Topper fastlegeordningen med 100 millioner: Ti minutter kortere arbeidstid i uken for legene
– Vi må redde fastlegeordningen. Det haster aller mest, sa Ingvild Kjerkol før regjeringsskiftet. Nå legger hun frem et budsjettforslag som hun mener peker på vei for å etterkommet løftet.
– Dette løser på ingen måte krisen i fastlegeordningen og synliggjør heller en manglende forståelse for alvoret i situasjonen, svarer skuffede fastleger.
Ingvild Kjerkol har vært Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson siden 2017. Hun har kritisert Solberg-regjeringen for ikke å gjøre nok for å sørge for at det er nok fastleger.
Nå legger hun 100 millioner ekstra inn i tilleggsproposisjonen. Totalt blir det 450 millioner ekstra.
Ønsker stabil legedekning
– Det trengs nå umiddelbar handling og mer midler for å stabilisere fastlegeordningen. Vi vil styrke fastlegeordningen slik at rekruttering og stabil legedekning sikres i hele landet, sier Kjerkol til Aftenposten.
De 100 millionene ekstra fordeles på nasjonale ALIS-ordningen og legevakt (se fakta).
– Vi ønsker å få flere unge leger inn i ALIS-ordningen slik at vi kan få flere fastleger, sier hun.
Legevakten er en utfordring
De resterende 50 millioner kroner skal gå til tilskudd til legevakt i de mest rekrutteringssvake kommunene.
– Det er en svakhet i den handlingsplanen vi tar over fra forrige regjeringen. Den må forsterkes frem til neste budsjett som blir 100 prosent vårt eget. Men allerede nå setter vi av 50 millioner for å styrke legevakten i sårbare kommuner.
I Solberg-regjeringens forslag til budsjett økte man basistilskuddet til fastlegene. Det er et tilskudd legene får for å ha pasienter på listen.
– Dette er viktig. Mange fastleger trenger å trappe ned listelengden. De trenger flere kolleger og færre pasienter pr. liste, sier hun.
– Er dette nok øyeblikkelig-hjelp for fastlegeordningen nå?
– Dette var det vi fikk til nå i et tilleggsbrev i det vi akkurat har tatt over. Men vi skal jobbe videre og det krever en større innsats for å redde ordningen. Jeg skjønner hvis fastlegene er skuffet, men vi jobber allerede med neste års budsjett.
Kjerkol sier hun vil se på basistilskuddet, takstene og behov for støttepersonell når hun jobber med neste budsjett.
– Kommunalministeren blir en viktig alliert. Vi må forsterke handlingsplanen og stabiliteten. Og jeg vet det vil koste mer penger.
Reduksjon i ukentlig arbeidstid på ti minutter
Nils Kristian Klev og Marte Kvittum Tangen representerer landets cirka 9000 allmennleger. 5000 av dem er fastleger. De er skuffet over helseminister Ingvild Kjerkols påslag.
– Ap var før valget tydelige på at de ville øke basisfinansieringen i fastlegeordningen. Det er det desidert viktigste tiltaket for å sikre stabilitet og rekruttering og det haster, sier de i en kommentar til budsjettlekkasjen.
De har regnet seg frem til at budsjettforslaget betyr en økning av basistilskuddet på 11 kr i 2022 og muliggjør en listereduksjon på fem pasienter.
– Det vil i gjennomsnitt bety at en lege kan redusere sin ukentlige arbeidstid med 10 minutter, hevder de.
– Tyder på manglende forståelse
Legene mener påslaget på ingen måte løser krisen i fastlegeordningen. De anklager Kjerkol for en manglende forståelse for alvoret i situasjonen.
Kvittum Tangen og Klev sier arbeidsbelastningen for fastlegene må ned nå, og at det haster med kraftfulle tiltak nasjonal.
– Vi vet mange ønsker å bli fastlege, men vegrer seg for å gå inn i ordningen med mindre det legges til rette for kortere pasientlister og en mer kontrollerbar arbeidstid.
De to tillitsvalgte opplever ukentlig at erfarne fastleger slutter fordi de opplever arbeidsbelastningen uhåndterbar.
– Bare siste måneden mistet ytterligere 10.000 innbyggere sin fastlege og 134.000 står nå uten fastlege, sier Nils Kristian Klev, Allmennlegeforeningen.
Han sier alt tyder på at utviklingen vil fortsette hvis ikke regjering setter i verk kraftfulle hastetiltak eller kommunene selv går inn med betydelige midler.
Marte Kvittum Tangen, Norsk forening for allmennmedisin, frykter at kommuneøkonomien rammes.
– Uten en kraftig nasjonal styrking av ordningen blir det kommunene som må sette i verk lokale tiltak. Dette vet vi gir store ekstrautgifter for kommunen.
