Breiviks advokat: – Helt usannsynlig at han har kommunisert med gjerningsmannen
Mannen som drepte minst 40 personer i et angrep mot moskeer i New Zealand, hevder å ha hatt kontakt med Anders Behring Breivik. Det finner Breiviks advokat usannsynlig.
Den pågrepne gjerningsmannen i New Zealand-terroren, som kaller seg Brenton Tarrant, har publisert et manifest der han hevder å ha vært i kontakt med Anders Behring Breivik.
Han er en av fire pågrepne, men den eneste som er siktet. En er også løslatt.
Tarrant hevder i manifestet, som Aftenposten har sett, at Breivik ga ham sin velsignelse for angrepet. Men Breivik er underlagt streng brevkontroll som har som formål å hindre slik kontakt.
– Det fremstår som helt usannsynlig at han har kommunisert med gjerningsmannen, slik han fremstiller det. Breivik har i realiteten vært avskåret fra omverdenen, sier Breiviks advokat, Øystein Storrvik.
Han representerte Breivik da han saksøkte staten for den strenge kontrollen i 2017.
– Inntrykket jeg har er at det er akkurat like strengt nå, sier han.
49 mennesker drept i skyting ved moskeer på New Zealand
Utelukker ikke kodede beskjeder
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted representerte staten i saken. Dommen beskriver detaljert hvordan den inngående kontrollen blir utført.
– Som det fremgår av dommen, har han hatt en omfattende brevkorrespondanse med privatpersoner, presse og offentlige institusjoner. Det brevkontrollen skal stanse, er nettverksbygging og kontakt med høyreekstreme miljøer, sier han.
– Kan brevene være kodet med beskjeder, slik som en «velsignelse»?
– Man kan ikke utelukke at han prøver å få ut budskap ved å forsøke å kode dette, men dette er nettopp slikt brevkontrollen tar sikte på å forhindre.
Sejersted forteller at Breivik blant annet er tatt i å forkle ideologiske budskap som romantiske kontaktannonser. Han vil ikke spekulere i sannsynligheten for at kontakten kan ha funnet sted.
Breiviks brevkontroll
Etter etter at Breivik hadde vært underlagt totaltbrevforbud fra pågripelsen til november 2011, innførte Borgarting lagmannsrett det som kalles en mer «liberal praksis» frem til sommeren 2012. Etter dette ble det ført «strengere praksis».
«Kriminalomsorgen ble da kjent med at Breivik sendte brev til høyreekstreme i andre land. Dette førte til en strengere kontroll og praksis», heter det i dommen fra 2017.
Det kommer også frem at Breiviks brevveksling «nesten utelukkende» har vært med personer han ble kjent med etter 22. juli. Lagmannsretten legger til grunn at over 4000 brev var sendt ut og inn til Breivik frem til dommen i 2017.
«Mellom 20 og 25 prosent av disse er stoppet i brevkontrollen», heter det.
Ingen kjennskap til personene
Espen Jambak, assisterende fengselsleder i Skien fengsel, der Brevik sitter, sier til VG at de ikke har noen kjennskap til Tarrant.
– Generelt er det slik at vi har kommunikasjonskontroll i norske fengsler. Dersom det kommer inn et brev der det beskrives at det skal begås ny kriminalitet, så vil det stoppes, sier Jambak til VG.
Fengselet opplyser til Aftenposten at ingen innsatte har tilgang på internett.
