Norge

Forsvaret måtte vrake toppidrettsfolk - nå droppes strenge krav til synet

Forsvaret vil ikke gå glipp av dyktige soldater på grunn av for strenge krav til synet. Ny sesjonsordning fører dessuten til at hjemsendelsestallene stuper.

I mai betalte Even Haukvik 50.000 kroner for en avansert øyeoperasjon. Med Forsvarets nye krav ville han trolig sluppet med å kjøpe nye briller for å bli kjent tjenestedyktig.
  • Hilde Solheim

Etter at Aftenpostens i vår skrev om soldater som ble ufrivillig dimittert da de møtte frem til førstegangstjenesten, fikk Forsvarets arbeid med å endre omstridte helsekrav til de vernepliktige, vind i seilene.

Dette bekrefter major og lege Kjetil Høye ved Vernepliktsverket. Han har stått sentralt i Forsvarets prosjekt for å fornye sesjonsordningen – der legekontroll og helsekrav er utslagsgivende for rekrutteringen til førstegangstjenesten.

Å droppe den siste, obligatoriske legeundersøkelsen under innrykksdagene og la sesjonslegens vurdering være utslagsgivende, er blitt testet et års tid før dette nå blir gjennomført ved de fleste av Forsvarets avdelinger.

Beklager

— Vi har hatt mange triste episoder der høyt motiverte ungdommer, som er kjent tjenestedyktige på sesjon, overraskende dimitteres på grunn av helsesjekken ved fremmøtet til førstegangstjenesten, sier Høye som blant annet har opplevd at en norgesmester i orientering ble sendt hjem.

— Jeg vil beklage på det sterkeste til alle de som har opplevd å bli sendt hjem fra innrykk på medisinsk grunnlag uten at det har skjedd noe helsemessig i livet deres siden siste legeundersøkelse på sesjon. Slik skal systemet i Forsvaret ikke være! Legene våre skal tenke likt enten det er på sesjon eller innrykk. De som har avtale om å møte til innrykk i Forsvaret har krav på forutsigbarhet, og vi må forsøke åhindre at unge mennesker uforvarende blir sendt hjem til en tilværelse ofte uten studier, jobb og husvære.

— Samtidig har vi ment at noen av helsekravene – særlig til synet, har vært for strenge, tilføyer han.

Les også

- Veldig alvorlig at rekrutter dimitteres mot sin vilje

Ikke tilbakevirkende

De nye helsekravene vil ikke få tilbakevirkende kraft og vil derfor ikke endre situasjonen for dem som er vurdert etter gammel ordning. Høye anslår at de gamle synskravene diskvalifiserte nærmere 600–650 ungdommer årlig.

— Vi har jobbet med fornyingsprosjektet i lengre tid og Aftenpostens fokus på disse sakene har gjort arbeidet vårt lettere, fortsetter Høye som litt forenklet oppsummerer det nye synskravet slik: De som tillates å kjøre lastebil og buss ellers i samfunnet, har godt nok syn til å avtjene den generelle førstegangstjenesten. Men det vil fortsatt gjelde særskilte krav for piloter og andre spesialsoldater.

Les også

Forsvaret åpner for flere brillebrukere

Dette innebærer blant annet at briller vil være tillatt på generelt grunnlag. De som trenger dette, vil bli utstyrt med egnede briller. Hvilken type, vil bli vurdert senere – sammen med erfaringer fra Sverige, Tyskland og USA, som alle tillater briller.Dessuten godkjennes nå i prinsippet alle typer operasjoner som korrigerer synet dersom resultatet er tilfredsstillende.

— Vi fant at kravet til type øyeoperasjon var unødvendig strengt, sier Høye.

Dette ble faktisk besluttet allerede før reportasjen om Even Haukvik som i april betalte 50.000 kroner av egen lomme for å ha håp om å bli kjent tjenestedyktig. Han hadde på sin side fått vite at Forsvaret krevet akkurat denne spesielle øyeoperasjonen.

Bittert?

Etter å ha blitt vraket på sesjon på grunn av synet, godkjent etter klage og anskaffelse av foreskrevne spesialbriller, uventet vraket igjen ved innrykket i januar i år og deretter, i april, gjennomgått en dyr og avansert øyeoperasjon, er Even Haukvik endelig der han gjennom hele oppvekst og ungdom har ønsket å være: I Forsvarets uniform. I rundt en uke har han som nyslått rekrutt befunnet seg ved Garnisonen i Sør-Varanger.

Even Haukvik måtte betale dyrt for å slippe inn i Forsvaret

— Hvordan har du det, nå? - Kjempebra!

- Er det bittert å høre om den nye ordningen som innebærer at du kunne nøyd deg med å kjøpe briller, spart operasjonspengene og kanskje så mye som et helt år?

— Det vil jeg egentlig ikke ha noen formening om, sier Haukvik diplomatisk, men tilføyer: - Jeg er glad reglene er endret slik at flere høyt motiverte nå slipper inn.

Vi tar svaret hans tilbake til Vernepliktsverket:

- Med disse endringene vil flere være kvalifisert for tjeneste, mens Forsvaret har behov for færre enn tidligere. Hvordan løser dere dette?

Les også

Vraket av Forsvaret - godkjent - og vraket igjen

— Ja, faktisk har vi nå mer arbeid med legesaker der personer ønsker seg inn i Forsvaret enn de som har legesaker for å slippe tjenesten. Men vi har fortsatt verneplikt, understreker major og lege Kjetil Høye. - Det vil si at alle har plikt til, men ingen har rett til- eller krav på å få avtjene verneplikten. Vi har blant annet gjeninnført fysisk testing ved Sesjon del 2. Dessuten ser vi mer på den enkeltes kompetanse og egnethet for tjeneste i Forsvaret enn før. Det positive er at vi har mange meget kompetente og motiverte norske ungdommer å velge mellom.


Hjemsendelser på grunn av helsen mer enn halvert

Ser du frem til førstegangstjenesten, tyder nye tall på at det blir adskillig mindre grunn til å frykte å bli satt på porten ved fremmøtet.

I løpet av fjoråret ble nærmere 20 prosent av innkalte vernepliktige sendt hjem da de møtte frem til førstegangstjeneste. Tallene fra årets juli-innrykk tyder på at andelen blir adskillig lavere i år.

Av Forsvarets fire årlige innrykk, har juli-innrykket normalt det laveste antallet hjemsendelser. Dette fordi de vernepliktige stort sett kommer rett fra videregående utdanning; situasjonen fra dagen de var på sesjon er i liten grad endret.

Likevel: Den relative nedgangen er betydelig. Sammenlignet med juli-innrykket i fjor, er nedgangen hjemsendelser på grunn av helsemessige forhold mer enn halvert: fra 10,5 prosent av de fremmøtte til 4,8 prosent.

Ser man på det totale antallet hjemsendelser, både av helsemessige og ulike sosiale grunner (ønske om utsettelse, utdanning, gravid partner, vandel, narkotika osv.) er nedgangen redusert med rundt 40 prosent.

Klar effekt

— Grunnen til at tallene i år er mye lavere, skyldes ikke bare at vi har fjernet den obligatoriske legeundersøkelsen ved innrykk i de fleste avdelingene, sier Høye. Vi ser nå effekten av den nye sesjonsordningen: Sesjonslegene har fått bedre undervisning og klarere instrukser slik at helseundersøkelsen på sesjon nå er mye bedre enn før. Sesjonsoffiserene får bedre tid og mer data på den enkelte, og det inngås avtale der og da om tid og sted for innrykk (direktefordeling). Dette gir forutsigbarhet og påvirker motivasjonen. I tillegg går det nå mye kortere tid mellom sesjon og innrykk. Dessuten skal saksbehandlerne ved Vernepliktsverket i størst mulig grad søke å tilfredsstille den enkeltes ønsker. Det er dette arbeidet som har gitt resultater.

- Hvor mange av årets hjemsendelser er vernepliktige som måtte reise hjem mot sin vilje?

— Dette finnes det ingen oversikt over, og det er nok en del som ufrivillig forlater leiren uten å tilkjennegi sin motstand mot hjemsendelsen. Men Forsvaret tar nå problemet på alvor. Målet er å redusere antallet som sendes hjem mot sin vilje så nært ned mot null som mulig, og vi har et klart inntrykk av at dette siste innrykket resulterte i adskillig færre saker av den art Aftenposten har beskrevet, sier major Kjetil Høye i Vernepliktsverket.

FAKTA:

Andel (%) av vernepliktige som ble dimittert etter fremmøte til førstegangstjeneste juli 2012 og juli 2013:

2012 2013

Totalt antall møtt: 1.387 1.284

Frafall på medisinsk grunnlag: 10,5 % 4,8 %

Totalt frafall: 12,1 % 7,2 %

Tallene er basert på juli-innrykket til hæren, sjø- og luftforsvaret i uke 30. Tallene for Garden, som hadde innrykk denne uken, foreligger derfor ikke.

Kilde: Vernepliktsverket pr. 31.07.2013

hilde.solheim@aftenposten.no

Les også

  1. «Dårlig stil. Skjerp rutinene. Samfunnsforræderi.»

  2. - Er Forsvaret Norges mest upålitelige oppdragsgiver?