Norge

Vi er for slappe med håndtrykket

Effekten av å hilse på hverandre på en ordentlig måte er stor. Dumt derfor, at vi nesten har sluttet med det.

BLE LAGT MERKE TIL: Fotballspilleren Per Ciljan Skjelbred rekker ut hånden til både kjente og nye bekjentskaper – som her, da han i fjor møtte en av 1970-tallets store spillere, Kevin Keegan.
  • Arnfinn Mauren

I mylderet av alle smilefjesene som sendes ut på nett og mobil, rakte kapteinen på det norske fotballandslaget ut en hånd.

Det ble behørig lagt merke til at Per Ciljan Skjelbred, under frokosten før kampen mot Italia nylig, gikk rundt og håndhilste på alle lagkameratene. Treneren, Per Mathias Høgmo, kalte ham en trendsetter , da han ble spurt om håndhilsingen av VG.

Skjelbred hadde bare tatt med seg en vane fra Tyskland, der han spiller til daglig. Men her i Norge hevet man øyenbrynene.

— Så rart på meg

— Jeg gjorde det samme da jeg kom hjem fra Frankrike etter å ha bodd der. Og folk så rart på meg, forteller pensjonert professor Øyvind Dahl.

Som professor ved Misjonshøgskolen i Stavanger skrev Dahl i 2001 boken «Møter mellom mennesker». Han har i store deler av yrkeskarrièren vært opptatt av interkulturell kommunikasjon. Over tid har det ifølge Dahl vært et skifte i nordmenns hilsevaner. Håndtrykket har etter hans mening ikke lenge den posisjonen det hadde.

- Blant nordmenn flest er håndhilsing i ferd med å forsvinne. Det skjer nå nesten bare ved høytidelige og formelle presentasjoner, sier han.

Trude Falck Bjånes har registrert noe av det samme – selv om hun er noen år yngre enn Dahl. Hun arbeider med ledelsestrening i selskapet RightOn Conculting, og mener et håndtrykk er en fin måte å se sine kolleger på – samt å vise respekt for det teamet man er en del av. Men hun synes ikke vi rekker ut hånden ofte nok.

— Jeg tror mange norske ledere kan ha noe å lære av Skjelbred, sier hun.

Lager spilleregler

Etter flere år som rådgiver for norske ledere, har Bjånes registrert at det ikke bare er håndtrykket som har fått dårligere kår i Norge. Vi er etter hennes mening også blitt generelt dårligere på å hilse på våre kjente og bekjente – spesielt på jobb. Til slutt skrev hun en blogg om temaet, og fikk uventet stor respons.

Over tid har det sneket seg inn en praksis der mange ofte ikke sier hei eller god morgen.

-Mitt subjektive inntrykk er at det på mange arbeidsplasser over tid har sneket seg inn en praksis der mange ofte ikke sier «hei» eller «god morgen» eller «ha det». Vi tror ikke det er slik at voksne mennesker står opp om morgenen, ser seg i speilet og bevisst bestemmer seg for ikke å hilse. Det skjer ubevisst., sier hun – og beskriver det hun mener er et typisk situasjonsbilde fra norske arbeidsplasser:

— Du kommer på jobb og hilser kanskje på den som står nærmest. Så arbeides det noen timer. Vi ser andre kolleger komme, men vi går ikke bort og hilser. Andre ganger tror vi at vi hilste – siden det er blitt langt på dag, vi har kanskje vært i møte sammen eller kommunisert på e-post, Facebook eller Twitter. I realiteten har vi ikke sagt «hei» ansikt til ansikt.

I samtaler med ledere møter hun fenomenet gang på gang. Mange bedrifter lager nå «spilleregler» for å sørge for at ansatte hilser når de kommer og går. Bare det at slike regler lages, er etter Falck Bjånes' oppfatning illustrerende for hvordan slappheten på dette området har fått bre seg.

— Hadde hilsing vært vanlig praksis blant alle, ville det vært unødvendig med en slik spilleregel.

Innførte hilseplikt

En som sjelden glemmer å hilse, er Ivar Morten Normark. Den tidligere fotballtreneren i Alta, Aalesund, Tromsø og Mjølner spilte en kort periode fotball i Frankrike på midten av 1980-tallet. Der lærte han å hilse på alle sammen når de møttes om morgenen. Siden har han videreført dette. I fotballklubbene han har trent, innførte han nærmest hilseplikt.

Året er 2005, og daværende AAlesund-trener Ivar Morten Normark hilser på landslagssjef Åge Hareide før en kamp

— Gjennom et enkelt virkemiddel ser man menneskene rundt seg – og de opplever å bli sett. Å berøre hverandre fysisk virker også forsonende og avvæpnende, mener Normark.Han er dessuten ikke i tvil om at et slikt håndtrykk kan ha mer vidtrekkende betydning enn at mottageren av et håndtrykk føler seg sett. Han tror en slik praksis på arbeidsplassen kan skape større forståelse for vanskelige beslutninger som ledelsen kan måtte komme til å ta.

Trude Falck Bjånes går så langt som å hevde at det kan påvirke bedriftens effektivitet og inntjening.

— Det gjør noe med arbeidsmiljøet og arbeidsgleden dersom vi ikke hilser eller blir hilst på. Når vi vet at arbeidsglede er viktig for motivasjon og for effektivitet og leveranser, kan mangelen på et så lite ord som «hei» og «ha en fin dag»eller «vel hjem» påvirke resultatet.

Nye hilsemåter

Pensjonert professor Øyvind Dahl forteller at han ser endringene i hilsevanene over tid. Etter å ha oppholdt seg i andre land, registrerer han også forskjellene. Han minner om at et mumlende «hei» kan virke provoserende for mange utlendinger . Men å gi en oppskrift på når det bør håndhilses og når det ikke er nødvendig, vil han ikke begi seg ut på.

— Det er mange ting som spiller inn. Vi mennesker er ikke roboter, og vi handler ut fra den aktuelle situasjonen. Formålet med møtet, hvem man møter og når på dagen det er, vil være med på å avgjøre om det er på sin plass å håndhilse, sier han.

Dahl påpeker også at det finnes ulike måter å håndhilse på. I enkelte ungdomskulturer finner vi hilsingsritualer som er inspirert både av filmer, populærmusikk og innvandrerkultur. Det er «give me five»-tegn og andre varianter av håndhilsning.

Og så er det en annen trend. Håndtrykket erstattes av en klem – spesielt mellom menn og kvinner.

Klemming har for mange erstattet håndhilsingen. Ikke alle er helt komfortable med det. Dessuten kan det by på forviklinger, som da daværende statsminister Jens Stoltenberg skulle gratulere sin kulturminister Trond Giske med 40-årsdagen. Det hele endte opp i en fomlete halvveis-klem.

KlemmingIkke alle er bekvemme med klemmingen. I Danmark har en gruppe menn sett med stadig større bekymring på at det faste håndtrykket er blitt erstattet av en klem – også mellom mennene. Våre naboer i sør har til og med hatt en forening siden 1998, som heter Dansk Håndtryksforening.

— Vi synes for så vidt det er i orden å gi deilige piker en klem, men det har ikke noe å gjøre mellom to herrer. Gi hverandre hånden, se ham i øynene og si god dag eller hei, mener foreningen.

Berømte håndtrykk :

Det første dokumenterte håndtrykket i menneskets historie fant sted mellom en assyrisk og en babylonsk konge ( se faktaramme over). Siden har det bare fortsatt - ikke minst når store og viktige avtaler skal stadfestes.

Israels statsminister Yitzhak Rabin (t.v.) og PLO-leder Yasser Arafat (t.h.) ut hånden til hverandre, for å signalisere at den såkalte Oslo-avtalen er i boks. USAs president Bill Clinton i midten.

Rabin og Arafat: I 1993, utenfor Det hvite hus i Washington, rekker Israels statsminister Yitzhak Rabin (t.v.) og PLO-leder Yasser Arafat ut hånden til hverandre, for å signalisere at den såkalte Oslo-avtalen er i boks. USAs president Bill Clinton velsigner det hele. Hitler og Chamberlain: I 1938 møtte den britiske statsministeren Neville Chamberlain den tyske diktatoren Adolf Hitler. Da han kom hjem til Storbritannia, hevdet Chamberlain at freden var sikret.

USAS president Richard Nixon (t.v.) håndhilser på Kinas leder Mao Zedong i februar 1972.

Nixon og Mao: USAS president Richard Nixon (t.v.), antikommunist gjennom hele sin politiske karrière, håndhilser på Kinas leder Mao Zedong under sitt historiske besøk i februar 1972.

Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov (t.v.) og USAs president Ronald Reagan i Genève i 1985.

Gorbatsjov og Reagan: Et håndtrykk mellom Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov (t.v.) og USAs president Ronald Reagan i Genève i 1985 signaliserte en ny æra i forholdet mellom de to supermaktene.

Mandela og de Klerk: President F.W. de Klerk og Nelson Mandela håndhilste i Cape Town, i 1990, etter å ha kunngjort en avtale som senere ledet til avskaffelsen av det hvite mindretallsstyret. i Sør-Afrika.

Les også:

Les også

  1. - Nordmenn er så høflige som vi trenger å være

  2. Oppfør Dem, menneske!

  3. Frekke parisere skal bli høfligere