Før 1935 var hjerteinfarkt en nokså sjelden sykdom i Norge. Men i løpet av et tiår eksploderte forekomsten:

På midten av 1970-tallet døde hver fjerde norske mann av hjertesykdom før han ble 75 år. I Europa hadde bare Nederland flere hjerteinfarkt enn oss. Så begynte dødeligheten å falle, nesten like raskt som den hadde steget.

Hva skjedde?

Nøyaktig 200 år etter at det medisinske fakultet ble opprettet i Norge, har vi fortsatt ingen enkel forklaring på mysteriet.

0404WEBhjertesykdom-TVzTYLqR80.jpg
Anne Gjertsen

TransfettMye av ansvaret for den dramatiske forekomsten av hjerteinfarkt kan tillegges vår egen fiskeriindustri, mener professor i medisin, Dag Thelle. For gjennom fiskeindustrien ble det produsert store mengder transfett – som senere viste seg å være svært helseskadelig.

— I disse årene ble dette industriproduktet brukt i norsk margarin som inngikk i en lang rekke matvarer. Ingen andre land brukte så mye transfett i maten som vi, sier Thelle.

Først utpå 1980-tallet begynte antall hjerteinfarkt å synke. Nå hadde man oppdaget at også kvinner er i stand til å få infarkt – det opptrer bare 10 år senere i livet enn hos menn. Røyking var i stor grad en forklaring på dette. Men nå var fett kommet i søkelyset, og Statens ernæringsråd gikk ut og advarte mot alle typer fett – inkludert melk og melkeprodukter.

— Jeg satt selv i rådet da, og må med dagens kunnskap si at vi nok overdrev betydningen av meierifettet. Hvilken rolle dette spiller for forekomsten av hjertesykdom, er faktisk fortsatt uavklart. Kanskje kan visse meieriprodukter som ost og yoghurt tvert imot ha en positiv effekt. Her trenger vi mer forskning, sier Thelle.

0404WEBhjertet-_6VTj_c52v.jpg
Anne Gjertsen

Rask endringI dag tror forskerne at et tidlig symptom på at noe kan skje – avleiringer i karveggene – er en slags betennelsesreaksjon og ikke bare dødt plakk. På et eller annet tidspunkt kan en slik «kvise» i blodårene sprekke, og da kan katastrofen skje raskt. Innholdet i plakket tetter igjen kransarteriene rundt hjertet, og vi har et infarkt.

— Det er overraskende å se hvor raskt et hjerteinfarkt kan utvikle seg, men også hvor raskt man kan redusere risikoen for å få et infarkt ved å endre livsstil. Bare i løpet av 3–4 år kan man reversere tilbake til utgangspunktet, sier Thelle.

Risikofaktorer som i dag bidrar til å utvikle hjertesykdom er de samme for kvinner og menn:

  • Røyking
  • Overvekt
  • Fysisk passivitet
  • Mettet fett
  • Kolesterol
  • Diabetes type II
  • Blodtrykk
  • Ensidig kosthold Men spesielt røyking har vist seg å være en langt viktigere risikofaktor for kvinner enn for menn.

Symptomer

Symptomene på at et akutt hjerteinfarkt er underveis kan ofte være utydelige. Bare 70 prosent – av både kvinner og menn – får typiske, sterke brystsmerter, forteller Maja-Lisa Løchen, professor ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

— Ofte kan et infarkt, spesielt hos kvinner, arte seg mer som en generell sykdomsfølelse med kvalme, tretthet, smerter mellom skulderbladene – og kanskje litt tungpustethet. Kvinner vil også kunne oppleve smerter i hals, nakke eller kjeve. Slike symptomer vil lett kunne mistolkes, sier Løchen.

I 1974 døde 25 av 100 kvinner av sitt første hjerteinfarkt i Norge. I 2004 var dette redusert til drøyt 10 av 100, opplyser hun.

Nyere forskning viser også at det kan være vanskelig å påvise selve infarktet hos en kvinne, sier professor Ingrid Os ved Universitetet i Oslo:

Usynlig på røntgen

— Et hjerteinfarkt vil ofte gi mindre forsnevringer i de store kransårer hos kvinner enn hos menn. De får i stedet funksjonsforstyrrelser i de aller minste blodkarene i hjertemuskulaturen – noe som ikke vises på røntgen.

Dette kan også være en forklaring på at kvinner ofte utvikler andre symptomer enn menn når et infarkt er på vei, mener hun.

— Det hersker fortsatt den oppfatning at kvinner ikke kan rammes av hjerte og karsykdom, selv om nærmere halvparten av kvinnene vil bli rammet på en eller annen måte. Dette bidrar nok til at det ikke har vært mer fokus på forebygging av hjertesykdom hos kvinner, mener professor Ingrid Os ved Universitetet i Oslo.

Kosthold og behandling

Fete sauser med mettet fett og transfett er de siste årene i stor grad blitt byttet ut med et middelhavskosthold med mindre mettet fett, mer olivenolje, fukt og grønt – og et glass rødvin – også på norske middagsbord. Dette har utvilsomt bidratt til å redusere hjertesykdom blant nordmenn, er forskerne enige om.

I 2008 klarte Norge å komme ned på en åttende plass i Europa over dødelighet av hjerteinfarkt. Frankrike var best.

Men den positive utviklingen skyldes også bedre behandling og medisiner, påpeker hjertespesialist Steinar Madsen i Legemiddelverket.

— Kosthold kan forklare 50–60 prosent av reduksjonen av for tidlig hjertedød, bedre behandling kan ta æren for 40 prosent, fremholder han.

Spesielt gjelder dette bypassoperasjoner, blokkering av trange årer, kolesterolsenkende og blodfortynnende medikamenter – som for eksempel blodplatehemmende Albyl E.

Ikke effekt

Vi nordmenn sverger også til tilskudd av tran og omega-3 for å forebygge hjertesykdom. Men dette har ingen ting for seg, mener Steinar Madsen. Han viser til flere nyere studier på dette, blant annet publisert i Journal of The American Medical Association (JAMA).

— At vi trenger å få i oss fisk og disse fettsyrene, er det vel liten tvil om – men da i naturlige mengder gjennom maten. Som ekstra tilskudd har de ikke effekt, sier Madsen.

Dette er industrielt transfett:

  • Transfett dannes når flytende fiske- eller planteoljer gjennomgår delvis herding gjennom høy temperatur, høyt trykk og hydrogengass.
  • Brukes for å lage margariner med fast konsistens, og finnes i en rekke matvarer som bakevarer og sauser.
  • I herdingsprosessen endrer fettmolekylene form, og oppfører seg annerledes i kroppen.
  • Transfett bidrar blant annet til øket kolesterol, betennelsesreaksjoner og forkalking i årene.

Disse matvarene har tradisjonelt inneholdt følgende mengder transfett.

Gram transfettsyrer pr.100 gram fett:

  • Tørre kaker og kjeks, 10 gram
  • Pommes frites, 10 gram
  • Wienerbakst, 5 gram
  • Ost, 4 gram
  • Panert fisk (eks. fiskepinner), 4 gram Etter dagens lovgivning vil altså alle disse mengdene være ulovlige.
  • Melk, fløte, 4 gram
  • Smør, 4 gram Men her er det hovedsakelig snakk om naturlige forekomster av transfett, som ikke har kjente helseskadelige effekter.

Tidligere var supper og sauser i pulverform blant verstingene med opptil 40 gram transfettsyrer pr. 100 gram fett.

Fra 2004 ble fettråstoffet forandret slik at den antatt største andelen pulverprodukter produsert i Norge inneholder mindre enn 2 gram transfettsyrer.

Kilde: Tidsskrift for den norske lægeforening, om transfett i norsk kosthold

Les også: