Norge

Fjorårets norskeksamen provoserte mange. Men antallet toppkarakterer gikk opp.

Hvordan gikk det egentlig med den mye omtalte eksamenen i norsk? Kortversjonen er at flere fikk 6. Og færre klaget på karakteren.

Lærere kritiserte eksamensoppgavene som ble gitt til ca. 18.000 10.-klassinger i fjor.
  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

Frustrerte lærere ga uttrykk for at de var provoserte og sinte på elevenes vegne etter å ha lest en oppgavetekst de mente var i overkant krevende for 10.-klassinger.

Oppgaven ble kritisert for å bruke avanserte begreper som «den kompakte majoritet», «vårt neokapitalistiske lykkeland», «maktarroganse» og «opportunisme» og for å favorisere dem med høyt utdannede foreldre.

Samtidig fikk eksamensoppgaven skryt for å utfordre elevene:

«Å bakse litt med vanskelige ord og uttrykk er et slags minstemål av det man må forvente av 10.-klassinger», sa lærer Thomas Heiersted til Aftenposten.

Men hvordan gikk det egentlig?

Resultatene viser at elevene i gjennomsnitt fikk karakteren 3,5. Det er på nivå med tidligere resultater, kun en tidel bedre sammenlignet med de fire siste årene.

Ser man nærmere på karakterskalaen og sammenligner tallene med årene 2011–2015, kan det likevel se ut til at fjorårets norskeksamen skiller seg noe ut:

  • Andelen som fikk toppkarakteren 6, er høyere enn de andre årene. Det samme gjelder andelen som fikk karakteren 5.
  • Totalt fikk 16,6 prosent 5 eller 6 i 2016. Året før var andelen 13,7 prosent.
  • Andelen som fikk karakteren 1 og 2, gikk opp med henholdsvis 0,3 og 0,4 prosentpoeng. Kun i 2013 var denne andelen høyere.
  • Andel elever som fikk karakteren 3 eller 4 er lavere enn de andre årene i perioden.

En oversikt fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, viser at det var færre som klaget på karakteren i 2016 sammenlignet med årene før.

Ulike tilbakemeldinger fra sensorene

Utdanningsdirektoratet mener karakterfordelingen viser at eksamensoppgaven «skilte godt mellom elevene», men avdelingsdirektør Hedda Huse vil likevel ikke konkludere med at 2016-oppgaven skilte mer enn andre eksamensoppgaver.

– Det er vanskelig å si noe om dette. Det vil være variasjoner fra år til år. Det kan skyldes oppgaven, men det kan også være andre forhold som spiller inn.

Huse forteller at direktoratet alltid evaluerer eksamensoppgavene, blant annet blir sensorene spurt om hvordan de, ut fra elevenes svar, opplever oppgavene.

– Her har sensorene gitt litt ulike tilbakemeldinger. Noen mener oppgaven fremstår som vanskelig, men at elevene likevel klarte å svare godt. Andre påpeker at de vanskelige begrepene kan ha gjort at noen elever kan ha mistet litt mot.

Vurdert på vanlig måte

Hvis det viser seg at eksamensoppgaver er for krevende, har direktoratet mulighet til å ta hensyn til dette i vurderingen i etterkant. I fjor kom sensorene frem til at oppgaven det her er snakk om, kunne vurderes på vanlig måte.

– På sensormøtene understreket vi at sensorene ikke skulle la seg farge av mediedebatten, men gjøre som de vanligvis gjør. Det vil si at de bruker læreplanen og kjennetegn på måloppnåelse og jobber ut fra at de skal ha en felles forståelse av hva de vurderer etter, sier Huse.

Fjorårets debatt får ingen direkte konsekvenser for årets oppgaveutforming, men direktoratet jobber blant annet med hvordan de kan involvere elevene bedre enn i dag, noe som har vært et ønske fra Elevorganisasjonen.

  • Vil du fordype deg i vurderingen av fjorårets norskeksamen? Utdanningsdirektoratet har laget en egen eksamensrapport. Den kan du lese her.

Lærer: - Viktig at vi har den debatten

Lisbeth Gundersen er blant dem som reagerte kraftig på fjorårets norskeksamen. Hun kalte den en skandale.

Gundersen har vært norsklærer i 27 år og jobber på Tangenåsen ungdomsskole på Nesodden. Hun skulle bare få ut litt frustrasjon da hun skrev et krast innlegg på Facebook. Så tok det av.

– Det spres jo som ill i tørt gress på Facebook, og akkurat her synes jeg egentlig det var ganske ålreit. Jeg tror det er viktig at vi har den debatten.

Klikk deg gjennom de tre bildene for å se hvordan norskeksamens del A er formulert, samt hvordan teateranmeldelsen innledes.

Tror sensorene kan ha blitt påvirket

Gundersen står fast på kritikken og sier hun aldri ville laget slike oppgaver til 10.-klassinger. Hun kommenterer karakterfordelingen slik:

– Dette blir spekulasjon, men jeg vil tro at sensorene er blitt noe påvirket av at det var så mye blest rundt saken. Jeg ville i hvert fall hatt det i bakhodet.

Hun synes ikke det er så rart at flere scorer høyt på en krevende eksamen.

– De skarpeste vil bli løftet når oppgaven er vanskelig. Andre vil føle seg dumme i møte med en slik tekst. Uansett hvordan det har gått eller ikke gått, synes ikke jeg at ungdommens møte med en offentlig eksamen bør være sånn.

Vil at elever skal bidra til å utvikle oppgavene

Elevorganisasjonen er mest opptatt av at også elever bør ha en plass i gruppen som jobber frem eksamenene.

Leder i Elevorganisasjonen, Sylvia Lind.

– Elever på omtrent samme alder som de som skal ta eksamenen, bør få komme med synspunkter underveis, sier leder Sylvia Lind.

Hun mener fjorårets resultater kan være en indikator på at eksamenen skilte mer enn den har gjort tidligere år, men også på at elevene behersket oppgavene bedre enn mange lærere hadde trodd.


Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Eksamen