Viggo Kristiansen får Baneheia-saken gjenopptatt

Etter syv forsøk får forvaringsdømte Viggo Kristiansen gjenåpnet straffesaken der han er dømt for å ha voldtatt og drept to småjenter i Kristiansand i 2000.

Det bekrefter gjenopptagelseskommisjonens leder Siv Hallgren.

Foreldrene til de drepte jentene ble kjent med avgjørelsen ved 12-tiden i dag.

– Vi tar avgjørelsen til etterretning, og har tillit til at rettssystemet behandler alle straffesaker på en god og rettferdig måte. Utover det har vi ingen kommentarer til avgjørelsen i kommisjonen, skriver Stine Sofies stiftelse i en pressemelding.

Jan Helge Andersen, som ble dømt sammen med Kristiansen, sier ifølge TV2 at han er overrasket over at saken blir gjenopptatt, og at han holder fast ved sin forklaring om at Viggo Kristiansen deltok under ugjerningene.

Viggo Kristiansen har siden domfellelsen innlevert fem begjæringer, i tillegg til to klager. I alt har han altså bedt om ny rettsbehandling syv ganger.

Tre mot to

I avgjørelsen som Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker la frem i dag, kommer det frem at avgjørelsen falt under dissens. Et flertall av kommisjonens medlemmer, tre av fem, mener at bevissituasjonen er vesentlig annerledes enn den var i 2002:

«Flertallet har i den forbindelse lagt til grunn at lagretten både gjennom bevisførsel, prosedyrer og rettsbelæring ble foreholdt at DNA-beviset utgjorde en sikker bekreftelse på at overgrepene ble begått av flere gjerningsmenn. Dernest har flertallet kommet til at det i dag hersker reell usikkerhet ved hvorvidt de biologiske spor i saken viser DNA fra flere gjerningsmenn.»

– Det er særlig DNA-bevisene som er grunnlaget for gjenåpningen, sier kommisjonens leder Siv Hallgren til TV2.

Hallgren selv stemte imot en gjenåpning av saken.

– Dette har vært en vanskelig sak for kommisjonen, den har tatt mye tid og vi har hatt mange møter, sier Hallgren under en pressekonferanse. Hun sier kommisjonen har jobbet intenst med saken siden oktober 2020.

Det andre medlemmet som stemte imot en gjenopptagelse, var seksjonsoverlege ved Stavanger universitetssykehus Tor Ketil Larsen. Flertallet, som altså bestemte at saken skulle gjenopptas, består av tingrettsdommer Dag Jodaa, statsautorisert revisor Elin Ramleth Østli og forsvarsadvokat Arne Gunnar Aas.

Voldtatt og drept

Fredag 19. mai 2000 ble Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) voldtatt og knivdrept i turområdet Baneheia i Kristiansand.

To dager etterpå, søndag kveld, ble de døde jentene funnet, tildekket av kvist og granbar.

Så gikk det nesten fire måneder. Men den 13. september ble 21 år gamle Viggo Kristiansen og 19 år gamle Jan Helge Andersen pågrepet. Andersen erkjente ugjerningen og trakk Kristiansen inn i forklaringen som medskyldig.

Kristiansen nektet. Det gjør han fortsatt.

Kristiansens familie: Lettet

Nå er han og familien hans lettet over at han får behandlet straffesaken sin på nytt.

– På telefon fra Ila fengsel forteller Kristiansen at han ser frem til en ny rettssak hvor han vil føre bevis for at han ikke var med på barnedrapene, skriver Viggo Kristiansens advokat Arvid Sjødin i en pressemelding.

Kommisjonen har hatt Kristiansens begjæring til vurdering i over tre år. Det er særlig to temaer det er knyttet tvil til.

Det ene dreier seg om mobildekningen på åstedet. Det andre er DNA-funn på åstedet.

• Hør podkasten Forklart om Baneheia-saken:

Skal åpnes på nytt

Nå har Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker avgjort at saken skal gjenåpnes. Det åpner for at skyldspørsmålet for Kristiansen vil bli behandlet i en lagmannsrett på nytt med bevisopptak i full bredde. Det eneste som kan endre det, er om påtalemyndigheten legger ned påstand om frifinnelse eller om Kristiansen trekker begjæringen.

I de fleste tilfellene der kommisjonen beordrer gjenåpning, ender det med frifinnelse.

Kommisjonen ble opprettet i 2004. Ved utgangen av 2018 hadde kommisjonen realitetsbehandlet 1945 saker. 303 av disse ble gjenåpnet. Bare ti av dem endte med at dommen ble stående.

Hvis frifinnelse blir resultatet denne gangen også, betyr det at Viggo Kristiansen har sittet ut lovens strengeste straff, til tross for at han er uskyldig i det han er dømt for.

– Lokket jentene

I januar 2002 gikk straffsaken for Agder lagmannsrett. Jan Helge Andersen forklarte at han og Viggo Kristiansen var i Baneheia sammen. Klokken var omtrent 18.15 da de oppdaget to småjenter som badet i tjernet 3. Stampe.

– Viggo spurte jentene om de ville bli med for å lete etter to kattunger, forklarte Andersen.

Det ville de.

Deretter forklarte han i detalj hvordan de to småjentene ble voldtatt og drept. Andersen påsto at Kristiansen truet ham på livet hvis han ikke gjorde som Kristiansen krevde. Først ble den eldste jenta drept, så fikk den yngste jenta samme skjebne.

Tvil om bevis

Viggo Kristiansens mobiltelefon slo inn på en basestasjon ved Kristiansens hjem i perioden da ugjerningene skal ha skjedd. Det ble både sendt og mottatt SMS-er med telefonen.

Undersøkelser viser at basestasjonen ikke dekker åstedet. Men dette har det vært uenighet om.

Dersom basestasjonen ikke dekket åstedet den aktuelle gjerningsdagen, er det liten tvil om at Kristiansens mobiltelefon befant seg et annet sted da drapene ble begått.

Men det forutsetter at det anslåtte tidspunktet for ugjerningen er korrekt.

DNA-bevisene

Retten la til grunn at det ble funnet DNA etter to gjerningsmenn på åstedet. Det ene DNA-et var fra et kjønnshår som udiskutabelt tilhørte Andersen.

Det andre DNA-et var av dårlig kvalitet og egentlig bare et fragment som kunne tilhøre omtrent halvparten av den norske, mannlige befolkningen. Men at det ikke kunne være Andersen.

Ergo ble det ansett som bevist at det hadde vært to menn på åstedet. Sammenholdt med Andersens forklaring, ble det ansett som bevist at den andre mannen måtte være Viggo Kristiansen.

Funn i fryseren

Advokat Arvid Sjødin, Kristiansens forsvarer, sier at den aktuelle DNA-prøven besto av en vattpinne med avstryk fra den eldste av de to jentene. Rettsmedisinsk institutt (RMI) fant bare DNA fra jenta. Så ble vattpinnen og ekstraktet sendt til DNA-eksperter i Spania.

Spanjolene fant fragmenter av et mannlig DNA, men de fant bare én av 11 markører. I dag testes det mot 16 markører.

Det skal senere ha vist seg at RMI hadde lagret ekstrakter fra sine første undersøkelser i en fryser. Dette materialet er senere blitt analysert av eksperter i Sverige og England.

Spørsmålet er om DNA-fragmentet i det hele tatt kan brukes som bevis på at det ikke bare var én gjerningsmann.

Én gjerningsmann?

Kristiansens advokater har funnet frem til en rapport som politiet fikk laget etter drapene. Her fremkommer det at måten de to småjentene ble drept på, var både særegen og nærmest identisk. Sjødin mener det underbygger sannsynligheten for at det var én gjerningsmann, og at Andersen drepte begge to.

Denne rapporten ble ikke fremlagt for retten. Derimot kom det frem under rettssaken at begge jentene ble tatt av dage med en kniv, sannsynligvis samme kniv.

Fikk strafferabatt

I februar 2002 falt dommen i Agder lagmannsrett. Jan Helge Andersen (38) fikk strafferabatt for å ha tilstått og for å ha bidratt til at Viggo Kristiansen ble dømt. Andersen ble dømt til 19 års fengsel og er i dag en fri mann.

Viggo Kristiansen nektet straffskyld og ble dømt til 21 års forvaring med en minstetid på 10 år. Retten mente at han hadde vært den ledende av de to kameratene, og at han var hovedmannen bak ugjerningen. Rettens sakkyndige slo fast at Kristiansen hadde en aggressiv personlighetsforstyrrelse og beregnet at han hadde en IQ på 83. Andersens IQ ble beregnet til 84.

Kristiansen har hele tiden nektet for ugjerningen og hevdet at han ikke var på åstedet.

– Justismord

I 2017 utga journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr sin bok «Drapene i Baneia. To historier. En sannhet». Der fremhever han DNA-beviset, mobilteknologien, svak vitneføring og påstander om at Andersen ikke er troverdig. Jahr har konkludert med at bevisene tilsier at Viggo Kristiansen er utsatt for et justismord.