Norge

Hun har jobbet med mobbesaker siden 1991. Denne saken ga henne bakoversveis.

I 1999 fikk konfliktrådets Kjersti Lilloe-Olsen en oppsiktsvekkende mobbesak på sitt bord. I dag innser hun at det bare var begynnelsen på den digitale mobbingen.

Kjersti Lilloe-Olsen har jobbet i Konfliktrådet siden 1991 og sett hvordan nettet er blitt en arena for mobbing. – Man kan sitte på en PC eller smarttelefon, sende ting og til og med avslutte med et smilefjes. Jeg ser ikke din reaksjon. Før fikk jeg respons og kunne regulere handlingene mine. De signalene får jeg ikke lenger. Ingar Storfjell

  • Jørgen Svarstad
  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

En far dumper tilfeldigvis innom en nettside sønnen har kikket på. Vi er tilbake i 1999, en tid uten smarttelefon. De som hadde PC hjemme, hadde gjerne en stor, stasjonær variant som hele familienhadde tilgang til.

Sønnen var ikke selv involvert i saken, men innholdet var så grovt at faren straks tok kontakt med faren til gutten som var offer for den hjemmesnekrede nettsiden.

Fikk poeng for å mobbe «Per»

Noen ungdomsskolegutter hadde laget en mobbeside som het «Diss Per».

Her var det kåringer hver fredag: De som hadde slått ned «Per» i løpet av uken fikk 750 poeng. De som dyttet ham av skolebussen fikk 450 poeng, og så videre.

Det var manipulerte bilder av seksuell art og annet krenkende innhold.

Lilloe-Olsen fikk bakoversveis og kaller saken en wake up-call, et varsel om hva som skulle komme.

– Jeg tenkte at dette var første og siste gang, men det var bare begynnelsen.

  • Stian hadde blitt mobbet siden barnehagen. Så kom Facebook.— De skrev at jeg var stygg og ikke fortjente å leve.

«...denne gang var offeret en jente»

Det ble tatt ut siktelse mot 4–5 gutter, som ifølge Lilloe-Olsen hadde mistet kontrollen over en side de hadde opprettet etter en «misforståelse» med «Per». De var selv nederst på rangstigen i skolens sosiale hierarki, men langt fremme digitalt. På grunn av mobbesiden fikk de status hos skolens kuleste, som kom med bestillinger på hva nettsiden skulle inneholde.

Det ble møte i konfliktrådet og mange tårer. Guttene forsto konsekvensene og skolen skulle legge til rette for at de fikk ordnet opp.

– Så kom det en sak i 2006 som var en ren kopi av denne. Men denne gang var offeret en jente. Også her hadde gutter laget en nettside med kåringer hver fredag. Forskjellen var at disse guttene gikk i 6. klasse. Jeg pleier å si at man gikk fra «fjortis» til «elvis», sier Lilloe-Olsen.

Er tilgjengelige 24 timer i døgnet

Hun har jobbet i Konfliktrådet siden 1991. De to historiene gir et bilde av hvordan nettet er blitt en mobbearena.

Før fikk jeg respons og kunne regulere handlingene mine. De signalene får jeg ikke lenger.

– Man kan sitte på en PC eller smarttelefon, sende ting og til og med avslutte med et smilefjes. Jeg ser ikke din reaksjon. Før fikk jeg respons og kunne regulere handlingene mine. De signalene får jeg ikke lenger.

Og det kan ligge mye bak tilsynelatende uskyldige meldinger, ifølge Lilloe-Olsen.

«Gleder du deg til gymmen i morgen», trenger ikke å være et hyggelig spørsmål kvelden før en ny skoledag. «Du er tykk» kan mottageren tenke idet hun skal slukke lyset og legge seg for å sove.

Lilloe-Olsen påpeker at barna er tilgjengelige 24 timer i døgnet. De får aldri fri fra mobberne.

345 mobbesaker til Konfliktrådet i fjor

I Norge er det 22 konfliktråd over hele landet med 550 meglere. Det ble registrert 7691 saker i 2015, av disse var 345 mobbesaker.

– Det er ikke sånn at alle mobbesaker kan løses her, men konfliktrådet er et godt tilbud for dem som ønsker det. Vi er et ledd i en større kjede, sier Lilloe-Olsen.

Av mobbesakene som når konfliktrådet, ser Lilloe-Olsen at mange handler om sjalusi. Det legges ut rykter når det gjelder seksuell debut, hvem man har vært til sengs med.

Og mobbing handler sjelden om en situasjon mellom to. Det er ofte flere involvert, og jo flere som er med, jo mer vanlig blir det at de kaller det en «lek». Ifølge Lilloe-Olsen blir mange kuppet inn i noe fordi man blir oppfordret til det, synes det er vanskelig å bryte ut og er redd for selv å bli utsatt for mobbing fra medelevene.

Seniorrådgiver Kjersti Lilleo-Olsen har jobbet i Konfliktrådet siden 1991. Ingar Storfjell

Et eksempel:

En jente uten venner byttet skole for å komme unna mobbingen. Men hun bodde fortsatt i samme nærmiljø og ville ikke gå ut på dagtid.

Likevel opplevde hun at mobberne ikke ga seg. Hun ble kalt det samme som hun alltid hadde blitt kalt. Hun ble kastet stein på. De var ti mot én.

Under stormøtet i konfliktrådet ble en av guttene spurt:

«Hva gjorde du?»

Han svarer: «Jeg gjorde ingenting»

Megleren følger opp: «Men hva gjorde du for å stoppe det?»

Svaret: «Jeg gjorde ingenting. Det turte jeg ikke»

Videre: «Hva tenkte du om det som skjedde da?»

Han svarer: «At det ikke var greit»

– Det var viktig for å jenta å høre dette. Og ingen andre kunne sagt det. Tilskuerne til det som skjer ønsker egentlig ikke å være en del av det, men de tør heller ikke å stoppe det, sier Lilloe-Olsen.

— Kan havne i en forsvarsposisjon

Å møte i konfliktrådet er frivillig. Ofte gjennomføres det både en og to forsamtaler med partene for at de skal være forberedt til det som kan være vonde, tøffe møter med masse følelser.

– Når jeg treffer mobbere så treffer jeg barn og unge som har mistet kontrollen, som først gjerne blir veldig sinte og ikke forstår problemet. Vi hjelper de til å ta ansvar for det de har gjort. Det er viktig å huske på at mobbeoffer med familie har kjent til problemet lenge, men for familiene til de som blir utpekt som mobbere er dette ofte helt ny informasjon. De kan havne i en forsvarsposisjon og også bli sinte. Bak ligger det mye redsel. Du vil føle deg liten som forelder til en som blir utpekt som mobber.

Kan ikke megle frem bestevenner

Målet er ikke at barna skal bli bestevenner. Man kan ikke megle frem at folk skal like hverandre. Men vi kan skape en forståelse av hvordan man oppfører seg mot hverandre, sier Lilloe-Olsen.

Hvis et barn sier at «jeg blir mobbet», så tenker jeg at vi ikke skal bruke så lang tid på å definere om det er mobbing eller ikke.

Hun er ikke så opptatt av å definere hva som er mobbing og ikke, hvor grensen går.

– Hvis et barn sier at «jeg blir mobbet», så tenker jeg at vi ikke skal bruke så lang tid på å definere om det er mobbing eller ikke. Poenget er at barnet ikke har det bra nok. Vi må styrke offeret til å tørre å snakke om det og ikke vente til man kan definere det som mobbing. Det er så viktig å ta tak i dette på et tidlig tidspunkt.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Elevundersøkelsen: Elever i 5. klasse opplever mest mobbing

  2. NORGE

    50.000 barn- og unge opplever mobbing

  3. A-MAGASINET

    Slik oppdager du om barnet ditt er en mobber

  4. A-MAGASINET

    Norman (56) var en av mobberne i Drangedal: – Jeg har hatt dårlig samvittighet lenge

  5. SID

    Søsteren min er ett år eldre og ikke så ulik meg. Men hun ble mobbet – og ikke jeg.

  6. SID

    Holdninger som «jenter er jenter» er kanskje giftigere enn vi tror