Norge

Kan det skje igjen?

VISST kan det skje igjen, om enn på en annen måte enn i 1940. Aftenposten har invitert en gruppe ungdommer til et besøk på Hjemmefrontmuseet. Seks unge mennesker med høyst forskjellig bakgrunn og livssyn går gjennom Hjemmefrontmuseet. Vurderingen er entydig og klar: Museet er unikt i den forstand at det ikke bygger opp til hat mot okkupantmakten, Tyskland. Hensikten er å vise hva folket måtte gjennomgå i den tiden og hvordan man klarte å oppnå fred og frihet her i landet igjen efter fem lange år.

  • Hegna Liv

Det er historie for denne gruppen mennesker, det som skjedde i Norge og resten av Europa i årene 1940-1945. Den eldre generasjon vet av egne erfaringer hva som kreves av en nasjon når den møter anslag utenfra. Dagens 18-20 åringer vinner kunnskapene gjennom historiebøkene.

Hvordan historien fremstilles er avhengig av den enkelte lærer.

Ervin Strandskogen, 18 år og skoleelev, sier det slik: — Min historielærer har vært flink til å fortelle om den sivile motstanden her hjemme i Norge. I historiebøkene står det ikke så meget om den. Der leser vi mest om de store slagene som sikkert er viktige nok. Men for oss vanlige mennesker betyr det jo mer å få vite noe om hvordan vi skal forholde oss i tilfelle krig. Det kan ikke ha vært så lett for alle å orientere seg i det virvar som åpenbart oppsto efterat Quisling hadde holdt radiotalen sin. Jeg synes det er snodig at ikke statsministeren dengang, Johan Nygaardsvold, orienterte befolkningen fra NRK.

Ivar Brundtland, 19 år, for tiden på militærtjeneste: - Selv om krigen ikke er selvopplevet av oss unge, har vi vel lært noe? Jeg tror ikke vi en gang til blir tatt på sengen, slik Norge ble i 1940. Den naivitet som rådet dengang, bør mane til eftertanke. Vi er liksom så sikre på "aldri mer 9. april" . Men selv om vi unge idag er mer bevisst når det gjelder brudd på menneskerettigheter og demokratiske grunnverdier, er det ikke hundre prosent sikkert at vi oppdager hva som er i ferd med å skje rundt oss før det er for sent. Tenk på bildet av alle nordmennene som sto og så på tyskerne marsjere ned Karl Johan da vi ble okkupert. Lurer på hva de innerst inne tenkte?

Anne Gro Eriksen, 20 år og økonomistudent: - Norge er jo med i NATO. Mange føler vel at det er en beskyttelse mot et lignende overgrep. Jeg føler at det er mer kontroll over den politiske situasjon idag enn det forekommer meg at det var dengang. Håper jeg har rett.

— Flere av dere er i vernepliktig alder. I hvert fall for guttenes vedkommende vil det bli krevet at dere er villige til å kjempe for landet. Tenker dere på det noen gang?

Ivar: - Av og til. Det er ingen lystig tanke, men det kan jo bli nødvendig en gang. Det vet vi jo. Hvorvidt jeg vil være redd i en slik situasjon, er umulig å si på forhånd. Som befal vil jeg forhåpentlig ha litt bedre forutsetninger for å vurdere situasjonen enn de fleste. Håper jeg ikke svikter.

Geir Helgeland, 20 år og jusstudent: - Som sivilarbeider skal jeg gjøre sivil motstand. Jeg synes Hjemmefrontmuseet fikk godt frem hvor viktig det er at befolkningen forbereder seg på slik kamp. Det krever usedvanlig mye mot å gjennomføre sivil motstand.

Ervin: - Mange unge idag tror at det norske forsvar er så ineffektivt at det ikke vil klare å utrette så mye i en slik situasjon som vi sto overfor i 1940. Jeg vet ikke om det er riktig, men jeg er for at vi bygger opp et sterkt militært forsvar også. Vi kan ikke basere oss bare på sivil motstand.

Anne Gro: - Selv om vi hadde hatt et sterkt forsvar i 1940, ville vel tyskerne ha kommet likevel hvis de trodde at nordmennene ikke hadde vilje til å slåss for landet sitt. Det er ikke nok med våpen, vi må også ha vilje til å bruke dem.

Tove Rayby, 20 år, bystyremedlem i Oslo for Arbeiderpartiet og aspirant til sosialskolestudiet: - Jeg tror det er vanskelig for den generasjon vi tilhører å si med sikkerhet hvordan vi ville reagert. Efter en tid ville sikkert også vi forstått alvoret i situasjonen, slik vi fikk den fremstilt under vandringen i museet her. På den annen side tror jeg dagens unge er meget mer bevisst på brudd på menneskerettigheter og urettferdighet som foregår over hele verden idag. Skulle det ramme oss, ville vi være bedre istand til å identifisere oss med hva som var i ferd med å skje.

Geir: - Jeg for min del tar avstand fra den voldelige delen av krigen. Men tenk hva Hjemmefronten gjorde under krigen. Krig kan også føres med stensilmaskiner og illegal presse. Det gjelder å forberede seg på å skape et grunnlag for å opprettholde moralen i befolkningen. Jeg er av den oppfatning at den sivile delen av motstandskampen ikke er godt nok forberedt i Norge. Man burde bygge opp denne delen av forsvaret bedre og legge beredskapsplaner for slik virksomhet. På Hjemmefrontmuseet så vi hvor håpløst hjelpeløse folk var da de skulle sette i gang med dette arbeidet. Det skulle være unødvendig å være like uforberedt neste gang.

Trine Levin, 18 år og gymnasiast: Det er veldig fjernt fra min hverdag å tenke på beredskap i tilfelle krig. Det er få unge som er opptatt av slike ting til daglig. Jeg leser i avisen om mangelfulle tilfluktsrom i Oslo. Det er viktig at det skjer en opprustning her. Men jeg har ikke inntrykk av at politikerne tar dette spørsmålet alvorlig, de heller.

Tove: - Det er nok dessverre slik at beredskapshensyn kommer langt nede på listen når man skal vurdere en politisk sak. Det skjer forresten i alle partier i alle fall i bystyret. Når det gjelder tilfluktsrom i byen her, er det et problem at de benyttes til så meget annet at jeg ikke er sikker på om folk vil få plass den dagen det smeller. Jeg tviler på om tidsskjemaet for fraflytting av de lagre som ligger der, vil holde. Ikke er jeg sikker på om folk flest vet hvor tilfluktsrommene er heller.

— Hva gjorde mest inntrykk på dere på Hjemmefrontmuseet?

Trine: - Jeg har vært på museer fra krigens dager i Israel og hadde vanskelig for å få sove efterpå, så fælt syntes jeg det var. Jeg var helt oppløst innvendig efter konfrontasjonen med alle de ugjerningene jødene ble utsatt for. Her i Hjemmefrontmuseet er tonen mye mer positiv, mer instruktiv på en måte. Det er klart det må ha vært hardt å gå igjennom de årene også for folk her hjemme i Norge. Men på en måte er Hjemmefrontmuseet et vitnesbyrd om at det nytter, og jeg opplevde også at man fattet håp om at det ikke skal skje igjen, bare vi er godt nok forberedt.

Anne Gro: - Museet er helt unikt ved at det ikke maner frem hat til tyskerne. Kanskje er det en liten overvekt på det nordmenn klarte å utrette under krigen, mens nederlagene på alle fronter blir utelatt.

Tove: - Jeg synes ikke det er noen grunn til å nedvurdere det arbeidet motstandsbevegelsen gjorde under krigen.

Geir: - Jeg var imponert over likevekten i fremstillingen av den militære og sivile motstand.

Ervin: - Jeg synes ikke det er på sin plass å fremheve alle nordmenn som var mer eller mindre stripete under krigen i et museum for Hjemmefronten. Jeg synes det var fint avbalansert og avstemt.

Ivar: - Jeg synes Hjemmefrontmuseet er et monument over nordmenns vilje til å forsvare de demokratiske verdier. Jeg håper ikke vår generasjon vil gjøre det dårligere dersom det skulle bli krevet av oss.

  1. Les også

    Festung Norwegen: Kamp eller kapitulasjon?

  2. Les også

    Siste dag på Grini

  3. Les også

    Frigjøringssymbol i knickers og selbustrømper

  4. Les også

    Det Tredje Rikes fall

  5. Les også

    Skjebnedag også for taperne

  6. Les også

    Hans Majestet har den glede...

  7. Les også

    Den lille mann og krigsheltene

  8. Les også

    Hånens skarpe skudd

  9. Les også

    Førstemann hjem med fly

  10. Les også

    Spennende fredsdager for Regjeringen

  11. Les også

    Kongen samlet hele Norge

  12. Les også

    Malurt i gledens beger

  13. Les også

    Dyp respekt for Sovjets kamp

  14. Les også

    47 radioagenter i 45

  15. Les også

    Livsfarlig hemmelig tjeneste

  16. Les også

    Gutta fra skauen

  17. Les også

    Betagende hjemkomst til land i fred

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hjemmefront-kritikken gjennomsyres av antipati mot den borgerlige motstandsbevegelsen

  2. KRONIKK

    Er det egentlig grunnlag for å kritisere hjemmefronten?

  3. NORGE

    Aftenpostens siste intervju med Rønneberg: – Vi må alltid ha et sterkt forsvar, uavhengig av skiftende trusselbilder

  4. DEBATT

    Blant de 300 mennene som hentet de norske jødene og fraktet dem til kaien, var det ikke en eneste tysker | Øystein Stene

  5. A-MAGASINET

    Naziflagget tilbake via svensker

  6. OSLOBY

    Hele familien ble drept av britiske bomber på nyttårsaften. Anne-Lise Juuls far Erik (18) overlevde.