Psykologisk sakkyndig brøt loven. Det får ingen konsekvenser.

Den sakkyndige psykologens erklæring er i strid med kravene i loven til nøyaktighet og objektivitet, fastslår Fylkesmannen i det aktuelle fylket.

I juni skrev Aftenposten om en far som gikk til rettssak for å få hovedomsorgen for datteren i en barnefordelingssak. Moren hadde bestemt seg for å flytte til en annen by med datteren.

Den sakkyndige psykologen konkluderte med at jenta burde bo fast hos moren, til tross for at hun karakteriserte henne som «følelsesmessig ustabil».

Psykologen kom med en del bemerkninger i rapporten om farens personlighet som han reagerte sterkt på. «Han fremstår som sær og litt selvopptatt (narsissistiske trekk)», skriver hun.

Videre at han «gjennom sin selvsentrerte personlighet ikke evner å ta andres perspektiv i tilstrekkelig grad.»

Og: «Det er vanskelig å forutse hvilken betydning det kan få for barnet om hun vokser opp med far som hovedforsørger, men det er min antagelse at det på sikt vil oppleves som tomt.»

Psykologen ble felt i Psykologforeningens fagetiske råd. Faren klaget henne også inn for Fylkesmannen, som konkluderte i tilsynssaken i sommer.

• Les hele saken her: Den sakkyndige psykologen mente datteren burde bo hos moren. Faren var «sær og selvsentrert».

Fylkesmannen har kommet til at hennes erklæring på en rekke punkter er i strid med kravene til nøyaktighet og objektivitet, og at hun har brutt Helsepersonellovens § 15 om Krav til attester, erklæringer og lignende.

De finner at det er i strid med kravene til faglighet og objektivitet å bruke formuleringen «narsissistiske trekk» om faren – en vurdering som kun bygger på psykologens egen opplevelse, heter det.

«Også andre beskrivelser av og antagelser om klager synes å være basert på et utilstrekkelig grunnlag,» skriver Fylkesmannen.

De mener hun gir psykologfaglige vurderinger av klageren – som at han har problemer med å ta andres perspektiv og mentaliseringsproblemer – men at premissene for konklusjonen ikke synes å være faglig fundert.

Fylkesmannen registrerer at psykologen nå har fjernet fra sin nettside en misvisende opplysning om at hun var spesialist i barne- og ungdomspsykologi, noe hun selv erkjente var feil.

Faren: – Systemet beskytter seg selv

– Det er vondt å ta innover seg, på tross av all dokumentasjon som foreligger, at psykologen får fortsette som før, sier faren som sendte inn klagen.

– Det virker som om systemet er mer opptatt av å beskytte seg selv enn å finne trygge løsninger for barna våre. De færreste har ork til å ta opp kampen. Det er en årelang prosess som nesten sliter deg ut, sier han.

Den sakkyndige psykologen ønsker ikke å kommentere Fylkesmannens konklusjon.

Hvert år kommer 2600 saker inn til norske tingretter etter barneloven fordi foreldre er i konflikt. Vurderingene til de psykologisk sakkyndige spiller en avgjørende rolle for hvem som vinner foreldretvistene.

Men det er ingen faglig kontroll av kvaliteten på sakkyndigrapporter i barnefordelingssaker slik det er i barnevernssaker, som skal gjennomgås av Barnesakkyndig kommisjon.

Oslo tingrett har over lang tid vært bekymret for om alle som står på den såkalte «sakkyndiglisten» holder god nok faglig kvalitet.

De sendte sendt brev til Domstolsadministrasjonen og Barne- og likestillingsdepartementet om saken i våres, og fikk støtte fra flere andre tingretter i landet som har samme erfaring.

Mottok cirka 10 klager i fjor

Fylkesmannen i det aktuelle fylket mottok i fjor cirka ti klager på sakkyndig arbeid utført av psykologer i forbindelse med foreldretvister og barnevernssaker. Fylkesmannen kan konkludere på tre måter: De finner intet avvik fra god faglig praksis, avviket er ikke så alvorlig at det utgjør et lovbrudd, eller at psykologen har brutt en eller flere bestemmelser i helsepersonelloven.

Dersom man i løpet av saksbehandlingen kommer frem til at det kan være aktuelt med en såkalt administrativ reaksjon overfor psykologen, for eksempel advarsel eller tap av autorisasjon, sendes saken til Statens helsetilsyn som tar stilling til om administrativ reaksjon skal gis.

Helsetilsynet har ingen separat statistikk over sakkyndige psykologer som viser hva slags reaksjoner disse har fått.