Norge

Flerkulturelt Norge? Tja. . . like barn leker helst sammen

Det bor mennesker fra 214 land i Norge. De fleste av oss lever i hver vår kulturelle hage, med lite kontakt over hekkene. Særlig når vi gifter oss, kryper vi inn under familiens parasoll.

Rizwana Sheikh har fra sin brudesalong i snart 20 år observert at vi gifter oss og omgås mennesker med samme bakgrunn og tro. Nå forbereder hun seg på høysesong.
  • Dag W. Grundseth (foto)

Hele artikkelserien:

  • — _6. juni_
  • - _10. juni_
  • - _12. juni_
  • - _13. juni_
  • - _16. juni_

Lebestifter, pudderkoster, øyenskygger, kajalstifter og et stort speil på den ene kortveggen utgjør Rizwana Sheikhs brudesalong. I stuen i rekkehuset på Holmlia i Oslo har hun i snart 20 år gjort bruder med bakgrunn fra Pakistan, India, Tyrkia, Marokko og Iran klare til bryllup. Hun ser at de aller fleste gifter seg med en av samme kulturelle bakgrunn og religion. Mange har bare slekt og familie som omgangskrets.

Alle snakker om det flerkulturelle Norge. Integrering er politikernes mantra. Ifølge leksikon betyr integrering å inngå i en helhet. Mange med innvandrerbakgrunn gjør det – men mange gjør det bare på skole og jobb.

Hver til vårt.

På fritiden går de fleste av oss hver til vårt. Vi menger oss med våre egne, deltar i foreninger med likesinnede, omgås familie og venner som tror på den samme guden, liker de samme møblene og sosiale omgangsformen. Vi gifter oss med noen som ligner oss selv.

–Vi gjør det fordi det er enklere. Jeg giftet meg med en av samme tro og bakgrunn fordi det blir færre diskusjoner i ekteskapet, ikke minst om halal mat og alkohol når vi får barn. Vi forstår hverandre bedre, sier Balal Bhatti (32).

Han sitter i sofaen hos Rizwana sammen med sin høygravide kone, Fakeha (26). De er her på familiebesøk. Selv om Balal er født og oppvokst i Oslo og jobber som kvalitetssjef i en regnskapsbedrift, giftet han seg med Fakeha fra Islamabad i Pakistan i 2007. Hun har master i psykologi fra hjemlandet, og snakker allerede norsk.

Da han var ungkar, dro han stadig på hyttetur og på byen med gutta. Han har gode venner med ulike etniske bakgrunner. Men etter at han giftet, ser han mest familiemedlemmer.

–Vi har store familier, jeg har mange jevnaldrende fettere, det blir ikke tid til mye annet på fritiden. Jeg mister kontakten med andre venner, innrømmer han.

Parallelle liv.

Det norskpakistanske paret gjør som de fleste av oss: Omgås mennesker med samme bakgrunn, religion og kultur som oss selv. Særlig markerer giftermål en orientering tilbake til familie, slekt og røtter. I en rekke ulike miljøer får vi bekreftet at på fritiden omgås nordmenn, pakistanere, tamiler, vietnamesere. Vi lever parallelle, segregerte liv.

Viggo Vestel i NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) har siden midt på 1990-tallet forsket på et ungdomsmiljø i Groruddalen. Han ser en stor tendens til at ungdommene legger kursen hjemover når de kommer i etableringsalderen.

–De unge synes det er vanskelig å stå mot foreldrenes press om å gifte seg med den rette og innenfor riktig kaste. Selv om de sier at kaste er tull, finner de seg i å dra til foreldrenes opprinnelsesland for å finne ektefelle. Det fører til at de unge fjerner seg fra det flerkulturelle miljøet de har vært en naturlig del av i oppveksten, sier Vestel.

Ikke bare unge med innvandrerbakgrunn fra Pakistan, Tyrkia og Marokko (ca. 70 prosent) gifter seg med en fra utlandet, ofte foreldrenes hjemland. Norskfødte vietnamesere, tamiler, indere og andre minoriteter gjør det også, men i litt mindre grad.

En del irakske menn har giftet seg med kvinner uten innvandrerbakgrunn. Det store flertallet nordmenn gifter seg med nordmenn, med unntak av en del norske menn som gifter seg med kvinner fra Thailand, Filippinene, Russland.

Landsbyliv i blokken.

Norskfødte innvandrere søker sammen – ikke nødvendigvis i ghettoer – men i blokker og bydeler. Særlig gjelder dette i noen bydeler i Oslo. Samtidig flytter hvite ut av strøket når andelen minoriteter begynner å føles merkbar. Ved en del Oslo-skoler er det nå flertall av såkalt ikke-vestlige elever.

Khang Ngoc Nguyen, lege og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, var blant de første vietnamesiske flyktningene til Norge.

–Det er høy arbeidsdeltagelse blant norskvietnamesere, men kontakt med andre nordmenn skjer på jobb og skole. Mange vietnamesere følger ikke med på hva som skjer i det norske samfunnet. De ser i liten grad på norske nyheter, de ser heller på en vietnamesisk tv-kanal via kabel. Mange er kjempeengasjert i saker som berører forhold i hjemlandet.

–Hvordan påvirker det barna?

–Andre generasjon er mye mindre opptatt av Vietnam. Men nettverket er vietnamesisk. Tette familiebånd og at man holder seg med familien er typisk vietnamesisk.

Khangs foreldre bor sammen med 150000 andre vietnamesere i Little Saigon sør for Los Angeles i USA. Flere vietnamesiske radio- og tv-kanaler gir dem informasjon om det amerikanske samfunnet på morsmålet.

–Nylig var jeg der i bryllup med 300 gjester – bare ett bord var ikke-vietnamesisk. Folk går til vietnamesisk lege, bor på vietnamesisk aldershjem hvor de er sikret å få vietnamesisk mat. Men de er ikke dårlig integrert – de jobber og stemmer ved valg.

–En måte å se integrering på, er at det betyr like muligheter – og at vi må tåle hverandres ulikheter, sier Khang.

Norsk preken i utlandet.

Nordmenn i utlandet er ikke mindre opptatt av å dyrke sine røtter, kultur og tro. Sjømannskirkens slagord er ditt hjem i utlandet og betjener nordmenn i over 80 land. En følge av at rundt 800000 nordmenn utvandret til Amerika fra 1820-tallet, er at Minneapolis er blitt en av USAs mest norske byer. I likhet med at muslimene har sine moskeer her, tamilene og hinduene sine templer, har norske etterkommere egen norsk kirke i Minneapolis. Presten er hentet fra Norge og holder preken både på engelsk og norsk.

Etter alle disse årene feires fortsatt 17. Mai, og så sent som for 20 år siden ble Leiv Eiriksson International Festival stiftet – for å feire nordisk kultur i USA. Etterkommere av nordmenn har fått sentrale byggverk oppkalt etter seg, som Martin Olav Sabo Bridge. Demokraten Sabo hedres for sin innsats for samferdselspolitikk.

Når får vi Hadia Tadjik broen?

Innvandrere i Norge gjør det samme som norske innvandrere i Spania: De holder seg med norske skoler, kirker, helse- og rehabiliteringsinstitusjoner og aviser. Nordmenn er blitt beskyldt for ikke å integrere seg og ikke snakke spansk.

Dramatiske hendelser setter lojalitet og følelser på prøve. Krigen i Sri Lanka har ført norske tamiler ut i demonstrasjoner, sultestreiker og ambassadehærverk.

–Det har vært verre enn tsunamien, sier Yogarajah Balasingham, leder av Norsk Tamilsk Forum.

–Lidelsene, drapene på de sivile og uvisshet om utfallet av krigen, har skapt depresjoner og sykdom. Når man står opp klokken seks og gråter, er det klart at det påvirker barna. Han forteller at en tamilsk psykoterapeut ble hentet fra Canada for å behandle og hjelpe folk, fordi Norge mangler psykologer og psykiatere med tamilsk bakgrunn.

–Hva med norsk helsepersonell? Må tamiler behandles av fagfolk med tamilsk bakgrunn?

–Det er en fordel om de kjenner forholdene i Sri Lanka.

Smertefull prosess.

Men i kommuner som Vinje i Telemark og Hammerfest deltar folk mer i hverandres liv, uansett etnisk bakgrunn. Vinje fikk i vinter Amnestyprisen for mangeårig og vellykket innsats for å integrere flyktninger. Somaliere i Vinje erfarte at det ikke var så mange å snakke morsmålet med, dermed ble de tvunget til å snakke norsk, og dermed til studere, arbeide og delta i lokale aktiviteter.

–Det er en smertefull prosess som pågår, nemlig at Norge forandrer seg så raskt, sier professor Grete Brochmann ved Universitetet i Oslo.

–En av de viktigste internasjonale diskusjonene handler nå om hvor mye samfunnssamhold man trenger for å reprodusere de viktigste samfunnsinstitusjonene for eksempel velferdsstaten og demokratiet. Systemet baserer seg på at alle som kan, bidrar i skole, arbeidsliv og det demokratiske systemet gjennom valg, ivareta naturen for å bevare verdier rundt oss.

–Hva tenker du om at mange stort sett omgås mennesker av samme etniske bakgrunn som seg selv?

–Det er vanlig for folk flest å omgås dem man føler seg vel med, dem man er mest lik. Det er fullt mulig å være internasjonalt orientert og samtidig være funksjonelt integrert i Norge. Hvis orienteringen fører til at man ikke deltar der man bor, er det uheldig. Da blir man lett gratispassasjer.

Les også

  1. Innvandrerkvinner 20 år etter

  2. På hver sin måte skriver de sitt liv på nytt

  3. For norske til å flytte tilbake. Prøvde, men ga opp.

  4. På vei til norsktoppen

Balal Bhatti innrømmer at det også for ham blir mest tid til slekt og familie etter at han i 2007 giftet seg med Fakeha fra Pakistan.