Norge

Jakter i iskaldt dyp etter ny medisin

TROMSØ/TRONDHEIM (Aftenposten.no): Fremtidens medisin og drivstoff vil komme fra havet. Små organismer langs våre kalde kyster er svært hardføre, og inneholder stoffer som kan bli stor industri om få år.

Professor Hans Chr Eilertsen har forsket på livet i havet i snart 40 år, og finner stadig mer spennende. -Hittil har vi bare skrapt på overflaten av det havet har å by på, sier han. Her med makroalger han mener kan bli til biodiesel. Foto: OLE MAGNUS RAPP

  • Hans Marius Tonstad

rofessor Hans Chr Eilertsen har forsket på livet i havet i snart 40 år, og finner stadig mer spennende. -Hittil har vi bare skrapt på overflaten av det havet har å by på, sier han. I bakgrunnen universitetets forskningsfartøy "Helmer Hanssen" Foto: OLE MAGNUS RAPP

Sjøpung inneholder stoffer som kan bli viktige i fremtidens medisin mot kreft. Foto: OLE MAGNUS RAPP

Bunnskrapen har hentet opp levende vesener fra ca 500 meters dyp. Gunilla Eriksen og Jago Vallenschus fra Universitetet i Tromsø er spente på innholdet. Foto: OLE MAGNUS RAPP

En egen bank med arter fra havet fylles nå opp. Forskere studerer innholdet ned til minste detalj.

I fjor ble det foretatt 260.000 forskjellige analyser ved laboratorier i Tromsø, og man tester nye stoffer mot kreftceller og andre sykdommer man ønsker løsning på.

Allerede er det gjort svært spennende funn og flere positive prøver. Likevel er analyse-veien lang før ny medisin foreligger.

Egenskapene til noen av verdens tøffeste vesen blir gransket. Små dyr i iskaldt hav overlever høyt trykk, mørke og kulde, de skaffer seg næring, kommuniserer og forsvarer seg med metoder man ennå ikke har kartlagt.

Stor overlevelseskraft

Disse egenskapene forskes det nå intenst på. Hittil har man funnet kjemiske forbindelser i sjøpunger som hemmer kreft.

Andre stoffer fra små dyr i havet har egenskaper som kan bli til god diabetesmedisin eller kan roe ned betennelser.

Her er nyttige kostholdstilskudd, alger som absorberer CO2 og tare som kan dyrkes og bli til neste generasjons biodiesel. Pluss mye, mye mer.

I overgangen mellom sjø og land klamrer en grønn alge seg fast. Professor Hans Chr. Eilertsen putter forsiktig en prøve i en plastpose, og gleder seg til analysen.

— Dette er arter som overlever den strengeste kulde vinterstid. Om sommeren tørker de ut to ganger i døgnet, og er oversvømt av iskaldt sjølvann like ofte. Her er i tillegg sterk havstrøm. Tenk hvilke overlevelseskraft som ligger lagret i disse, sier han.

Hentes opp fra nesten 500 meters dyp

Eilertsen er professor ved institutt for arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø, og leder et stort tokt som nå pågår mellom Tromsø og Stad.

Om bord i forskningsfartøyet ”Helmer Hanssen” er et bredt ut valg ingeniører og forskere som leter etter arter til MarBank, en artsdatabank som bygges opp i Tromsø tilknyttet universitetet og Havforskningsinstituttet.

Banken vil danne grunnlaget for mye spennende forsikning og næringsliv i årene som kommer.

Fra nesten 500 meters dyp i Saltfjorden ved Bodø bringer bunnskrapen opp individer nesten ingen har sett tidligere. Her er svamp, mosdyr, bløtkoraller, sjøpølser, sjøstjerner, sjøanemone og et utvalg skalldyr.

Disse kan ha egenskaper som farmasien ikke engang vet eksisterer.

Professor og dykker Bjørn Gulliksen og dykker Bjørnar Seim, har siden 70-tallet dykker sammen og deltar nå for å finne spennende materiale til forskerne. Hver dag under toktet foretar de to-tre dykk, og spenningen er stor når oppsamlingsposene blir tømt ut over analysebordet.

Langs strendene blir det plukket tang og tare. Spesielt de grønne og røde inneholder stoffer man kan ha bruk for.

For tiden skjer det en omfattende innhenting og registrering av arter fra havet i nord, såkalt marin bioprospektering. Stadig flere forskere engasjeres for å undersøke hvilke egenskaper disse artene har.

- Bare i begynnelsen

Hittil er råstoffet til det meste av medisin hentet fra landjorden, spesielt fra tropisk regnskog. Nå er det store forventninger til hva havet skjuler.

— Dette er en enorm utfordring. Til nå har vi så vidt skrapt litt på overflaten, sier professor Hans Chr. Eilertsen. Han deltar i innsamlingen til Marbank, samtidig som han forsker på alger som kan ta til seg CO2 rekordraskt og en annen type alger som kan bli råstoff til biodiesel.

- Mulighetene vi har foran oss er nesten uendelige. Vi skal huske at i Asia er algeoppdrett større enn fiskeoppdrett. Mange av de artene vi har her er unike, og kan bli etterspurte, sier han.

Overingeniør Robert Johansen antar at artsdatabanken til nå har en viss oversikt over ca 1000 arter fra Arktis, og at der er kanskje så mange som 5000.

— Vi er bare i begynnelsen. Dette er et tema som kommer til å oppta mange i årene som kommer, sier han.

Forskerne ønsker å gå bredt ut for å samle med seg mest mulig forskjellige kjemiske forbindelser og bakterier fra havets biologi.

- Dette er spennende. Vi vet aldri hva som kommer opp fra havets bunn, eller hvilke interessante stoffer dyr og planter fra havet egentlig inneholder, sier marinbiolog Gunilla Eriksen som jobber med alger, samt innsamling av arter til databanken.

— For meg er de arktiske algene mest interessante. Enkelte arter inneholder lipider, fett, som kan bli svært interessant for fremtidens for til oppdrettsnæringen. At alger også omsetter CO2 til oksygen svært hurtig, kan bli svært samfunnsnyttig i fremtiden, sier Eriksen.

Flere kommersielle selskap er stiftet for å gjøre forskernes funn om til forretninger. En egen bioindustri er i startfasen, og forventningene er høye.