe som er forbudt.
- Politiet kastet seg over teledata. Til tross for at lagmannsretten sa nei, at dette var ulovlig, fortsatte politiet å bruke materialet. Og delte det også med Regjeringsadvokaten og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet for å ta fra ham advokatbevillingen, sa Sjødin.
-Har misforstått kildevernet
Han mente at politiet totalt har misforstått pressens håndtering av kildevernet.
— Politiet har trodd at pressen ville komme og fortelle at Klomsæt ikke var kilden, hvis han var uskyldig. De har tatt feil. Vi har jo hørt fra NRK og pressehold at pressen aldri vil bekrefte eller avkrefte hvem som er kilden, sa Sjødin.
- Politiet har laget en situasjon men ikke for å hindre lekkasjer, da kunne de ha advart bistandsadvokatene og dermed ha hindret lekkasjer. Men dette kommer etter at politiet selv er under etterforskning for lekkasjer. Alt som blir etterprøvd, kan det stilles store spørsmål med. Instruksen ble skrevet etter at jobben med CD-ene var gjort. PC-en har vært knyttet til nett, til lagringsmedier og har inneholdt programvare som er en sikkerhetsrisiko med tanke på lekkasje, blant annet Dropbox for å dele filer, sa Sjødin, som mener det er brodne kar i politiets egne rekker.
-Politimann snakket ikke sant
-Politioverbetjenten som hadde ansvaret, snakket ikke sant. Hvorfor lyver han. Jeg vet ikke om han lekket. Men det kan ha vært andre i 22.juli-enheten som har gjort det, sa advokat Sjødin.
-Politiet har ikke gjort dette sikkert nok. Det er blitt en ulykke, sa Sjødin.
Forsvareren mener at det er tatt ut feil tiltale mot Klomsæt i denne saken. Påtalemyndigheten mener Klomsæt har gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten som bistandsadvokat.
-Det aktor beskriver er at Klomsæt skal ha medvirket til at en annen på kontoret utøvet handlingen - lekkasjen. Men straffebestemmelsen om grov uforstand i tjenesten omfatter ikke medvirkning, sa Sjødin.
I en sluttkommentar kom Sigurd Klomsæt inn på politiets etterforskning:
-Hva ville ha skjedd hvis ikke jeg og medhjelpere selv har foretatt etterforskning i denne saken? Politi og påtalemyndighet har ikke gjort den jobb de burde ha gjort. Grunnleggende rettssikkerhetsgarantier og taushetsplikt er blitt krenket både for meg og for mine klienter. Jeg har måttet kjempe i halvannet år for å få undersøkt politiets pc. Det viser seg da at politifolk ikke har snakket sant, sa Klomsæt.
Det er nå tre juridiske dommere og fire meddommere som skal avsi dom i saken.