Norge

Frykter forskjellsbehandling av tidligere barnevernsbarn – vil ha gjennomgang av ordningene

KrF foreslår å gjennomgå oppreisningsordningene for tidligere barnevernsbarn som har lidd overlast. – Vi har sett eksempler på forskjellsbehandling, sier Olaug V. Bollestad (KrF).

– Det er ofte tilfeldig hvordan erstatningsordningene slår ut i dag. Noen får mer og noen får mindre selv om de har vært utsatt for det samme, sier Olaug V. Bollestad (KrF) Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Fredag skrev Aftenposten at 220 tidligere barnevernsbarn har fått utbetalt i underkant av 120 millioner kroner i den nye runden med oppreisningsvederlag i Oslo kommune, som nå nærmer seg slutten.

I forrige runde, som ble avsluttet for ti år, siden fikk 944 søkere innvilget vederlag på tilsammen 562 millioner kroner.

Ordningen gjelder dem som har vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep under Oslo kommunes omsorg før 1993.

To tidligere barnevernsbarn som har fått oppreisningsvederlag fortalte i A-magasinet fredag om sine vonde erfaringer som barnehjemsbarn under Oslo barneverns omsorg.

Odd Magne Kåsastul Krieger var seks år da han ble plassert på Montebello barnehjem i Vestfold. Han forteller om at han ble slått, dratt etter håret og stengt inne i et mørkt kott.

Odd Magne Kåsastul Krieger (51) tilbake ved huset som en gang var Montebello barnehjem. Det tok 40 år før han orket å fortelle hva han ble utsatt for her. Foto: Tor G. Stenersen

Ann-Lise Ekeberg kom på Frydenberg barnehjem da hun var 13. Hun er tilkjent erstatning på 500.000 fra vederlagsutvalget for å ha blitt utsatt for overgrep fra en ansatt.

  • Les hele saken her: De har fått samfunnets uforbeholdne unnskyldning

Stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold fra KrF foreslo rett før påske en gjennomgang av oppreisningsordningene for tidligere barnevernsbarn. Representantforslaget er nå til behandling i justiskomiteen.

De mener det er nødvendig for å avdekke forskjellsbehandling av enkeltpersoner og grupper.

Har fått bekymringsmeldinger

– Vi har fått flere bekymringsmeldinger og sett eksempler på saker der enkeltpersoner forskjellsbehandles, sier Olaug V. Bollestad (KrF).

De ønsker gjennomgang av både Stortingets egen oppreisningsordning og de kommunale og fylkeskommunale ordningene.

– Det er ofte tilfeldig hvordan erstatningsordningene slår ut i dag. Noen får mer og noen får mindre, selv om de har vært utsatt for det samme. Det er forskjeller både innad i kommunen og mellom kommuner, sier hun.

– Det er svært uheldig, fordi opplevelsen av rettferdig behandling er selve hensikten med alle rettferdsvederlagsordningene.

– Skal ikke være ekstrabelastning

Hun påpeker at mange kommuner forholder seg til minstesatsene som ikke har vært justert på lenge.

Bollestad er opptatt av at tidligere barnevernsbarn ikke må føle det som en ekstra belastning å søke om vederlag.

– Vi som politikere må ta inn over oss at en tapt barndom er tapt for alltid, den kan ikke erstattes. Noen blir godt voksne før de for alvor merker på kroppen hvordan overgrep og omsorgssvikt i barndommen slår ut, sier hun.

– Når vi som samfunn ikke har greid å ivareta de aller svakeste barna, må vi være klare til å gi dem en håndsrekning som voksne. Vi skal ikke gjøre det vanskeligere for dem, sier hun.

Generalsekretær i Stiftelsen Rettferd for tapere, Tor Bernhard Slaathaug, mener muligheten til å søke om oppreising må gjøres til en permanent ordning.

Kjemper for «internatbarna» og «sanatoriebarna»

Stiftelsen Rettferd for taperne støtter forslaget om en helhetlig gjennomgang av offentlige oppreisningsordninger, blant annet for å se om det finnes andre grupper som bør være omfattet av disse ordningene.

Eksempler på dette er samiske elever med vonde erfaringer fra norske internatskoler i samiske områder, de såkalte «internatbarna». Det samme gjelder «sanatoriebarna:» Barn som ble behandlet for tuberkulose ved Kysthospitalet i Tromsø på 1950-tallet. Noen har fortalt om grove overgrep og omsorgssvikt. Ingen av disse gruppene har hittil oppnådd å få rettferdsvederlag.

Vil ha ordning uten søknadsfrist

– Oslo kommune skal ha honnør for at de gjenåpnet vederlagsordningen sin, men vi mener disse ordningene bør bli permanente – ikke tidsavgrenset med søknadsfrister, sier generalsekretær Tor Bernhard Slaathaug i stiftelsen Rettferd for taperne.

Han understreker at dette dreier seg om personer som ofte sliter med mange utfordringer etter en ødelagt barndom, som tapt skolegang.

– Da er du ikke alltid godt rustet til å ta opp kampen for deg selv, og mange har ofte ikke tilgang til viktig informasjon. Derfor er jeg helt sikker på at det også denne gang vil melde seg folk som ikke har fått med seg muligheten for å søke om vederlag innen fristen, sier han.

– Vi vil hele tiden oppleve at kommuner svikter i å gi barn nødvendig hjelp i oppveksten, dette vil ikke stoppe noen gang. Da bør man ha slike ordninger på plass, ikke ta et skippertak hvert 20. år, påpeker Slaathaug.

Les mer om

  1. Overgrep
  2. Barnevern
  3. Oslo kommune