Pandemifrykten som ikke slo til: Folk gikk likevel til legen og sjekket seg for kreft

– Det har vel aldri skjedd tidligere at vi er blitt «lettet» over å se høye krefttall, men denne gangen er vi faktisk det, sier direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin.

Kreftregisterets statistikk viser nemlig at like mange personer har fått påvist kreft under pandemien som året før.

Da Norge stengte ned, ble enkelte undersøkelser for å avdekke kreft, utsatt. Mange i helsevesenet fryktet at mange pasienter ikke gikk til legen under pandemien og at det derfor ikke ble oppdaget at de hadde kreft.

Screening for brystkreft og livmorhalskreft sendte ikke ut påminnelser mellom mars og mai i 2020.

• I fjor fikk 35.515 nordmenn påvist kreft.
• Det var en liten økning på 536 flere krefttilfeller fra året før.

Omtrent like mange som året før

Kreftregisteret tall viser at den fryktede nedgangen i nye pasienter med kreft er uteblitt.

I det store og det hele ligger kreftforekomsten på forholdsvis likt nivå som for 2019.

Litt bekymret for uoppdaget brystkreft

Men for kvinner med brystkreft er bildet et annet:

Her ble det påvist 302 færre tilfeller fra 2019 til 2020.

I 2020 fikk 3424 kvinner påvist kreftformen, mens det i 2019 var 3726 kvinner som fikk diagnosen.

– Vi tror at nedgangen har sammenheng med at Mammografiprogrammet fikk en stans på noen måneder, sier Giske Ursin.

Hun sier konsekvensene av en forsinkelse i verste fall kan medføre at kreften blir avdekket i et mer avansert stadium. Da blir det nødvendig med tøffere behandling, og prognosene kan være dårligere.

– Vi har likevel et håp om at dette ikke blir konsekvensen. Brystkreft utvikler seg heldigvis i mange tilfeller nokså langsomt.

– Gå til legen hvis du har kul i brystet

Kreftregisteret oppfordrer kvinner som oppdager kuler eller forandringer i brystet, til å ta kontakt med lege. De skal ikke vente på invitasjon til mammografiscreening.

Også påminnelser om screening for livmorhalskreft ble satt på vent.

Statistikken viser at all gynekologisk kreft, samt lungekreft blant kvinner, har en klar nedgang fra tidligere år – og til sammen utgjør disse kreftformene et fall fra 2019 til 2020 på 488 tilfeller.

– Men vi vet ikke i hvor stor grad dette skyldes pandemien eller om andre årsaker eller tilfeldig variasjon spiller inn – og i hvor stor grad spiller andre årsaker eller tilfeldig variasjon inn, sier Ursin.

Blant menn har det totalt sett vært en liten økning i påvist kreft. Det var blant annet en liten økning i prostatakreft.

– Kreft ble prioritert

Ved Kreftregisteret er de lettet over tallene. De mener statistikken viser at folk har gått til legen med bekymringen sin. Og Ursin er glad for at helsevesenet har klart å både diagnostisere og behandle kreftpasienter til tross for pandemien.

– Det ble understreket at kreftdiagnostikk og nødvendig behandling skulle skjermes i så stor grad som mulig, og det ser ut til at dette blitt etterlevd, sier Ursin.

Få fikk kreftdiagnose i starten av pandemien

Tidlig under pandemien var det markant færre som fikk kreftdiagnosen. Men så økte antallet nye diagnoser utover høsten 2020 og toppet seg oktober og november.

Ursin sier det er godt etterslepet ikke varte lenger.

– Helsetjenesten har tydeligvis håndtert økningen høsten 2020, men det er nok godt at ikke nedgangstiden varte lengre, og at etterslepet ikke ble større, kommenterer Ursin.

Kreftregisteret kan ikke anslå hvor mye kreft det ville vært dersom det ikke hadde vært en pandemi. Men de tror antall kreftdiagnosene totalt sett er omtrent på det nivået som de ville vært om 2020 var et normalt år.

– Hvor sikre er disse tallene?

– Dette er sikre tall, de baserer seg i hovedsak på resultater fra vevsprøver, men med tilleggsinformasjon fra andre uavhengige kilder, svarer Ursin.