Begge bruker enorme mengder strøm, men er uenige om hva staten skal gjøre

Det ene selskapet vil at staten holder seg unna kraftmarkedet. Det andre ber dem gripe inn. Industriselskapene Hydro og Elkem strides om hva slags kraftmarked de vil ha.

Begge selskapene ønsker et best mulig kraftmarked på lang sikt. Begge to har fastprisavtaler på strøm. De er derfor opptatt av at prisene på lang sikt skal bli så lave som mulig.

– Når situasjonen er så ekstrem som den er nå, kan det være nødvendig med statlig regulering av kraftmarkedet, sier Alexander Strøm Arnesen. Han er konserndirektør for kraftkjøp i industriselskapet Elkem.

En annen industrigigant har tatt til orde for det motsatte.

Konserndirektør i Hydro energi, Arvid Moss, advarte mot inngripende politisk styring av kraftmarkedet i en kronikk i Aftenposten torsdag.

Hydro og Elkem er blant de største forbrukerne av kraft i Norge. Likevel er de uenig i hva som bør være statens rolle i kraftmarkedet.

Les også

Inngripende politisk styring av kraftmarkedet er ikke i Norges interesse

Det er spesielt spørsmålet om staten burde redusere eksporten av strøm som splitter selskapene.

Moss i Hydro skriver det bør unngås. Arnesen i Elkem sier det nå kan være nødvendig.

Fra et av Hydros aluminiumsverk på Karmøy. Hydro produserer både aluminium og fornybar energi.

Kan redusere prisen på strøm nå

Arnesen i Elkem trekker frem flere langsiktige tiltak som kan bidra til å redusere prisene, som å bygge ut mer kraftproduksjon og innføre energieffektive løsninger.

– Det burde vi også gjøre, men det tar tid. For en del industri burde problemet løses snart.

Han understreker at Elkem er godt sikret med kraft, også i Sør-Norge, men er opptatt av de langsiktige rammebetingelsene for industrien i Norge. Han sier at å redusere eksporten er et av de få tiltakene staten kan gjøre som vil kunne redusere prisen raskt.

– Det vil både bedre forsyningssikkerheten i Norge ved at det er mer vann i magasinene, og det vil kunne dempe prisene på strøm i Sør-Norge, sier Arnesen.

Moss fra Hydro frykter at en reduksjon i eksporten vil få langsiktige konsekvenser.

Overgangen til en større andel fornybar energi har være en viktig del av klimapolitikken i Europa. Baksiden av medaljen er at den er mer væravhengig og vanskeligere å regulere.

Mener det europeiske markedet har endret seg

I kronikken skriver Moss at å redusere eksporten kan ha uheldige virkninger på kraftbransjen på sikt.

– Dersom Norge skulle endre politikk og strupe til energisamarbeidet med Europa, vil det bety at vi må bygge ut vesentlig mer kraft enn vi ellers har behov for.

Arnesen tror energiproduksjonen i Europa har endret seg for mye til at det opprinnelige samarbeidet har samme funksjon som Moss beskriver. – Tanken var at Norge skulle eksportere strøm når vi har overskudd og importere strøm i tørrår.

Han sier at når kraftproduksjonen i Europa blir stadig mer fornybar, blir den også mer væravhengig. Det betyr at den varierer mer.

– Da er det ikke lenger sikkert at Norge kan importere strøm i tørrår fordi produksjonen i Europa ikke er like stabil som den var før, sier Arnesen.

Elkems smelteverk i Svelgen. Industriselskapet bruker mye strøm i sin produksjon.

Begge vil ha mer kraftproduksjon

På ett punkt er begge selskapene enige: De ønsker mer kraftproduksjon. De sier at det er avgjørende for å sikre at norsk industri får et konkurransefortrinn på lang sikt.

– Det er spesielt viktig å øke produksjonen i sør. Det er viktig for at vi skal fortsette å satse på industri også i den delen av landet, sier Arnesen.

I en mail til Aftenposten skriver Hydro: «Hvordan Norge styrer eksporten av strøm, er det Statnett og myndighetene som avgjør.» De skriver at Hydros syn er at Norge er tjent med energisamarbeid med Europa.

«Skal vi sikre bærekraftige priser, trengs det vesentlig mer kraftproduksjon i Norge.»

Hydro er både produsent av aluminium og den tredje største operatøren av fornybar kraftproduksjon i Norge.

De forbruker rundt 17 terawattimer (TWh) kraft og produserer 9,4 TWh i et normalår. All strømmen de produserer, bruker de selv. Resten kjøper de fra markedet. Elkem er kun forbruker av strøm og bruker i underkant av fire terawattimer (TWh). Begge selskapene har langsiktige fastprisavtaler.

Det totalt forbruket i Norge er på rundt 140 TWh.