Norge

Ni av ti kommuner mangler ordninger for hageavfall

Brunsnegler og sykdommer spres gjennom hageavfall som kastes på feil sted. Nå blir reglene skjerpet.

Uten sikker dumping av hageavfall er faren for spredning av sykdommer og uønskede arter stor. Foto: Kallestad, Gorm

  • Lars Kluge

Hageeiere sprer brunsnegler, plantesykdommer og arter som er uønskede i norsk natur. En av årsakene er at de aller fleste kommuner er uten gode ordninger for mottak av hageavfall.

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) har gjort en undersøkelse blant landets kommuner der halvparten av de 428 kommunene svarte. Av disse var det bare 19 som hadde gode nok ordninger for hageavfallet.

SABIMA påpeker at når hageavfall dumpes i naturen, eller ikke destrueres på riktig måte, kan fremmede arter spre seg og utgjøre en stor trussel mot det naturlige mangfoldet.

Kommunenes ansvar

Generalsekretær i SABIMA, Christian Steel, mener det er kommunene som har ansvaret for å opplyse om farene ved å dumpe hageavfall i naturen. Kommunene skal også sørge for at avfallsmottakene har gode nok ordninger for å ta i mot og håndtere hageavfall.

— Fremmede arter kan utkonkurrere lokale arter, noe som igjen kan påvirke insekter og andre som er avhengig av de lokale planteartene. I tillegg kan hageavfallet ha med seg skadedyr som brunskogsnegler eller skadelige plantesykdommer, sier Steel.

Lupiner skaper problemer

Hagelupiner blant artene som skaper store problemer. Mange har den i hagen sin, men den sprer seg raskt til nye områder, og frøene kan overleve i jorden i 50 år uten å miste evnen til å spire.

Hageplanten lupin sprer seg i norsk natur. Foto: Aas, Erlend

Lupinen er blitt et så stort problem i norsk natur atArtsdatabanken har satt den på svartelisten over fremmede arter.

Trussel mot norsk natur

Miljødirektoratet er enig i at dumping av hageavfall utenfor sikre mottak kan utgjøre et problem.

— Mange fremmede hageplanter tåler norsk klima bra, og dersom man dumper hageavfall utenfor sikre mottak, vil de kunne spre seg videre i naturen. Noen av disse artene utgjør en trussel mot opprinnelig natur, blant annet truede arter, sier fungerende seksjonsleder Bjarte Rambjør Heide i Miljødirektoratet.

Les også:

Les også

Trær som plantes i mange norske byer fører til massiv humledød

Han påpeker at kommunene plikter å ha en innsamlingsordning for husholdningsavfall, og hageavfall regnes som husholdningsavfall. Direktoratet oppfordrer kommunene til å ta imot avfall som kan inneholde fremmede, skadelige arter på en måte som reduserer risiko for spredning.

— Vi vurderer å oppdatere veiledningsmaterialet til kommunene slik at de får et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne håndtere hageavfallet på en sikker måte, sier Heide.

Skjerper reglene

Direktoratet ser også på mulighetene for å ta i bruk virkemidlene i forurensningsloven for å stille spesifikke krav i utslippstillatelsene til avfallsanlegg som behandler hageavfall.

Når naturmangfoldlovens nye kapittel om fremmede organismer trer i kraft i sin helhet, vil regelverket som angår håndtering av hageavfall med risiko for spredning av fremmede organismer, bli styrket. Forslaget til forskrift om fremmede organismer er for tiden på offentlig høring.

Les også:

Les også

Har du hørt om paddeulke, vortekjeks og snottfisk?

— Der er det blant annet foreslått en rekke aktsomhets- og tiltaksbestemmelser. Disse innebærer at enhver som iverksetter en aktivitet som kan føre til spredning av fremmede, skadelige arter, må sørge for tiltak for å hindre slik spredning, sier Heide.

Koster enormt

Invaderende planter og dyr koster verden 1400 milliarder dollar i året, ifølge amerikanske Nature Conservancy.

Kudzu legger seg som et teppe over trær, kraftledninger og bygninger. Foto: Wikipedia

The Washington Post News Service with Bloomberg News hadde søndag en artikkel om den japanske slyngplanten kudzu, som er et skremmende eksempel på hvor galt det kan gå. Den ble første gang vist på tidenes aller første verdensutstilling i Philadelphia i 1876, og slo straks an.

Les også:

Les også

I god tro plantet staten ut praktmarikåpe på Huseby - så ble den svartelistet

Nå koster denne planten alene amerikanske hageeiere og andre eiendomsbesittere 50 millioner dollar i året.

Klimaendringer

Kudzu har ifølge avisen spist opp sørstatene og har nå satt kursen nordover på grunn av klimaendringene. Slyngplanten kan vokse med 30 cm i døgnet. Den kveler unge trær, presser ned kraftlinjer og inntar tomme hus.

Lewis Ziska i det amerikanske landbruksdepartementet mener kudzu fremstår som stjernen i en dårlig 1950-talls science fiction skrekkfilm. Den bærer også med seg sykdommer som blant annet angriper soyabønner.

Relevante artikler

  1. BOLIG

    Ekspertene svarer: Hva gjør jeg dersom naboen har planter på fremmedartslisten i hagen sin?

  2. BOLIG

    Har du forbudte planter eller risikoplanter i hagen? Som hageeier har du et visst ansvar.

  3. A-MAGASINET

    Det japanske kirsebærtreet du planter i hagen din, inneholder tusen insekter. De er en trussel mot norsk natur.

  4. OSLOBY

    Dette vanlige bytreet dreper tusenvis av humler

  5. VITEN

    Angrip!

  6. VITEN

    Aggressiv blindpassasjer truer norske blåbær