Koronahøsten: Det ser ut til at de gamle vaksinene virker like bra som de nye

I høst kommer en ny koronabølge. For de fleste vil det ikke ha noen større konsekvenser. Og de gamle vaksinene ser ut til å virke like bra som de nye, viser erfaringer fra USA.

Immunolog og vaksineekspert Gunnveig Grødeland tror ikke vi kommer til å merke høstbølgen med koronaviruset (Sars-Cov-2) så hardt.
  • Bethen Steenbuch

Også denne høsten må vi regne med høyere sykefravær i Norge. Immunolog og vaksineforsker Gunnveig Grødeland tror at situasjonen ikke kommer til å bli kritisk i Norge. Mange har riktignok vært ute og reist. Og de har vært eksponert for mye forskjellig.

– Jeg tror ikke det har så mye å si for smitten i Norge lenger. Det er ulike omikronvarianter på forskjellige steder, og det spiller liten rolle om det er i Norge eller i utlandet vi møter på smitten, sier immunologen.

Fagmiljøet har dessuten sett noe interessant de siste månedene:

– Det er faktisk ikke data som viser at de nye oppdaterte vaksinene beskytter bedre enn de vaksinene vi allerede har her. Hva det skyldes, er foreløpig et ubesvart spørsmål.

USA bruker både gamle og nye vaksiner

De gamle vaksinene gir fortsatt en boost mot alvorlig sykdom, selv om viruset har endret seg mye i løpet av det siste året.

I USA bruker man en kombinasjon av gamle vaksiner og nye, oppdaterte vaksiner, og det er mye snakk om hvilken som er best.

– I praksis ser vi ikke at de nye gir en bedre beskyttelse. Felles for både de gamle og de nye er at de ikke hindrer smitte, men gir god beskyttelse mot alvorlig sykdom. Det tyder igjen på at det er boosting av T-celleresponser og antistoffer mot ulike deler av Spike som er viktig for å beskytte utsatte grupper mot alvorlig sykdom, sier Grødeland.

Det er fortsatt de samme gruppene som er utsatt for alvorlig sykdom av både influensa og korona.

– Er det egentlig nødvendig at folk generelt tar den fjerde dosen?

– De som er anbefalt den, altså dem over 75 år, bør ta den. I den aldersgruppen er det viktig med påfyll for å redusere alvorligheten av sykdom. Det er viktig at de som tar korona-booster også tar influensavaksinen. De fleste blir ikke alvorlig syke, men for de eldste er det en høyere sannsynlighet uten påfyllsdoser. Det samme gjelder influensa. Resten av oss står overfor en håndterbar situasjon, sier hun.

Samtidig er det slik at de som har vært smittet med koronaviruset i sommer, kan regne det som en vaksinedose mot korona, når det gjelder effekt.

Hun regner med at det vil dukke opp en ny virusvariant til høsten, trolig en ny omikron, men det kan være en annen virusvariant.

– I enkelte andre land gir de fjerde dose til 50/60-års alderen?

– Aldersgrensen er åpen for vurdering. I Norge ser vi at de fleste er godt beskyttet allerede. Vi ser at de aller eldste ikke har hatt like stor effekt som de andre aldersgruppene som ble anbefalt å ta den første boosterdosen (over 50 år). De over 75 år bør derfor også ta den andre boosterdosen.

Tror ikke på stor høstbølge

De fleste over 65 år og de med underliggende sykdom fikk boosterdosen (vaksinedose nr. 3) for over et halvt år siden. Når man allerede har fått den grunnleggende beskyttelsen som de første vaksinene ga, så gir et lengre intervall mellom dosene bedre effekt på vaksinen. Det er fordi du ikke tar enda en dose i en pågående immunrespons. Du venter og booster hukommelsescellene i stedet – som altså skal minne kroppen på å fjerne viruset fra cellene dine.

– Hvis man har vært smittet av omikron, reduseres da risikoen for å bli smittet av andre virusvarianter enn omikron?

– Det er ikke mindre sannsynlig at du kan bli smittet. Men det er mindre sannsynlig at du får noen særlig symptomer, du blir kortvarig syk, sier Grødeland.

Hun tror ikke at en høstbølge nødvendigvis vil merkes godt på sykefraværet.

– Vi er jo vant til at ulike virus gir sykdom i vinterhalvåret. Effekten av sars-cov-2 på toppen blir ikke nødvendigvis veldig stor for størstedelen av befolkningen, sier hun.

Årsaken er at vi nå har god grunnleggende beskyttelse i samfunnet. Vi har fått dannet gode grunnleggende antistoffer eller T-celle-responser. Og mange har vært smittet med varianter av sars-cov-2.

– Det vesentlige er å følge med på hvordan koronaviruset endrer seg, om det blir mildere eller om det gir mer alvorlig sykdom, sier virolog og seksjonsleder Karoline Bragstad i FHI.

Må venne oss til koronaviruset

Virolog Karoline Bragstad, leder ved Seksjon for influensa og annen luftsmitte hos FHI, sier også at Norge får både koronabølge og influensasesong i høst/vinter. Hva som kommer først og hvor omfattende det blir, vet man ikke ennå.

– Fra i fjor høst til nå er viruset blitt mer smittsomt, men gir mindre sykdom. Spørsmålet er om den trenden endrer seg med at viruset på ny begynner å gå lenger ned i lungene igjen. Det kan potensielt gi mer alvorlig sykdom. Vi må nok venne oss til at vi har fått enda en returnerende infeksjonssykdom som vi må hanskes med fremover, sier virologen.