Norge

Sorgen krever bedre ledere

Et standardisert arbeidsliv kan være en ekstra bør for dem som rammes av en krise, mener Emma Løwehr.

Emma Løwehrs 16 år gamle datter Anette mistet livet i en trafikkulykke. Løwehr (t.v.) slet med å komme tilbake i jobb. –De færreste ledere har forståelse for hvor lang tid det egentlig tar å bearbeide sorgen, sier sorgrådgiver Ranveig Rønningen Saaghus. Foto: SVEIN ERIK FURULUND

  • Svein Erik Furulund (foto)

– IA-avtalen og systemet med aktive sykemeldinger passer for mange, sikkert de aller fleste, men altså ikke for alle til enhver tid. Jeg vet ikke helt hvordan man kan lage et system som fanger opp slike tilfeller som mitt eget, sier Emma Løwehr. Hun snakker lavt og ettertenksomt.

– Da dette skjedde med meg, ville jeg jo tilbake på jobben. Jeg følte at jeg hadde gode kolleger som jeg kunne være sammen med på fritiden. Mange forsøkte å vise meg omsorg. Det så jeg også under begravelsen. Det ligger ikke der. Men etter hvert følte jeg kanskje at folk venter at det går fortere enn det gjør.

– Sorgen tar lengre tid enn folk forventer?

– Ja. Det følte jeg veldig på.

Få jobbnyheter på e-post:

Les også

Få jobbnyheter på e-post!

Mopedulykken

Emma Løwehr sitter i sofaen i et hus i Holmestrand, og forteller om den største tragedien i sitt liv.

Datteren, den friske og sprudlende 16-åringen Annette, mistet livet i en trafikkulykke. Hun var passasjer på en moped da en bil kjørte inn i dem. Livet ble snudd på hodet for familien den novemberdagen.

Nå er det gått flere år siden dødsulykken, men for Emma Løwehr er livet fortsatt preget av hendelsen.

Løwehr hadde jobbet i 11 år på en arbeidsplass i distriktet der tonen var uformell og kameratslig. Før ulykken reflekterte hun sjelden over arbeidsmiljøet. Etter ulykken ble det annerledes. Hun ble mer var for stemningen rundt henne.

– Jeg ble kanskje ikke verdens enkleste person å ha med å gjøre. Etter ulykken ble jeg som et åpent sår, innrømmer Løwehr.

En mørk side

Mennesker i livskrise finnes på alle arbeidsplasser, men deres situasjon blir ikke så ofte trukket frem. Og det er temaer som ikke ofte blir berørt på lederkurs eller i jobbrelaterte medier. Et av dem er virkningene dype personlige kriser og tragedier får.

Løwehr ble nokså raskt ført inn i en tilværelse med såkalt aktiv sykemelding, slik blant annet avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) legger opp til. IA-avtalen skulle bli veien tilbake til et aktivt arbeidsliv. Men Løwehr følte at ordningen først og fremst ble et press, med en forventning om at hun nærmest skulle komme ut av sin personlige krise så fort som mulig.

– Jeg slet veldig med å komme tilbake til normalen, sier hun.

– Lederen var nok veldig opptatt av å følge IA-avtalen, gjøre det hun var forpliktet til, fylle ut skjemaer osv. Og alt dette følte jeg etter hvert ble en påkjenning for meg. Jeg ville jo så gjerne jobbe, men skjemaene føltes som en kontroll – et alt for nært innsyn i forhold som jeg ikke ønsket å snakke med min leder om, mener Løwehr.

Trives i dag

Enden på visen ble at Løwehr kom på et rehabiliteringsopphold.

Veien tilbake til et normalt yrkesliv skjøt fart da hun fulgte rådene fra folk på rehabiliteringssenteret, og sa opp sin stilling for å starte på ny frisk i en annen virksomhet.

Nå trives hun. Hun står bokstavelig talt ved matfatet i en av landets store matvarekjeder.

– Etter jobbskiftet har jeg knapt hatt sykedager. Jeg trives, sier hun.

Men tragedien er ikke glemt. Da hun traff oss, var minnet om datteren ekstra sterkt fordi dagen da ulykken skjedde var like rundt hjørnet.

– På lørdag er det fem år siden...

Press kan forlenge sykefraværet

Sorgen etter brå dødsfall tar mye plass – og mye krefter.

De fleste har lite å gå på. Det er viktig at ledere husker på dette, sier rådgiver Ranveig Rønningen Saaghus.

Hun leder sorggrupper for blant andre foreldre som har mistet barn, og holder kurs for ledere, helsepersonell og andre om å møte folk i livskrise.

Henning Herrestad driver på sin side sorgstøttearbeid i regi av Fransiskushjelpen.

– De færreste ledere i arbeidslivet har forståelse for hvor lang tid det egentlig tar å bearbeide sorgen for mennesker som opplever dette. Også kollegaer, venner og familie har ofte manglende forståelse for at sorgen tar lang tid, sier Herrestad, som også jobber i Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo.

I diskusjonen om strammere regler for sykefraværet, er deres arbeid også en påminnelse om at enkelte arbeidstagere er i en ekstrem og sårbar livssituasjon som krever både tålmodighet og omsorg fra omgivelsene.

Ikke fort ferdig

Herrestad sier at mange tror at et par måneder er alt som skal til for å legge det meste av sorgen bak seg, slik at man nærmest kan starte med blanke ark. Men slik er det ikke.

– Vi som støtter enkeltmennesker i deres sorg, må ofte telle år, ikke måneder.

– Sorg er et vanskelig tema å nærme seg og snakke om, også for ledere.

Både Herrestad og Saaghus sier at press fra omgivelsene kan øke sykefraværet hos mennesker i krise.

– De fleste har behov for å være borte fra jobben en stund, mens for andre kan jobben være et godt sted å være. Som leder bør du forsøke å finne frem til hva du kan bidra med for å gjøre møtet med jobben igjen best mulig. Behovene er individuelle.

– I det lange løp kan sykemeldinger for å håndtere krisen være gunstig for arbeidslivet på lengre sikt. Egentlig snakker vi her også om å begrense det totale sykefraværet, sier Rønningen Saaghus.

– Også ledere må være klar over at plutselige dødsfall blant de aller nærmeste som oftest representerer mentale og fysiske påkjenninger av ekstrem karakter, mener hun.

Selv rammet

Rønningen Saaghus lærte selv hvor viktig dette er da tragedien rammet henne selv og familien for noen år siden.

– Vår toåring døde brått. Jeg var sykmeldt og tok den tiden jeg trengte for å jobbe med alle følelsene og det store savnet. For meg har det gitt en styrke, både på jobb og privat, sier hun.

– Jeg er ikke i tvil om at mange ansatte kan komme tidligere tilbake i jobb hvis lederen har kunnskap til å gjøre kloke grep, mener Rønningen Saaghus.

– Det er noe paradoksalt ved at bestrebelser på å inkludere alle, slik som IA-avtalen tar sikte på, egentlig kan virke mot sin hensikt. Praten ved kaffemaskinen er for mange vel så viktig som samtalen knyttet til IA-avtalen.

Relevante artikler

  1. FOTBALL

    Åpenhjertig Tom Nordlie: - Jeg gikk fra suksess til å stå hos NAV med kølapp nummer 102

  2. KARRIERE

    De fleste gravide blir sykmeldt i løpet av svangerskapet: Gravide Jameela (39) mener det er sunnere for henne å være på jobb enn hjemme.

  3. ØKONOMI

    – Det er en utfordring at ledere i dag blir målt mye ut fra hvor konsensusorienterte de er

  4. KOMMENTAR

    Selvsagt henger sykefravær også sammen med sykelønnsordning

  5. POLITIKK

    Nå er det for første gang påvist: Kvinner har en mindre streng holdning til sykefravær enn menn

  6. A-MAGASINET

    Kvinnene som skal klare alt