«Jeg kan jo ikke fortsette å leve som en inder i Norge»

Avtar Jasser (47) mener det er lettere for innvandrere å lykkes i Norge enn i de fleste andre land. - Bare de ikke hører på landsmenn med lave ambisjoner, sier direktøren som nylig ble kåret til rollemodell for innvandrere.

Med dagens fiskerett på lunsjbrettet setter Avtar Jasser seg sammen med kollegene i den lyse kantinen i CatalystOnes lokaler på Lysaker utenfor Oslo. Smilende nikker han mot konsulentene Hanne Skar og Stian Bergstedt som han selv har ansatt.

— De gjør en glimrende jobb, det er nesten så jeg får tårer i øynene, sier Jasser, adm.dir. og medeier i CatalystOne Solutions som hjelper næringslivet med talent- og prestasjonsledelse.

Målet for Jasser er et arbeidsmiljø hvor de ansatte trives, og dermed skaper resultater de kan være stolt av. Dette kan flere innvandrere oppleve, mener Jasser, men først må de bestemme seg for om de skal bli her eller reise tilbake til hjemlandet.

- Språket er ikke nok for å bli integrert. Innvandrere må lære seg å forstå norsk kultur og tenkemåte. Jeg kan jo ikke fortsette å leve som en inder i Norge.

— De må unngå å la seg hemme av andre landsmenns lave ambisjoner. Jeg har opplevd selv, og hører innvandrere si til sine barn, at det ikke er noen vits med utdannelse fordi det uansett er vanskelig å få ordentlig jobb i Norge, sier Jasser.

Det sitter i hodet

I 2004, fire år etter at han ble ansatt, kjøpte han selskapet sammen med kolleger. Han eier 53 prosent, og er stolt over økende omsetning og stab. Nylig ble Jasser kåret til en av Top10 innvandrere 2012 av Leadership Foundation.

Andelen innvandrergründere har økt med 10 prosent fra 2004 til 2010, ifølge Statistisk sentralbyrå. Samtidig sliter mange med innvandrerbakgrunn med å få seg jobb.

— Begrensningene sitter i hodet på oss med innvandrerbakgrunn, selv om det sikkert finnes begrensninger i samfunnet som det bør gjøres noe med, sier Jasser.

- Men jeg kan ikke tenke meg et land hvor det er så lett å lykkes som i Norge.

Han peker på finansieringsordninger, at det er lett å komme inn på skolene, klasse og familiebakgrunn er ikke avgjørende for nettverk, dessuten er det lav konkurranse og mangel på arbeidskraft.

— Samtidig har vi verdens mest krevende arbeidsliv fordi lønnsnivået er veldig høyt og da er det avgjørende å få den enkelte til å prestere maksimalt. Da er det ikke bare språket eller de rette faglige kunnskapene som teller, men personligheten og evnen til å kommunisere og forstå kundene, omgivelsene og samfunnet. Det gjør det nok ekstra krevende for innvandrere.

Til Mosjøen for å lære norsk

Selv fokuserte han på muligheter fremfor begrensninger da han 18 år gammel kom til Norge fra India for å utdanne seg. Han dro på folkehøyskole i Mosjøen for å lære norsk og omgås nordmenn, så gikk han på Trondheim ingeniørskole. Men da han kom inn på NTH sa Lånekassen stopp – for å finansiere enda en utdannelse måtte han jobbe i minst tre år.

— Ok, ikke noe problem, da får jeg jobbe i tre år da.

21 år gammel ble han lærer ved Teknisk fagskole i Hammerfest og norsklærer for innvandrere på kveldstid. I Hammerfest traff han sin samiske kone, Laila. De har en sønn på 11 år og en datter på 24 år som har gjort dem til besteforeldre. Jasser fikk sitt diplom fra NTH, han er sivilingeniør i termisk energi, hovedoppgaven tok han ved verdens beste tekniske universitet, MIT i USA.

Gi avkall på medbrakt kultur

Det finnes over 1000 innvandrerforeninger i Norge. Vel og bra, sier Jasser. Men han mener de også kan være til hinder for integreringen.

Han spør: - Hvor mye lærer du av norsk kultur av omgås pakistanere eller indere hver helg? Han svarer: - Ikke mye.

- Man må ut i det norske samfunnet, delta på foreldremøter, bli kjent med foreldrene til barnas skolekamerater, dra på fisketur, gå tur i skogen, bli med i organisasjoner med andre nordmenn.

- Men mange – også barna – er opptatt av foreldrenes opprinnelige kultur?

— Hvilken kultur snakker de om? Man må gi avkall på noe. Foreldre må akseptere at livet blir, eller bør bli, annerledes for barna fordi vi skal leve her.

Han er stolt av sin indiske bakgrunn, snakker stadig om det.

— Det betyr ikke at jeg ikke skal forandre meg. Jeg kan jo ikke fortsette å leve som en inder i Norge. Jeg kan ikke begrense friheten til mine barn som jeg en far ville gjort i India.

- Hva er problemet med å forandre seg litt, tilpasse seg? , spør han.

Avtar Jasser mener det er i det sosiale livet utenom arbeidsplassen vi lærer det som er viktig for å lykkes i arbeidslivet. Han mener det er foreldres oppgave å stimulere sine barn til å se norsk TV, lese norske aviser og følge med i debatter for å forstå hva som skjer i Norge.

— Jeg må mange ganger minne meg selv om at jeg er født og oppvokst i India. Vel, jeg ser jo det når jeg ser meg i speilet da, humrer han.

— Men hvis noen spør meg, er jeg mye mer norsk enn indisk.

Med sin høye utdannelse, suksess i næringslivet og trippel Birken-deltager (ski, sykkel, løping) er Jasser alt det en analfabet flyktning ikke er. Men også på deres vegne har han tro på klare mål og hardt arbeid.

For lite krav

— Det spørs om støtteordningene vi har, hjelper dem i arbeid. Jeg synes vi stiller altfor lite krav. Det er begrenset hva vi kan kreve av en flyktning med krigsbakgrunn og liten utdannelse, men politikken må stimulere til hardt arbeid, ikke det motsatte. Vi må trekke frem urnorske verdier som hardt arbeid og høy arbeidsmoral som har vært så viktig her i Norge.

- Hvem har vært rollemodell for deg?

— Det er nok faren min. Ubevisst lærte han meg enkle leveregler som å gjøre ting man kan være stolt av og behandle alle med respekt.