24 uoppklarte drap knyttes til Göteborgs bandekrig

GÖTEBORG (Aftenposten): Byen er på størrelse med Oslo - og har hatt 250 skyteepisoder siden 2013. Kriminelle gjenger står bak mange av dem.

Vår Krog & Bar i bydelen Biskopsgården nord for Göteborg sentrum virker som en hvilken som helst kro i en hvilken som helst forstad. Møblene er brunlakkerte, det samme er brystningen på veggene.

Forskjellen fra andre tilsvarende lokaler er at dette var åstedet da to menn med dødningemasker i mars i fjor kom inn døren med automatvåpen. Den ene holdt vakt ved døren, den andre begynte å skyte inn i lokalet. Da skuddsalven stilnet, lå det igjen én død mann (25) og flere alvorlig skadde. Drapsmennene forlot åstedet.

Kort tid etterpå kom de tilbake og likviderte også en 20 år gammel mann som hadde stått utenfor mens skytingen pågikk inne i restauranten.

Vitner har forklart at den ene gjerningsmannen filmet drapene.

LYDFIL: Vil du få denne saken opplest? Lytt her:

Mest vold i Norden— Göteborg er den byen i Norden hvor voldskriminaliteten er på sitt høyeste, sier politiinspektør Ulf Bostrøm i det lokale politiet.

Politikommissær Pål Sjölander i Göteborg-politiet understreker at det alltid har vært flere skyteepisoder i en by som Stockholm, men mener at Göteborg er verst i Norden om man regner ut fra antall innbyggere.

- Hvorfor er det slik?

— Det er nok fordi dette er en ekstremt segregert by med mye fattigdom og en by som har tatt imot mange nye mennesker, sier Sjölander. Han sier at mange vil bort.

— Mange har forlatt Sverige fordi de ikke vil bo her lenger.

• Les også vår reportasje fra Göteborgs forsteder: Slår alarm om akutt terrorfare i Göteborg.

Mange uoppklarte drapSiden mai 2010 er det begått 24 drap som knyttes til gjengkonfliktene i Göteborgs nordlige bydeler (se faktaboks). Seks av de drepte ble likvidert i dobbeltdrap. Fire personer ble drept samtidig da en bilbombe gikk av i Torslanda, sør for Göteborg, i juni i fjor. Politiet knytter attentatet til den pågående gjengkonflikten. En liten jente (4) og faren hennes var blant ofrene.

Bilbomben førte til at politiet i Göteborg hentet inn etterforskere fra flere politidistrikter. De jobber i dag for å sette en stopper for ville skyteepisoder blant folk på åpen gate og rekken av drap i det svenske samfunnet.

— Inntil dobbeltdrapet på Vår Krog hadde gjengmedlemmene bare skutt mot hverandre. Men på kroen lå det igjen uskyldige ofre som hadde vært på stedet ved en tilfeldighet, sier Sjölander.

Ingen av de 24 drapene er endelig oppklart med rettskraftig dom, men flere er siktet. Deriblant åtte personer som har sittet i varetekt etter skytingen på Vår Krog.

Russisk stridsvåpen

September 2013: På hver sin side av en gangbro over en av hovedveiene i bydelen Biskopsgården befant det seg en gruppe ungdommer. Antallet er ikke sikkert. En av dem tok frem en Kalasjnikov AK-47, en russisk automatrifle som er svært vanlig i krigsområder over hele verden.Gjerningsmannen rettet våpenet mot ungdomsgruppen på motsatt side av veien og åpnet ild. Prosjektilene fra den kraftige ammunisjonen smalt inn i bergveggen rundt ungdommene, to av guttene segnet om. Den ene var bare 16 år, den andre ble 28. Ingen er pågrepet. Politiet mener at det dreide seg om en revirstrid.

Terroreksperter: — Etterretningen må skaffer seg like gode kilder i de klassiske kriminelle gjengmiljøene som i de radikaliserte miljøene

— Mangel på kontakt med befolkningen er det største problemet, sier polititjenestemannen Daniel Neck. Han har jobbet aktivt i bydelen Biskopsgården i 11 år, og er lei av medier som omtaler hans bydel negativt.

— Det er noen få som ødelegger for alle andre. Det er høy arbeidsledighet og lav gjennomsnittsinntekt i dette området, men de aller fleste som bor her, er skikkelige mennesker som stadig opplever stigmatisering fordi de har adresse her. Det skyldes at noen få unge karer holder på som de gjør, sier han.

Neck forklarer at dobbeltdrapet på gangbroen gjorde at myndighetene ble tvunget til å prioritere situasjonen. Det var ikke det første drapet som skjedde der, men saken fikk myndighetene til å erkjenne at de ikke hadde kunnskap om tilstandene i bydelen.

Flere er pågrepet

Politiet er blitt kritisert for ikke å gå inn tidligere. Etter gangbrodrapene opprettet de en egen gruppe som fikk navnet «särskilda händelser». Det var politikommissær Pål Sjölander som fikk lederansvaret.

— Vi mener vi har klart å snu utviklingen. Det er blitt færre skyteepisoder om vi sammenligner fjoråret med 2013. Det virker som det er blitt slutt på impulsstyrte skyteepisoder. Det kan være fordi de kriminelle er blitt mer forsiktige med å bære våpen, sier Sjölander.

Politiet begynte med urotaktikk: Gjengene ble stadig kontrollert og fikk aldri ro. Taktikken førte til store beslag av våpen og sprengstoff (se fakta).

Færre skyteepisoder, nesten like mange drap

Men selv om det er blitt færre skyteepisoder, ble det likevel drept omtrent like mange i 2015 som i 2013.

— Det virker som de er blitt mer besluttsomme nå. Tidligere skjøt de ofte mot bena. Tar de frem våpen i dag, så er det for å drepe, sier han.

I november i fjor gjorde SVT en sammenligning og kom frem til følgende: Göteborg, Stockholm og Malmö hadde i løpet av de fem foregående årene fem ganger så mange skuddofre som nabolandenes hovedsteder tilsammen. Göteborgs nordlige forsteder er verst.

— Noe av årsaken til at det nå er rolig i Biskopsgården er rett og slett at flere i de rivaliserende gjengene er døde. Samtidig sitter andre i varetekt og noen sitter på soning, sier Christina Lindgren ved politiets etterforskningsavdeling i Stor-Göteborg.

ForeldreopplæringLovisa Trell er ansatt i bydelsadministrasjonen i Biskopsgården og har vært med i samarbeidet med politiet siden 2013.

Hun og Neck forteller om felles utfordringer og erfaringer. Nylig var de i et møte med foreldre i familier med somalisk opprinnelse. Foreldrene ga uttrykk for at de ønsket at myndighetene skulle holde oversikt over barna deres og kontroll med hvem de omgås.

— Det er viktig å få kontakt med foreldrene og informere dem om hvordan det svenske samfunnet fungerer. Det går jo rykter i deres miljøer om at barnevernet vil ta fra dem barna hvis ikke barna får det som de vil. Det viser at det ikke holder å overlate til barna å være det eneste kontaktleddet mellom foreldrene og samfunnet, sier Neck.

Les flere saker om parallellsamfunn og debatten om dette i Sverige: