Norge

Hvordan kan du vite om kirurgen som skal operere deg, er dyktig?

Du har ikke rett til å velge hvem som skal operere deg på offentlige sykehus. Men du kan stille kirurgen spørsmål.

Kirurger i aksjon på et norsk sykehus. Du har ikke rett til å velge kirurg, men du kan stille ham eller henne spørsmål før operasjonen.
  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Onsdag intervjuet Aftenposten flere erfarne kirurger. De påpekte at ikke alle kirurger har talent og håndlag. Og ikke alle innser selv at de bør bytte jobb hvis de ikke er dyktige nok. Det er avdelings- og sykehusledelsen som skal sørge for at pasientsikkerheten er ivaretatt.

Men hva kan du selv gjøre for å sikre deg en god kirurg? Og har du mulighet til å velge, hvis du vil det?

Dette svarer sykehusene

Vi sendte spørsmålet til fem universitetssykehus: Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssjukehus, St. Olavs hospital i Trondheim, Sørlandet sykehus og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Dette svarte de:

  • Hos noen legges det til rette for at pasienter kan velge kirurg, hvis mulig. Men det er sjelden noen spør. Andre mener dette er umulig å få til i praksis og heller ikke ønskelig.
  • Alle sier det er rutine at pasienten treffer kirurgen før operasjon, og at pasienten gjerne kan spørre om hva slags erfaring vedkommende har. Noen steder er det vanlig å se kirurgen dagen før inngrepet. Det er så tett på operasjonen at det vil være vanskelig å bytte kirurg. Andre møter den som skal operere i god tid før operasjonen, på poliklinikken under utredning.
  • I Norge er vi i mindre grad opptatt av enkeltkirurgers prestasjoner, men mer opptatt av den samlede kompetansen i operasjonsteamet. Det gjelder særlig ved kompliserte operasjoner, understreker flere.
  • Sykehusene har et større fokus på at alle pasienter skal få et høyt kvalifisert tilbud enn at noen få skal velge det aller beste.

Du kan stille spørsmål

– Pasienter bør alltid spørre kirurgen: Hvor mange ganger har du gjort dette før? Føler du deg trygg på inngrepet?

Det sier leder i Norsk kirurgisk forening, John Christian Glent.

John Christian Glent er kirurg på Rikshospitalet og leder i Norsk kirurgisk forening.

Han mener man i tillegg kan spørre om:

  • Hvor du langt har du kommet i utdannelsen din?
  • Hvem er bakvakten din?
  • Har du noen å støtte deg på hvis det blir vanskeligere enn du trodde?

– Det er ikke en fornærmelse å spørre. Pasienter har selvfølgelig krav på å få vite mest mulig, sier han. Han opplever at slike spørsmål kommer oftere nå enn for bare få år siden.

– Pasienter er bevisst at kirurgen ikke er en guddommelig figur som de bare må takke og bukke for.

Glent er derimot skeptisk til at pasienter bør få velge kirurg. Han mener pasientene har få forutsetninger for å ta det riktige valget.

Kirurgen ikke svare

Avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet skriver i en e-post at pasienter og brukere har rett til å medvirke i valg av tilgjengelige og forsvarlige behandlingstilbud.

– Men det er ikke en pasientrettighet å bestemme hvem som skal delta i helsehjelpen.

En kirurg har heller ikke lovpålagt plikt til å svare på hvor mange ganger han eller hun har gjort et inngrep, opplyser hun.

Hun legger til at det kan være klokt å si noe om egen kompetanse. God dialog og informasjon til pasientene skaper trygghet.

Janbu påpeker at resultatet av behandlingen avhenger av mer enn kirurgens kompetanse. Mange bidrar, og hele teamet og organiseringen må fungere godt.

– Også de offentlige helseforetakene krever detaljert informasjon om legene når man inngår avtaler om sykehusinnkjøp. For eksempel operasjonsprotokoll for inngrepene kirurgen har utført, sier administrerende direktør Anita Tunold i Aleris.

Private Aleris: – Pasientene får velge lege

– Vi opplever en stadig større interesse blant pasienter for å velge behandlende lege eller kirurg selv, sier Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris.

De tilbyr sykehus- og røntgentjenester over hele landet.

– På nettsidene våre legger vi ut en mini-CV om legene som jobber hos oss. Her står informasjon om faglig bakgrunn, spisskompetanse og erfaring.

Hvis pasientene spør om hvor mange operasjoner kirurgen har gjort og hans/hennes resultater, får de svar på det.

Tunold sier noen leger er mer etterspurt enn andre.

– Men det jevner seg ut og er ikke noe stort problem for oss.

Hun mener offentlige sykehus også burde oppgi informasjon til pasientene om kirurger hvis de spør.

– Folk ønsker i stadig større grad å ta valg om egen helse. Da er det synd om de ikke får den informasjonen de trenger, sier hun.

Pasient- og brukerombud i Oslo og Viken, Anne-Lise Kristensen, er skeptisk til at pasienter får større mulighet til å velge kirurg.

– Betyr det at alle som er gode til å manøvrere i helsetjenesten skal plukke A-laget, hvis det er mulig å vite hvem A-laget er?

Hvem skal da sitte igjen med B-laget – folk med lavere helsekompetanse?

Det gir ikke likeverdige helsetjenester, sier hun.

Les også

  1. Erfarne kirurger advarer: – Det er ikke en menneskerett å få operere. Noen trenger å bli fortalt at kirurgi ikke er noe for dem.

  2. Han vil ha større åpenhet blant kirurger om feil og komplikasjoner. Men hva skjer med leger som begår gjentatte feil?

Les mer om

  1. Sykehus
  2. Helsedirektoratet