Norge

Den industrielle revolusjon skjer NÅ

revolusjon-iapQkCEUF2.jpg

En ny, industriell revolusjon feier over oss – uten at de fleste av oss skjønner noe som helst. Det foregår i det stille, men kraften i det som skjer kan bli stor.

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

Solenergi er blitt superbillig. Nå kommer batteriene som kan gjemme solenergi til regnværsdager. Om få år kjøper vi bare elbiler. Gründerne legger klimaløsningene i fanget på oss.

Inntil nylig er solenergi og vindkraft ofte kalt «alternativ» energi – et slags grønt alibi som vil være avhengig av statlige subsidier i overskuelig fremtid. Og finansindustrien ble kalt klimakampens fiende fordi den kun var opptatt av å sikre de enorme verdiene som er investert i kull og olje.

Slik er det ikke lenger. 2013 ble starten på en global endring i hvordan industri og investorene tenker på fremtidens energi og på hvor det er mulig å tjene de store pengene. Hva vil skje i år?

De gamle energikjempene, som har skylden for klimaendringene, skjelver kanskje litt? Kull— og oljegigantene bekymrer seg for fremtiden. Ikke bare for hvor lav oljeprisen kan bli. Men når vil de bli utkonkurrert av solenergi? I USA krever de stans i sol-subsidier, kundene forsvinner nemlig. Og hvor raskt vil markedene konkludere med at verdien av olje- og kullselskapene deres er sterkt overpriset? Med sjokk har energiselskapene sett hvor raskt endringer nå skjer. De store funnene av skifergass i USA har snudd opp ned på landets energisektor. Den mektige kullindustrien har tapt enormt, gass har vunnet og USAs utslipp av klimagasser faller. Hva skjer når de store massene får råd til å kjøpe effektive solceller? Energikilden er jo gratis.

La oss ta noen smakebiter fra viktige hendelser i 2013:

Eller, først er vi nødt til å male fanden på veggen i et lite avsnitt– sånn at vi skal ha virkeligheten klart for oss: I september varslet verdens Meteorologiske organisasjon at fra januar til september hadde 2013 vært blant de varmeste som er målt siden moderne målinger kom i gang i 1850. Selv om det har snødd i Libanon og Kairo og vært rekordkaldt på Sydpolen, har oppvarmingen fortsatt.NASA tror november ble tidenes varmeste. Desember ble helle ikke særlig kald. 2013 kan ende som et av de varmeste år som er målt. Og menneskenes utslipp av klimagasser fortsetter å øke – i 2013 slapp vi ut nesten tre prosent mer enn i 2012. Og Grønlandsisen tiner. Selv om sjøisen i Arktis ikke smeltet like mye i år som årene før, har vanvittige mengder vann rent ut av Grønland. Omtrent like mye som seks ganger Mjøsas volum – tilsvarende 1,2 mm høyere vannstand i verdenshavene.

I årtier har vi ment at det er politikerne som må løse klimakrisen. De har ikke lykkes så langt. Det er smartinger i næringslivet – dels på egen hånd og dels som følge av ordre fra enkelte politiske ledere som driver frem endringene.

Så til de positive smakebitene.

solenergi1-CnOd6nSYcL.jpg

For det første: økt etterspørsel etter fornybar energiOver hele kloden øker etterspørselen etter fornybar energi, og sto i 2011 for 19 prosent av det totale energiforbruket – hvorav omtrent halvparten er tradisjonell biomasseenergi som vedfyring. Det økte kraftig også i 2012 og i fjor, men tallene er ikke klare enda.

Vindkraft har stått for den største økningen i flere år, men etter et kraftig prisfall på utstyret som trengs er sol nå i ferd med å passere. Vi er på vei til en ny virkelighet; Hver enkelt av oss har snart råd til å hente ut den rene, sterke energien i solen som treffer huset vårt.

Fornybar energi sto i 2012 for litt mer enn halvparten av årets nye elproduksjon på kloden. Ved inngangen til 2013 ble ca. 22 prosent av all elektrisitet på kloden produsert med fornybare kilder.

solenergi2-W0VIlIvmEE.jpg

For det andre: nye batterierEt av de store problemene med sol— og vindkraft på den nordlige halvkule er at den største produksjonen ofte skjer til tider på døgnet med lavt forbruk. Et kullkraftverk kan skrus av og på. Det går ikke med solen.

Det forskes intenst på å utvikle batterier som er kraftig nok til å lagre store energimengder.

I begynnelsen av desember startet det amerikanske selskapet SolarCity salg av litiumbatterier som kan kobles til solpaneler på bolighus, kontorbygg og småindustri. Batteriene er utviklet av Tesla Motors som til nå er mest kjent for å ha satt i gang elbil-revolusjonen.

Med slike batterier kan husholdninger og bedrifter med solceller på taket skru av strømtilførselen fra nettet når energiforbruket i samfunnet er størst og prisene høyest, og de har backup klar ved strømbrudd. Om ikke lenge kan vi alle ha super-batterier på loftet eller i kjelleren som vi kan tappe når vi vil.

fossilnedgang-bpu21c4VM6.jpg

For det tredje: solenergi på offensivenInvesteringsbanken UBS skrev nylig i en rapport at de store energiprodusentene i Europa, Nord-Amerika og Australia står foran svært tøffe tider fordi fornybar energi så raskt blir billigere samtidig som energieffektivisering fører til redusert etterspørsel.

Den store energiomveltningen til Angela Merkel, «energiewende», har ført til at hundretusener av tyske hus og bedrifter produserer solenergi på taket. Eierne er garantert fortrinnsrett med å selge denne kraften ut på nettet når de ikke bruker den selv. Dette, i kombinasjon med batterier som gjør at folk kan gjemme strømmen sin og bruke den når prisen på nettet er høyest, vil føre til sterkt fallende profitt for en store kraftprodusentene.

I USA har de store selskapene satt i gang omfattende lobby-press mot myndighetene for å fjerne økonomisk støtte og subsidier av små solcelleanlegg på hustak. Antallet slike anlegg økte med 62 prosent fra 2011 til 2012, og sannsynligvis enda mer i 2013. De store selskapene frykter en dødsspiral: Stadig flere kunder med solenergi dropper å kjøpe kraft fra nettet, selskapene tjener mindre og må skru opp prisene for å betjene sine utgifter, noe som igjen fører til at flere velger sol eller vind. Et nytt anlegg for produksjon av elektrisk strøm fra solen blir nå montert hvert fjerde minutt i USA, men står fortsatt for bare en prosent av landets elproduksjon.

Deutsche Bank skrev i en rapport i høst at i løpet av et par år vil to tredjedeler av verdens solenergiproduksjon være den mest lønnsomme energiproduksjonen på kloden.

Citigroup, en av verdens største investeringsbanker, menersol vil bli billigste energikilde innen 2020.

sol-7H_OopqSh9.jpg

For det fjerde: større investeringerInvesteringene i fornybar energi øker kraftig, og kan i løpet av et par år bli like store som i fossil-industrien. Stadig nye bransjer kaster sine øyne på stadig billigere solkraft. Det amerikanske forsvaret bruker milliarder på å bygge ut solenergi, både på baser, skip og ute i felten. Ikke nødvendigvis for å redde kloden, å bytte ut diesel med sol reduserer nemlig eksplosjonsfaren, men effekten er den samme.

Gigantselskapet Coal India, som står for 80 prosent av kullproduksjonen i landet, har montert sitt første solenergianlegg – av rene økonomiske grunner. Det er billigere å utvinne kull ved hjelp av solkraft enn med kull … Flere nye solanlegg skal i drift ved nye gruver i år.

fossilnedgang2-xpQfbP4SUX.jpg

For det femte: engstelige investorerI oktober skjedde noe helt nytt i finansverden. 70 av verdens største investorer, mange av dem mektige pensjonsfond som tilsammen forvalter ufattelige tre billioner dollar, skrev brev til 45 av verdens største kull-, olje— og elektrisitetsselskaper. De ville vite hvordan selskapene selv ser på hvor sårbare de er for klimaendringer for mulig strengere klimapolitikk. Investorene forlangte detaljerte svar som skal legges frem på årsmøtene tidlig i 2014.

Et av spørsmålene gikk direkte på hvordan oljeselskapene tror de vil klare seg hvis det blir global enighet om å kutte utslippene av klimagasser med 80 prosent innen 2050 – som forskerne har sagt er nødvendig. selskapene er nok litt nervøse, tenkt om pensjonsfondene skroter oljeaksjene som usikre papirer?

IEA-CWbiyXpFXm.jpg

For det sjette: karbonboblenI desember lanserte Bloomberg verdens første store analyseverktøy for å vurdere hvordan store selskaper vil klare seg på børsene hvis det for eksempel blir global enighet om prising av CO2. Ifølge Bloomberg selv er analyseverktøyet allerede tatt i bruk i mange av verdens store investorbanker og miljøer.

Det internasjonale energibyrået (IEA) slo også i år fast at to tredjedeler av klodens fossile energireserver må bli liggende i bakken dersom det politiske målet om maks to graders global oppvarming skal holdes. Etter det er det blitt økende oppmerksomhet om «karbonboblen» på verdens børser. Verdien på olje— og kullselskapene er nemlig delvis basert på reservene selskapene eier. Hvis disse blir umulig å bruke, snakkes det stadig oftere om at selskapene er sterkt overpriset. Derfor er neppe Bloombergs nye verktøy like populært i oljebransjen som blant investorene.

Twitter: @olemathis

Les også

  1. Kollektiv krisevegring

  2. Naken hare myrdet rev