Norge

Kometen ISON brakk i småbiter

Biter av kometen ISON er observert etter nærkontakten med solen torsdag ettermiddag og kveld.

  • Terje Avner

Det man håpet skulle bli "århundrets lysshow" blir ikke noe av. Kometkjernen på 5-7 km synes å ha brukket opp i småbiter, selv om mye tyder på at deler av den er observert etter passeringen.

ISON passerte bare drøyt en million kilometer fra solen og har opplevd en overflatetemperatur på over 2000 grader.

Langtur

ISON har reist gjennom rommet i minst en million år, og da den ble oppdaget 21. september i 2012 av astronomene Vitali Nevski og Artyom Novichonok, vitnet den om noe stort.

I multimediegrafikken nedenfor kan du via menyen klikke frem en animert modell av ISONs bane og få mer informasjon om dens utvikling. Mens videoen over er klippet fra et program på National geographic torsdag kveld viet denne kometen.

Men kometer har et frynsete rykte.

Hvis noen skulle finne på å spå deg en kometkarrière, vær på vakt! Kometer har en stygg tendens til å vandre frosne og ensomme gjennom livet, for så å sprekke som troll for solen. Ingen heder, ingen beundring – oppskrytt!

Skitten snøball

Det kan synes som vi er harde mot disse langfarende himmelstormerne. Men vit da at astronomene ikke akkurat er ærbødige i sine omtaler, de heller.

Kometer er som katter. De har haler og de gjør akkurat som de vil, har astronom David. H. Levy uttalt. Han er ingen hvem som helst, men mannen som oppdaget kometen Shoemaker-Levy 9 som kolliderte med Jupiter i 1994. Og det var en begivenhet!

Andre omtaler rett og slett kometene som skitne snøballer. Og det er det de er.

En komet er nemlig en samling av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km i utstrekning. Ikke akkurat noen kosmiske kjemper.

Halens magi

Hva er det da som gjør kometene så spesielle? Jo, det er den tidligere omtalte halen. Som ikke er annet enn bittesmå partikler av støv og is, men den kan gnistre over himmelhvelvingen som et St. Hans-bål i sommernatten.

Kometer er som katter. De har haler og de gjør akkurat som de vil. David. H. Levy, astronom.

Det er solens skyld. Når kometen nærmer seg den hete stjernen vår, varmes is og gasser i kjernen opp og drar med støvpartikler i en sky som skyves ut i rommet av trykket og «vinden» fra solen.

Halen kan bli en million kilometer lang og spre seg ut som en vifte.

Halleys komet ble sett og analysert før William Erobrerens tokt mot England i 1066. Den ble også avbildet i det berømte Bayeux-teppet som skildrer toktet.

BudbringerOg det var nettopp et slikt syn som fikk folk på begge sider av Den engelske kanal til å stirre mot himmelen i 1066. Himmelobjektet de så lyste fire ganger sterkere enn Venus.

Var det et tegn? Og hva varslet den i så fall?

På fransk side var William Erobreren i ferd med å forberede sitt dristige krigstokt mot engelskmennene. At en komet viste seg, ble tatt med i betraktningene.

I dag kan du se den i det berømte Bayeux-teppet som skildrer toktet. For William skulle det vise seg å være et godt varsel. Han seiret og la landet under seg. For den engelske kongen, Harold II, ble utfallet et helt annet. Han døde i kampen.

Betlehemsstjernen?

Kometen fra 1066 skulle vise seg å bli selve nøkkelen i mysteriet om disse forunderlige romfarerne.

Astronomen og matematikeren Edmond Halley (1656 – 1742) studerte tidligere kometer og fant et mønster som han mente måtte bety at flere av passeringene måtte være en og samme komet. Og ganske riktig. Kometen dukket opp igjen i 1758. Halley rakk ikke å se det selv, men den skulle få hans navn.

Halleys komet er en såkalt periodisk komet som i sin bane nærmer seg solen med et intervall på 75 til 76 år. Når man først innså dette, kunne man koble kinesiske observasjoner helt tilbake fra 240 år før Kristus mot kometen.

Noen astronomer har også foreslått at det nettopp var Halleys komet som ved passeringen i år 12 før Kristus var opphavet til Bibelens fortelling om Betlehemstjernen.

Da Halleys komet dukket opp i 1910, ble det anløp til panikk. Lure forretningsmenn solgte anti-komet-piller for en dollar stykke.

Panikk og anti-komet-pillerI 1910 var Halleys komet tilbake. Også denne gang skulle det få følger.

For første gang kunne observatørene brukte fotografiapparatet til å forevige den. Men for første gang skulle den også observeres med spektroskop slik at man kunne registrere kometens gasser.

Det ble en livat forestilling!

Halleys komet var nemlig så nær oss at Jorden passerte gjennom halen. Og da astronomene konkluderte med at noen av gassene kunne være giftige, brøt det ut panikk. Driftige selgere slo mynt på stemningen og solgte både anti-komet-piller og anti-komet-paraplyer. I tillegg gikk salget av gassmasker til værs.

Ikke rart at vi som ventet på Halley i 1986 hadde forventninger! Det kunne blitt moro, men det ble en skuffelse. Passeringen ble kanskje den minst gunstige for observasjoner fra Jorden noensinne.

Kometen Hale-Bopp, synlig i halvannet år fra 1995, er den eneste kometen som virkelig har oppfylt ønsket om lysshow de siste hundre årene. CHRISTIAN TATOT

Fra Oorts skyI dag vet vi at de periodiske kometene kan ha omløpstid på mange tusen år.

De med kortest omløpstid antas å ha opphav i det såkalte Kuiperbeltet, et område i solsystemet vårt som ligger utenfor Neptuns bane. De virkelige langfarerne, som ISON, kommer antagelig fra Oorts sky, nesten et lysår fra solen.

Pr i dag er det observert noe sånt som 4750 kometer, men astronomene tror det må finnes en milliard av dem i solsystemet vårt.

Og de aller, aller færreste gir oss altså himmelske opplevelser.

Mange kometer har, som ISON nå, vært spådd å skape fantastiske lysfenomener å glede seg over. Gjennom de siste hundre årene er det vel bare én som har levd opp til forventningene. Det var kometen Hale-Bopp som dukket opp midt i 1990-årene. I halvannet år kunne vi følge den over himmelen med det blotte øyet. En trøst for oss som gikk «glipp av» Halleys komet noen år tidligere.

Livets skattkiste?

Men er kometene kanskje noe langt mer enn hva de utgir seg for?

Noen forskere, blant disse er professor Chandra Wickramasinghe og hans kolleger ved Cardiff Centre for Astrobiology, Universitetet i Cardiff, mener at kometene i en tidlig fase av Jordens utvikling brakte med seg store mengder vann og organisk materiale da de slo ned i overflaten. Dette kan ha bidratt til ideelle forhold for at primitive bakterier kunne vokse og formere seg.

Og var det kometens bidrag til utviklingen av liv på Jorden, så skal vi ha den unnskyldt – også hvis den ikke byr på et gnistrende lysshow på nattehimmelen.

Følg ISON dag for dag, time for time: http://www.astroevents.no/

National Geographics viser et dokumentarprogram om ISON på TV klokken 22.00 (og 02.00) i kveld. Se utdrag fra programmet på www.ap.no.

  1. Les også

    Første bevis for komet på Jorden

  2. Les også

    Komet brakte vann til Jupiter

  3. Les også

    Ingen så meteoren komme

  4. Les også

    Cyberspace i rommet

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    - Den dummeste loven som noen gang er skrevet

  2. NORGE

    Dagbok fra helvete

  3. NORGE

    Klassene i barneskolen eser ut

  4. NORGE

    Utredning foreslår tiltak som kan kutte utslipp tilsvarende 40 millioner tonn CO2 over ti år

  5. NORGE

    Odvar Nordlis liv i bilder

  6. NORGE

    Etter 22. juli ønsket AUF-lederen å rive hele bygget. I dag er han glad for at det ikke ble gjort.