Norge

Antibiotika på timeplanen i skolen

Hvert år dør 25.000 mennesker i Europa fordi antibiotika ikke virker. Norske leger frykter at antibiotika mister effekt fordi bakterier blir immune mot virkningen. Ekspertgruppe mener ungdom må vite mer om faren.

FS00023706.jpg
  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Helse— og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, daværende Fiskeri- og kystdepartementet og daværende Miljøverndepartementet har sittet i en ekspertgruppe og de legger nå frem en rapport. Et hovedpoeng i rapporten er at vi trenger mer kunnskap på antibiotikabruk.

Les mer :

Les også

Antibiotikalarm: Sykdommer kan bli like farlige som i gamle dager

— Rapporten peker på behovet for bedre kartlegging av i hvor stor grad antibiotikaresistens finnes i ulike miljøer, sier helseminister Bent Høie. Han mener holdningsskapende arbeid er viktig. Et av forslagene er å informere ungdommen.

-Ungdom må vite

— Det er utarbeidet et eget undervisningsopplegg for barn og unge slik at de blir klar over faren for resistens. Utvalget foreslår å ta dette i bruk. Dette ser ut som et godt forslag. Det er veldig viktig at de som vokser opp får vite om utfordringene vi står overfor – og at de kan være med på å møte dem. Vi skal nå vurdere dette sammen med de andre forslagene gruppen har lagt fram. sier helseminister Bent Høie.

Han sier Norge må jobbe aktivt mot resistens på tvers av sektorene.

Rapporten fra ekspertgruppe kommer med konkrete forslag om hvordan man kan motarbeide resistens. Et av forslagene er at legene må skrive på resepten hvilken diagnose pasienten har og hvilke antibiotika som er nødvendig. Det foreslås også å endre forskrift av bruk av legemidler både til mennesker og dyr. Veterinærer oppfordres som leger at de skal velge mest mulig smalspektret antibiotika til dyr.

Les mer:

Les også

Lars Monsen flåttlege mistet autorisasjon

— Redder liv

–Antibiotika har så langt reddet millioner av liv. Men vi har en viktig jobb å gjøre både nasjonalt og internasjonalt om vi skal nyte godt av denne medisinens fantastiske egenskaper i årene som kommer. Vi vil nå vurdere innspillene fra ekspertgruppen nøye, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

afp000735263-14ib0R7O2y.jpg

Mikrober finnes i alle miljøer. Hos mennesker og dyr, i planter, mat og vann. Bruk og feilbruk av antibiotika til mennesker og dyr har ført til en kraftig økning i forekomsten av bakterier som er motstandsdyktige mot behandling.

Begrenset problem, foreløpig

Forebygging i hele matproduksjonskjeden og restriktiv bruk av antibiotika har ført til at antibiotikaresistente bakterier er et begrenset problem i Norge, både når det gjelder mennesker og dyr. Men norske statsborgere reiser stadig mer, både for å oppleve nye steder og for å få medisinsk behandling. Mennesker og matvarer krysser landegrensene hyppigere enn noen gang tidligere. Det vil føre til større utfordringer med antibiotikaresistens i Norge i tiden som kommer.

Forske på ny medisin

Nordens helseministre skal diskutere antibiotikaresistens i høst.

Den tidigere helseministeren i Sverige, Bo Könberg har nylig skrevet en rapport om hvordan et nordiske helsesamarbeidet kan utvikles og styrkes de neste fem til ti årene. Rapporten kommer med 14 konkrete tiltak, og Bent Høie skal diskutere dette med Nordens helseministre senere i høst. Rapporten ble lagt frem under Arendalsuka.

Bo Könbergforeslår konkret at de rikeste landene bevilger 75 milliarder over fem år til forskning på nye antibiotika. Han antyder at man bør forske frem en ny antibiotika.

— Det må da eventuelt i hvert fall skje innenfor streng kontroll på bruken. Det er meningsløst å bruke penger på å utvikle antibiotika som hives ut i et ukontrollert system som fører til resistens med en gang, sier Høie.

Les mer:

Les også

Russen bruker dobbelt så mye antibiotika i mai

Nederlendere flinkest

Selv om de Nordiske landene i gjennomsnitt bruker mindre antibiotika enn resten av Europa mener Bo Könberg at de nordiske landene må sette opp egne mål hvordan de raskt, innen de neste fem årene, bør minske forbruket av antibiotika og komme på det laveste nivået i Europa. I dag er det Nederland som bruker minst antibiotika i Europa.

Helseminister Bent Høie tror en av årsakene kan være at nederlenderne etterspør antibiotika mindre enn nordmenn.

— Vi vet likevel at norske leger er mer bevisste enn kollegaer i Europa.

Internasjonale tiltak

Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet i Norge, sa under debatten i Arendal at regjeringene gjør feil i å tenke at nasjonale spørsmål må løses før man kan tenke internasjonalt samarbeid.

–Vaksinasjon og antibiotikaresistens går hånd i hånd. Gjennom å utvikle vaksiner mot sykdommer som krever antibiotika minsker vi også bruken, sa Stoltenberg, som mener Norden med fordel kan opptre oftere samlet på den internasjonale arenaen i globale spørsmål, sa hun.

Dette bekreftes i rapporten.

— Bruk av vaksiner også mot virussykdommer er viktig for å redusere sykelighet og derved redusere behov for og bruk av antibiotika. Dette gjelder både bruk av influensavaksine, innføring av vaksine mot Rotavirus (symptomene ved sykdom bidrar til spredning av andre mikrober), skriver ekspertgruppen.

Les mer om

  1. Helse