Norge

– Vi kan ikke la oss presse til å betale urimelig mye for kreftlegemidler

– Vi er på vei inn i et todelt helsevesen. De som har penger og forsikring får behandlingen, men de som ikke har det har ikke samme mulighet. Da blir det til slutt et todelt helsevesen, sier Olaug Bollestad, KrF.

30 pasienter kjøper kreftmedisiner og behandling fra det private fordi det offentlige synes behandlingen er for kostbar.

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

De fleste helsepolitikerne er bekymret for det todelte helsevesenet. Men Bent Høie kan ikke love alle behandling selv om det finnes på markedet.

Dette er bakgrunnen:

Les også

Flere betaler for dyre kreftmedisiner privat

30 pasienter betaler for kreftbehandling ved Aleris, fordi det offentlige ikke tilbud behandlingen. En av dem er Jan Langvik som har god effekt av kreftbehandlingen har gjennomgår ved kreftsenteret.

Audun Lysbakken, SV Foto: Larsen, Håkon Mosvold

De fleste helsepolitikere Aftenposten snakker med er bekymret for todelingen.

— Når enkeltmenneskers mulighet til å leve lenger avhenger så direkte av lommeboken som dette, så er det klart at vi ser begynnelsen på en todeling av helsevesenet. Jeg skjønner godt at folk som kan betale gjør det, men det vi ser er jo en situasjon som er urettferdig for dem som ikke klarer å betale, sier Audun Lysbakken.

Kjersti Toppe, Sp. Foto: Rolf Øhman

Sps Kjersti Toppe sier dette er starten på et todelt helsevesen, og at det er en uakseptabel situasjon.

Det undergraver tilliten til det offentlige helsevesenet. Det finnes nå et helsevesen på "utsiden" av det offentlige som gir deg nødvendig behandling, og slik vil behandling være avhengig av hvilken sosial status man har, og forsterke sosiale helseforskjeller, sier Toppe.

Ketil Kjenseth (V)

Ketil Kjenseth, V, sier omfanget så langt er lite.

— Et todelt helsevesen er ikke noe vi skal strebe etter . Jo mer persontilpasset medisin og behandling som utvikles, jo viktigere er det at systemet fungerer – for alle.

Torgeir Micaelsen (Ap)

Også Torgeir Micaelsen, AP, er bekymret.

— Jeg synes dette er svært utfordrende og rokker ved grunntanken til den norske helsetjenesten.

Bent Høie (H), helseminister. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

Helseminister Bent Høie (H) har stor medfølelse for pasienter og pårørende som er i samme situasjon som Jan Langvik.

— Men at Norge er i en økonomisk posisjon som gjør det mulig for oss å satse offensivt på helse og tilby befolkningen et godt helsetilbud, betyr ikke at vi skal la oss presse til å betale urimelig mye for nye og dyre kreftlegemidler. Det må være en sammenheng mellom prisen som forlanges og dokumentert nytte.

— Det skal sikre likebehandling og at vi ikke får en todelt helsetjeneste. De aller fleste nye metodene er godkjent og tatt i bruk.

- Eksisterer det ikke allerede et todelt helsevesen når de med midler eller forsikring kan behandles privat?

— Vi ønsker å tilby ny metoder og legemidler så raskt som mulig i det offentlige, slik at pasientene får tilgang uavhengig av diagnose og betalingsevne. Så vil det alltid være noen som velger å kjøpe helsetjenester privat, reise til utlandet for behandling eller kjøper helseforsikringer.

Høie sier han vil jobbe for at det offentlig gir et best mulig og likeverdig behandlingstilbud til en akseptabel pris, og at tiden det tar å ta beslutninger blir så kort som mulig.

— Det har både vi og industrien et ansvar for. Rundt halve tiden det tar en knyttet til å få tilstrekkelig og riktig dokumentasjon fra industrien. Vi har bevilget mer penger til Legemiddelverket for at de skal øke sin behandlingskapasitet.

- Vil dere etablere et fond slik at pasienter kan få behandling via dette mens Beslutningsrådet vurderer om medisinen skal innføres til Norge?

— Et fond endrer ikke dette. Det er de samme pengene som skal brukes på helse. Erfaringene fra Storbritannia er at et slikt fond ikke er bærekraftig, og at de har måttet betale mer enn de ellers ville ha gjort for de samme medisinene. En konsekvens av dette har vært høyere fortjeneste for industrien, men ikke mer helse for befolkningen. Det er problematisk å opprette et fond som tilgodeser én pasientgruppe. Vi vet at det samme ønsket om rask tilgang til ny behandling gjelder mange pasientgrupper. Vi må bruke ressursene i helsetjenesten på de anbefalte behandlingsmetodene.

- Er det ikke urimelig i et land som Norge at betalingsvilje bestemmer hva slags behandling du får?

— Dersom vi skulle gi refusjon for private kjøp, ville det vært en indirekte subsidiering av legemidler som staten ikke har besluttet om skal tas i bruk. Vi kan ikke ha et system der pasientens evne til å betale for dyre legemidler, skal være utslagsgivende for tilgangen til offentlig betalte legemidler. En slik tilnærming vil bryte med prinsippet om likeverdig tilgang til legemidler.

Aps Torgeir Micaelsen sier det ikke finnes enkle løsninger på problemet, men han mener regjeringen kan gjøre mer enn i dag.

— Hovedsvaret handler om å få kontroll med legemiddelindustriens uanstendige priser . Derforbør Høie ta initiativet til et nordisk/europeisk toppmøte om kreftlegemidler hvor Norge kan ta internasjonalt lederskap i dette spørsmålet som nå rir mange land. I tillegg må Høie fremme konkrete forslag til å få ned behandlingstiden helsemyndighetene og selskapene bruker på forhandlinger og godkjenninger og sykehusøkonomien må styrkes.

Kjersti Toppe mener løsningen er at det offentlige må kunne tilby anerkjente medikament som vi vet har medisinsk effekt. - Beslutningsforum må gjennomgås, jeg mener hele ordningen er skrøpelig, og medikamentet bør bli gitt i det offentlige i ventetiden.

Kari Kjønaas Kjos, Frp Foto: Braastad, Audun

Kari Kjønaas Kjos, Frp, sier situasjonen med 30 pasienter hos Aleris ikke beskriver et todelt helsevesen.

— Det beskriver en situasjon som har vært der i årevis . Det har alltid vært et ønske om en behandling innenfor mange diagnoser og plager, som ikke det offentlige gir. Derfor betaler mange av egen lomme enten ved å reise til utlandet, eller hos alternative behandlere, eller hos private.

- Er dette en situasjon vi må leve med?

— Det tror jeg nok, rett og slett fordi nye behandlingsmetoder og nye medisiner kommer på markedet i jevn strøm. Det betyr at ulike land vil velge ulike ting og i ulik rekkefølge. Det vil alltid være mulighet til å finne noe annet utenfor det offentlige helsevesen.

Klinikkleder. Kreftavdelingen OUS, Sigbjørn Smeland, mener at hovedproblemet er prissettingen fra legemiddelselskapene.

Klinikkleder Sigbjørn Smeland, OUS. Foto: Stig B.Hansen

— Det skaper forskjell i tilgjengelighet som er ugrei i Norge, og et stort problem i mange land. Blant annet i USA der det er en stor mobilisering blant kreftleger mot farmasøytisk industri og prissettingen som er bestemt av hvor mye "markedet vil betale", sier klinikklederen.

Han har sett eksempler på 10-dobling av prisen på legemidler som har fått nye og effektive indikasjoner.

— Betalingsevnen for enkeltpasienter er derfor blitt viktig i forhold til overlevelse av kreft i USA – heldigvis er vi ikke der i Norge på samme måte, sier klinikkleder Smeland.

Han synes tiden fra et medikament har fått markedsføringstillatelse til behandling i beslutningsforum er for lang.

— Det er klart at det er et problem med ulikheter i behandling, men kritikken mot dette må først og fremst rettes mot industrien og de altfor høye prisene og som treffer pasienter i andre land enn i Norge langt sterkere.

  1. Les også

    Brystkreftmedisinen Perjeta innføres i norske sykehus

  2. Les også

    Lungekreftmedisin får nei