Norge

Faremo: - Bare et fåtall av asylbarna får bli

Justisminister Grete Faremo mener de borgerliges asylbarn-amnesti er en bløff.

Justisminister Grete Faremo anslår at 700 av 1600 asylbarn og familiemedlemmer på mottak ikke blir omfattet av de borgerliges asylamnesti. Hun kaller avtalen for uklar.
  • Marie Melgård
  • Olga Stokke
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

Justisminister Grete Faremo (Ap) mener de borgerliges avtale om asylbarn-amnesti, en engangsløsning for asylbarna og deres familier, bare vil gi et fåtall av barna varig opphold i Norge.

Avtalen kan altså ikke innkasseres som en seier for asylbarna:

— Slik jeg leser av avtalen, er det et fåtall av asylbarna som vil omfattes av dette. Slik jeg ser det har keiseren knapt klær, sier Faremo til Aftenposten.

Er enige om en engangsløsning

De borgerlige partiene presenterte mandag kveld en avtale om utlendingsfeltet som skal ligge fast for regjeringen Solbergs politikk.

Les også

- Høres ut som en snik-innføring av asylfengsler

Partiene har blitt enige om en engangsløsning for barn som har søkt om asyl for mer enn tre år siden, men som ikke har tillatelse, som har fått endelig avslag, eller ikke har en ferdigbehandlet sak.

Engangsløsningen gjelder i tillegg for barnets foreldre og enslige søsken under 18 år.

Forutsetningen for at barn og familiene skal få bli, er at foreldrene «som hovedregel medvirker til å avklare sin identitet», og at de kommer fra et land med returavtale.

Ifølge en oversikt Aftenposten har fått fra UDI, har Norge returavtale med 29 land.

Det er disse forutsetningene som gjør nåløyet for trangt, ifølge Faremo.

700 av 1600 må ut

Pr. dags dato er det 752 asylbarn som har i Norge mer enn tre år uten oppholdstillatelse.

Justisdepartementet anslår at det i dag er 1900 asylbarn, foreldre og søsken i og utenfor asylmottak, som har vært i Norge uten opphold mer enn tre år.

— Med alle mulig forbehold kan det være snakk om at 700 av de 1600 barn, foreldre og søsken som er på mottak, vil være ekskludert av amnestiet alene på grunn av krav om returavtale. Jeg uttaler meg her ikke om dem som er utenfor mottak og dem som ikke vil fylle kravet om å bidra til å avklare sin ID, sier Faremo.

Faremo stiller også spørsmål ved punktet om at foreldrene skal bidra ti lå avklare sin identitet for å få opphold:

Les også

Fikk Lofoten-seier og amnesti for asylbarna

— Det er stilt opp to uklare betingelser knyttet til ID og returavtale. Kravet om at foreldre skal avklare sin ID er kjerneutfordringen i saker som gjelder lengeværende barn.

- Men hvis man får opphold ved å oppgi ID vil jo det være et viktig incentiv?

— At man må ha medvirket til å oppklare ID er et uklart. Jeg vil ikke ha noen formening om ytterligere kriterium eller fortolkning.

Faremo mener de borgerlige spriker mellom å ønske raskere behandling og ved å innføre amnesti, og peker på at amnesti påvirker folks lyst til å returnere.

- En av grunnene til at jeg har frarådd amnesti, er at det frister voksne til å sette egne og barns liv på vent, sier hun.

- Bedre enn Ap

— Hvis det viser seg at det bare er et fåtall som får bli, så er det fortsatt bedre enn hva Arbeiderpartiet fikk til, sier stortingsrepresentant for Venstre, Abid Q. Raja.

Venstre kaller avtalen mellom de borgerlige for en «seier for asylbarna», men Raja vil ikke anslå hvor mange asylbarn han mener får opphold med den nye avtalen.

Han sier imidlertid at Venstre gjerne skulle ha gitt amnesti til langt flere.

— Denne avtalen er romsligere enn tidligere, men ikke like romslig som Venstre ønsket. Det er ingen tvil om at Venstre ønsket å gjøre mye mer, og hadde vi hatt større oppslutning ville vi fått til mye mer. Men det er en delseier, og dette er mye mer enn hva Ap noen gang har gitt til SV, sier Raja.

Han mener Faremo tar feil når hun mener krav om oppklaring av ID er uklart:

- Belønner ikke løgnere

I engangsløsningen må asyl-foreldre, som innfrir de andre kravene, oppgi sin ID for så å få opphold. Etter at engangsløsningen er forbi, slår den varige løsningen inn. Her er regelen at man må fra starten av oppgi rett ID og bidra til returmuligheter:

Les også

- En venninne sa at jeg ville få oppholdstillatelse 14. oktober. Hun hadde hørt om regjeringsforhandlingene.

De borgerlige vil ha en regelendring hvor utlendingsmyndighetene i større grad skal vektlegge hensynet til hva som er barnefaglig forsvarlig. For at dette skal gjelde må foreldrene som hovedregel ha medvirket til å avklare sin identitet eller bidratt til å muliggjøre retur, men at retur ikke har vært mulig.

— Under den varige løsningen er foreldrene nødt til å medvirke med sin ID. Vi belønner ikke løgnere: Hvis du kommer til Norge og lyver om hvem du er og ikke vil bidra til å muliggjøre en retur, da skal du ikke få belønning, forklarer han.

Asyladvokat: Mange får bli

Den erfarne asyladvokaten Arild Humlen er svært optimistisk på vegne av mange lengeværende asylbarn. Han tror mange vil få opphold med de borgerliges avtale - selv om de må oppfylle flere kriterier.

- Så hva er det som skiller denne avtalen og utlendingsloven, som også er åpen for skjønn?

— Forskjellen ligger i «kan»-formuleringen i utlendingsloven, konstaterer Humlen.

— Hvis man oppfyller kravet om å ha medvirket til å avklare sin identitet, bidratt til å muliggjøre retur, kommer fra et land med returavtale og har søkt asyl før denne avtalen trådte i kraft, ja, så får man bli. Det er det som skiller denne avtalen fra den nåværende situasjonen. Etter dagens ordning må man i tillegg til disse hensynene vurderes opp mot innvandringsregulerende hensyn.

«Kan» er noe annet enn «skal»

Humlen sier at de innvandringsregulerende hensyn ligger i «kan»-formuleringen i utlendingslovens paragraf 38. Her står det: «Det kan gis oppholdstillatelse selv om de øvrige vilkårene i loven ikke er oppfylt dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket.»

Han påpeker at «kan»-formuleringer i lovverket ikke kan kontrolleres av domstolene, dermed åpner de for at forvaltningen kan utøve det skjønn man vil, eller ikke vil.

Les også

Slik kan de bli enige om de vanskelige sakene

Han mener Arbeiderpartiet har ødelagt sin troverdighet og at SV er ødelagt som parti fordi den rødgrønne regjeringen har snakket om at man må ha en rettferdig asylpolitikk.

— Men det man ikke forstår, er at man her har to like viktige hensyn som skal balanseres opp mot hverandre, hensynet til barn og hensynet til asylinstituttet. Men den sittende regjeringen har foretatt et verdivalg hvor hensynet til barna er blitt tilsidesatt av hensyn til asylinstituttet.

Mer konkret lovhjemmel

De borgerlige partiene lover i sin avtale «en regelendring som gjør at utlendingsmyndighetene i større grad vektlegger hensynet til hva som er barnefaglig forsvarlig».

Humlen har forventninger til at de borgerlige klargjør paragraf 38 i utlendingsloven. Her står det blant annet: «I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen.»

— Loven må formuleres mer konkret, hvor mye barnets tilknytning skal veie, slik at det blir bindende for utlendingsforvaltningen. Det er nok med en setning, for eksempel hvis barnet har bodd mer enn fem år i Norge, skal som hovedregel kunne medføre opphold.

Han mener en slik regelendring vil fange opp de barna som faller ut av amnestiordningen.

- Men tror du Frp vil gå med på noe slikt?

— Hvorfor skriver de vil det hvis de ikke mener det? Jeg er ikke villig til å ta livet av disse intensjonene før vi ser utfallet av dette.

Humlen sier at han blir forbannet over at Faremor og Lønset «driver propaganda mot amnesti».

— Amnesti er et vanlig virkemiddel i Europa.

Null verdi

Han påpeker at det ikke kreves at søkere til amnesti har avklart sin identitet, men at de skal medvirke til det.

— For somaliere og afghanere vil at det alltid være tvil om identitet.

— Men hvis man vil falle intensjonen i ryggen og foreta en streng fortolkning, vil avtalen ende opp med å ha null verdi, sier Humlen.