Toppmøte om helsekampen

– Jeg er ikke feig, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, og varsler offentlig høring om helseprioriteringer. Men hvem som oftere skal få nei, vil hun ikke mene noe om.

¿ Det kan nok være riktig at vi har urimelig høye forventninger, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen.

– Det er et veldig godt forslag!

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) ønsker velkommen kravet om en offentlig høring om prioriteringer. Professor i medisinsk etikk, Ole Frithjof Norheim, foreslo i Bergens Tidende torsdag at den pågående debatten om krevende prioriteringer i helsevesenet bør munne ut i en bred, offentlig høring. Slik skal du og jeg – og politikerne – sikres bedre innsyn i hvem som vinner frem og hvem som vrakes i dagens helsetjeneste.

Forslaget får helhjertet støtte av helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

Feig?

Helseministeren og helsedirektøren møter Aftenposten sammen, på tampen av en uke som for dem begge ble fylt med intens debatt og harde skjellsord. Larsens varsku i Aftenposten forrige lørdag om at flere vil få nei til svært kostbar behandling, ble raskt stemplet av Frps leder Siv Jensen som «moralsk forkastelig». Strøm-Erichsen er blitt kalt «pinglete» og «feig» etter at hun kritiserte Larsen for «å skape unødvendig bekymring om ting som kanskje ligger 20 år frem i tid».

Urimelig forventninger.

Nå, en uke etter, vil helseministeren gjerne rose sin helsedirektør for å ha tatt klart standpunkt i en «viktig og vanskelig debatt». Hun er tydelig irritert over anklagene om at hun forsøker å legge lokk på debatten. I forsiktige ordelag støtter hun Larsen i at nordmenn forventer at alle skal få alt – uansett hva det koster.

– Det kan nok være riktig at vi har urimelig høye forventninger. Jeg er enig i at vi ikke kan gi alt til alle hele tiden. Men vi må ikke glemme at vi har et fantastisk helsevesen, sier Strøm-Erichsen. Hun sier «det kan godt hende at gapet mellom hva vi kan gjøre og hva vi har råd til å gjøre, vil øke betydelig i fremtiden».

Nye retningslinjer.

Brannstifteren selv, helsedirektør Larsen, mener ukens kontroverser har «vært bra fordi vi har fått debatt om at det foregår prioriteringer». Larsen mener også debatten har avdekket et behov for klarere retningslinjer for når livsforlengende behandling skal stanses. I Aftenposten i går etterspurte fire kreftleger ved Radiumhospitalet slike retningslinjer.

– Vi må gi klarere svar på hvordan prosessen frem til stans av livsforlengende behandling, ser ut, sier Larsen. Både han og helseministeren mener dette bør være et tema på en høring om prioriteringer.

Ap-statsråden understreker at den viktigste politiske oppgaven er å gjøre de store prioriteringene. Hun nevner samhandlingsreformen som det viktigste eksemplet. Reformen sjøsettes i 2012 og skal bedre tilbudet for pasienter med demens, diabetes, psykisk helse, rus og kols.

– I tillegg har vi ansvar for å sette opp et apparat under oss i form av direktorater, råd, utvalg og helseforetak som kan bidra til gode prioriteringer og gi politikerne gode, faglige råd, sier hun.

– I dag skjeler Rådet for kvalitet og prioritering til en maksimalgrense på 425.000 for å forlenge livet et år. Vil du sette en stopper for det?

– Denne grensen har ikke vært politisk behandlet. Det kan hende at politikerne skal sette en grense, i så fall som en av flere faktorer. Men det er veldig vanskelig å knytte slike grenser opp mot enkeltindivider.

– Dersom veksten i helsebudsjettene avtar, hvilke konkrete områder mener du bør nedprioriteres?

– Jeg kan ikke sitte her og si at jeg skal nedprioritere noen grupper i helsevesenet. Da må det være de som skal ha skjønnhetsoperasjoner og de er jo nedprioritert i dag. Så jeg tror det er viktig med god og tett dialog på disse områdene, sier Strøm-Erichsen.