I 1608 var London verdens største havneby. Med elven igjenfrosset og havnen stengt på grunn av den strenge vinteren, ble mange handelsfolk påført store tap. Samtidig gikk alle lokale fergemenn arbeidsløse. Til daglig førte de folk og varer på elven og mellom elvebreddene. Så hva skal man gjøre?

Tittelarket fra en bok om blant annet den strenge vinteren i London 1608, trykket samme år. Gamle London Bridge sees t.v. Mulig opphavsmann Thomas Dekker (1572-1632).
HOUGHTON LIBRARY/WIKIPEDIA COMMONS

Fergemennene tok nå initiativ til å organisere byens første marked – Frost Fair – på elveisen. Alle som ville sette opp sine boder og selge varer og tjenester, måtte betale leie til dem.Og dermed kunne de også tjene penger på frakt. Mange satte meier eller hjul under båtene sine og trakk passasjerer og gods på isen. Men allerede i 1309 arrangerte man underholdning på isen for første gang, i form av en harejakt med hunder. Ved samme anledning brant man også bål.

26 ganger mellom 1309 og 1814 frøs Themsen igjen. Verst var det vinteren 1683–1684. Da var elven igjenfrosset i to måneder. Elveisen ble målt til 28 centimeters tykkelse i hjertet av London.

Kongelige på isen

Konger og dronninger tok raskt til byens nye element. I 1536 reiste Henrik VIII på isen med hest og slede fra sentrale London til Greenwich. Elisabeth I spaserte på isen i 1564 og skjøt angivelig også på blink der. Charles II handlet fra noen av salgsbodene på ismarkedet i 1683-84.

Angivelig kjøpte kongen et souvenirkort med navnet sitt og datoen på sammen med en tekst som fortalte at kortet var trykket på isen. Det var en trykker ved navn Croom som hadde kommet på denne forretningsideen – som ga ham en inntekt på fem pund pr. dag, ti ganger mer enn en arbeiders ukelønn.

Stikk fra ismarkedet på Themsen i 1683-84, da kong Charles II angivelig kjøpte et souvenirkort trykket på isen under sitt besøk til markedet.
WIKIMEDIA COMMONS

Londons elveis innbød også til opptreden av gjøglere og tryllekunstnere, og det var dukketeater og kappløp av ulikt slag. På 1700-tallet kom karuseller. Et særlig populært innslag var oksekamp, såkalt bull-baiting . En okse ble tjoret med en lenke til en stang på isen. Deretter lot man hunder angripe og bite oksen til den lå nede. Hunderasen kalt bulldog ble avlet frem til nettopp dette.

Selvsagt nøt londonerne både fast og flytende føde på isen. Man grillet hele okser, tyllet i seg gin fra midlertidige puber og spiste pepperkaker. En tegning datert 1684 viser dessuten bowling, sledefart og jakt på en rev. Dansetilstelninger var også populært.Vinterkulden hadde imidlertid sin pris. I parkene kreperte hjort og rådyr. Fugler, fisk og planter bukket under. Og fyringsved ble så kostbar at mange fattige frøs ihjel. Kirker organiserte ekstraordinære kollekter.

Se video: Det var liv og røre på ismarkedene, forteller Georgina Young ved Museum of London

Flere døde da isen brått forsvant

Londons ismarkeder var ofte kortvarige. Noen ganger kom vind og varmegrader så raskt at folk og fe hurtig måtte komme seg inn til elvebredden mens isen gikk i oppløsning bak dem. I 1789 smeltet isen så hurtig at drivende isflak dro løs et skip som var fortøyd til et vertshus langs elvebredden. Kraften av skipet i bevegelse var så stor at hele vertshuset ble revet ned, og fem mennesker døde da de fikk bygningen over seg.

Sterk drikk og svindlere

I 1814, mens Napoleon-krigene gikk mot slutten og George III satt på tronen, var telt og boder pyntet med patriotiske flagg og slagord under det som skulle bli Londons siste ismarked, fra 1. til 5. februar. Det ble servert en særlig kraftig gin kalt Old Tom. En øltype med mye krydder het Old Mum. Og de midlertidige pubene fikk mange fargerike navn. En het The City of Moscow i anledning de vinterlige forholdene. Mange av drukkenboltene endte opp i seilduksteltene satt opp rundt om på isen. Andre ble lurt trill rundt av svindlere som drev med ulovlig spill i folkemengden.

Koner solgte varme epler som lå under et håndkle i en kurv de bar på hodet. Slaktere stekte oksekjøtt. De kom gjerne fra de samme familiene som hadde vært slaktere i generasjoner og som hadde vært ute på isen tidligere.

Denne graveringen, laget av Richard Kindersley, er plassert i en undergang ved Southwark i London til minne om da Themsen frøs igjen.
MIKE PEEL/WIKIMEDIA COMMONS, CC A-S-A LICENCE, http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Southwark_engraving_about_the_River_Thames_frost_fairs_1.jpg?uselang=n

Dette året ble en elefant ført over islagte Themsen ved siden av Blackfriars Bridge. Samtidig utga en trykker boken Frostiana – 124 sider om Themsen i frosset tilstand. Hele boken ble skriftsatt og trykket i en midlertidig bod ute på isen. Det sies at ti trykkeripresser som produserte alt fra souvenirkort til noteark for populærmusikk var i sving på isen det året.

Ny bro gjorde forskjell

Ikke alle ganger Themsen frøs igjen var isen sterk nok til å arrangere marked. Men seks ganger var den det: vintrene 1608, 1683-84, 1716, 1739-40, 1789 og 1814. I årene etter 1814 ble vintrene mildere.

I tidligere tider var Themsen både bredere og rant saktere, noe som bidro til at elven frøs igjen. Men i dag mener eksperter at det primært var gamle London Bridge som var hovedårsaken til at Themsen frøs igjen.

Den gamle broen, med bebyggelse i form av boliger og butikker oppå selve broen, en egen offisiell bydel, hadde hatt 19 åpninger mellom 20 brokar. For å beskytte brokarene, bygget man dem inn med tømmerstokker. Over tid ble beskyttelsen utvidet, noe som medførte at elven fløt gjennom stadig mindre åpninger med desto sterkere strøm mellom brokarene. Når store isflak kom drivende, ble åpningene ofte blokkert. London Bridge ble i praksis en demning.

London Bridge ble som en demning på grunn av konstruksjonen.
THE AMERICAN CYCLOPÆDIA/WIKIMEDIA COMMONS

I 1831 sto en ny London Bridge ferdig med bare fem, og mye større, åpninger, noe som gjorde at tidevannet beveget seg mer uhindret. Saltvann trengte lettere lenger inn i elveløpet, og vannet fikk et lavere frysepunkt. Selv da vintertemperaturen falt ned til minus 20 under den ekstraordinært kalde vinteren i 1895, frøs ikke Themsen igjen. I løpet av 1800-tallet ble også elvebreddene bebygget, noe som gjorde elven smalere og følgelig ga tidevannet større hastighet. Alt dette reduserte sjansene for at Themsen skulle fryse til.To hundreår har passert siden londonerne fikk oppleve sitt siste ismarked på Themsen. Museum of London sitter med ett av minnene fra den gang – et originalt stykke opprinnelig myk og høy pepperkake kjøpt på markedet i 1814. Men den er neppe spiselig.

Les også:

Her gikk veien til London for 2000 år siden

Vilt, vakkert og vanvittig kaldt

Akerselva gjorde Oslo til byen den er i dag