Nobelprisvinneren frykter kaos i norsk forskning
En gruppe forskere foreslår nå at all forskning blir fritt tilgjengelig samtidig som den blir publisert i de dyre, lukkede tidsskriftene.
Tidligere i høst ble den såkalte Plan S lansert av en rekke europeiske forskningsråd og stiftelser.
Den går ut på at de som stiller med forskningspenger vil kreve åpen, gratis og umiddelbar publisering av alle forskningsresultater allerede fra 2020. Dette har utløst en stor debatt i forskningsmiljøene.
– Det er en metode der man forbyr folk å publisere i 97 prosent av topptidsskriftene som finnes i dag. Jeg tror det blir et fullstendig kaos, sier professor og nobelprisvinner Edvard Moser til Aftenposten. Han har tidligere gått kraftig ut mot Plan S i Universitetsavisa ved NTNU.
En forsker som er ferdig med et prosjekt og har skrevet en artikkel, er bare kommet halvveis. Den lange veien mot publisering i et internasjonalt tidsskrift kan ta flere år.
Tidsskriftenes eksperter vurderer stadig nye utkast. Forskernes kamp med tidsskriftene er en viktig del av selve forskningen og tilfører kvalitet.
Vil ikke betale dobbelt
Norske universiteter, høyskoler og institutter betaler årlig rundt 350 millioner kroner for å få tilgang til tidsskriftene.
Denne betalingen vil mange europeisk forskningsråd og stiftelser ha slutt på. De har allerede betalt regningen for forskningen. At det offentlige må betale én gang til for at interesserte skal lese den, ser de på som dobbel betaling.
Forskningsrådene er derfor i ferd med å sette hardt mot hardt. Når Plan S innføres i 2020, må forskere som får penger fra Norges forskningsråd publisere forskningen slik at den umiddelbart blir gratis tilgjengelig.
Publisering i lukkede tidsskrifter blir ikke lenger tillatt for den som vil ha midler fra staten.
BAKGRUNN: Forskere skal over på åpen publisering alt i 2020
Norge uaktuelt for utenlandske forskere
Mange forskere har kommet på banen med sterke protester. De er enig i prinsippet om fri tilgang til forskningen. Alle vil bli lest. Men de frykter at de gode tidsskriftene, med de avgjørende røde pennene, vil forsvinne.
– Det er ikke gjort over natten å bygge opp et nytt kvalitetstidsskrift. Det som står i topptidsskriftene har gått gjennom en langvarig og veldig grundig evaluerings- og forbedringsprosess, sier Moser.
Nobelprisvinneren er bekymret for at Plan S vil føre til at norske forskere blir uaktuelle som samarbeidspartnere.
– For å få en fast forskerjobb, teller det vanvittig mye å ha publisert i tidsskriftene som har hard evalueringsprosess. Hvem ønsker å ta et forskningsopphold i Norge hvis de vet at de ikke får publisert artiklene sine i de kanalene som gir dem jobb senere? spør Moser.
LES OGSÅ: Norsk valg om åpen publisering kan gi jubel i Kina
Foreslår «begge deler»-løsning
Både i Norge og utlandet kommer det nå initiativer for å lage kompromisser.
En stor gruppe norske forskere foreslår en «begge deler»-løsning. Der beholder forskerne adgangen til å publisere fritt i de tradisjonelle tidsskrifter.
– Men vi foreslår at artiklene samtidig blir publisert på åpne plattformer med enkel, gratis tilgang for alle, sier professor Kjetil Storesletten ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Spørsmålet er hvordan tidsskriftene som krever betaling vil reagere på at alt blir åpent tilgjengelig?
– Innenfor økonomi blir alle de beste tidsskriftene utgitt av økonomforeninger eller universiteter. De tillater allerede at forskerne umiddelbart legger ut tidsskriftversjonen av arbeidet sitt, sier Storesletten.
Han tror derfor at forskjellen for dem blir relativt liten.
– Det nye kan bli at den åpne publiseringen i noen tilfeller flyttes fra forskerens hjemmeside og over på nye fellesplattformer. I Storbritannia har slike felles plattformer fungert godt i flere år, sier han.
DEBATT: «Ja til moderat plan for åpen tilgang til forskningsresultater»
Åpen holdning i forskningsrådet
Administrerende direktør John-Arne Røttingen i Norges forskningsråd synes forslaget om «begge deler»-publisering er et relevant innspill.
Han leder en europeisk gruppe som skal lage en veileder for hvordan åpen tilgang til forskningen skal gjennomføres.
– Vi vil blant annet se på en ordning som betyr åpen publisering i tilgjengelige og søkbare arkiver og publisering i de tradisjonelle tidsskriftene samtidig, sier han.
Også han mener det er viktig å opprettholde et system med forskere som vurderer andre forskeres utkast til artikler, slik tidsskriftene nå har det.
Røttingen skal frem mot jul ha dialogmøter med forskningsmiljøene i de største universitetsbyene. I den forbindelse ber Forskningsrådet om innspill på gjennomføringen av planen. Røttingen understreker til Universitetsavisa at dette ikke er en høring om selve Plan S.
Professor Moser er også for åpen publisering. Han har tro på en mellomløsning der det fortsatt blir lov å publisere i abonnementstidsskriftene så lenge artiklene også publiseres åpent samtidig.
– Forslag om at artikler blir umiddelbart tilgjengeliggjort, tror jeg blir en bra løsning, sier han.
Oppdatering 18.november: Vi siterte først nettavisen Khrono på at Forskningsrådet har snudd, og likevel vil sende Plan S ut på høring. Dette har Røttingen senere dementert i Universitetsavisa, og vi har rettet dette i siste avsnitt.
