Da kirurgene så at protesene ikke var gode nok, tok de saken i egne hender
Hofteregisteret ble startet av leger som mente at myndighetene ikke hadde kontroll over bransjen. I dag er det norske registeret verdensledende.
I 1985 var det rundt 50 forskjellige typer proteser i bruk på hoftepasienter. Bare én av dem hadde dokumentert gode langtidseffekter. Engasjerte ortopeder så seg lei på en industri med tilnærmet frie tøyler.
– På 80-tallet hadde ingen oversikt over hvilke proteser som ble brukt på ulike sykehus og hvilke av protesene som var gode eller dårlige, forteller ortoped Lars Birger Engesæter.
I 1987 startet han derfor hofteregisteret sammen med Einar Sudmann og Leif Ivar Havelin. Målet var å få oversikt over protesekirurgien i Norge og å luke ut dårlige produkter og teknikker før disse ble brukt i store antall pasienter.
Registeret er en suksesshistorie. Og mens Norge på flere medisinske områder i dag mangler registre over implantater som er satt inn i norske pasienter, befinner hofteregisteret seg i verdensklasse.
Han var på jobb. Så hørte han det knase i hofteprotesen.
Fikk oversikt i et kaotisk marked
Via Norsk Ortopedisk Forening ble alle norske ortopeder bedt om å rapportere inn til registeret via et enkelt skjema etter hver operasjon de gjennomførte. I starten drev de registeret på frivillig basis.
Etter få års drift ble 97 prosent av alle hofteproteseoperasjonene rapportert inn fra kirurger ved alle landets sykehus. Oppslutningen er like høy i dag, viser stikkprøver som registeret foretar jevnlig.
– Da registeret ble etablert, så nok alle ortopedene at det var nødvendig for å få oversikt i et kaotisk marked, sier Engesæter.
Legene i Danmark bruker dager på det som tar norske leger flere uker
Sementen smuldret opp i lårbenet
Registeret viste seg raskt å spille en viktig rolle i å stoppe et materiale som ikke var bra. Hofteproteser kan festes til lårbenet ved hjelp av bensement, og i 1991 kom en ny type ved navn Boneloc på det norske markedet.
En ortoped tipset hofteregisteret om å følge med på resultatene av Boneloc. Han hadde sine mistanker om at det ikke var en bra sement.
Det skulle vise seg at ortopeden hadde rett: Kurven over reoperasjoner blant pasienter som fikk dette materialet implantert, steg urovekkende. Sementen som ble fylt ned i pasientens lårben for å holde hofteprotesen på plass, viste seg i mange tilfeller å smuldre opp.
Fikk internasjonale konsekvenser
Lederne for hofteregisteret tok affære og sendte ut et brev til alle norske ortopeder. Da var Boneloc blitt brukt i tre år, og 1200–1300 norske pasienter hadde fått det implantert.
– Med en gang vi sendte ut brevet med advarsel om sementen, stoppet ortopedene å bruke det i Norge, forteller Engesæter.
Ortopedene bak hofteregisteret publiserte flere artikler i internasjonale tidsskrifter om Boneloc. Det endte med at ortopeder i hele verden sluttet å bruke sementen.
– Det viser hvor viktig slike registre er. Vi er stolte over å ha stoppet bruken av både Boneloc og andre mindre kjente materialer i hofteproteser som har vist seg ikke å holde mål, sier Engesæter.
– Prøver å overbevise om at de nyeste er de beste
I dag er det Ove Furnes, professor og seksjonslege ved ortopedisk avdeling på Universitetssykehuset Haukeland, som er leder for hofteregisteret, som nå kalles Nasjonalt register for leddproteser.
Han er tydelig i sin anbefaling:
– Vi anbefaler kirurgene bare å bruke leddproteser som har vært i bruk i minst ti år, som har vist seg å være bra. Implantatindustrien kan ta mer penger for en ny modell, og de prøver ofte å overbevise kirurger og pasienter om at de nyeste implantatene er de beste. Men det er først over tid vi kan se om en protese er god, eller ikke, sier Furnes.
Klikk deg gjennom de vanligste implantatene i denne grafikken
Setter standard internasjonalt
Det norske hofteregisteret samarbeider med andre registre i hele verden, og mange ser til lille Norge for å finne ut av hvilke hofteproteser som er best i bruk.
Registeret er et såkalt kvalitetsregister, der man kan se mønstre over tid. Leger ved hvert enkelt sykehus kan ikke logge seg inn direkte i Hofteregisteret, men alle ortopediske avdelinger får hvert år en rapport over egne resultater sammenlignet med landsgjennomsnittet.
– Vi skulle gjerne hatt et behandlingsregister, slik man prøver å etablere for pacemakere. I dag setter dessverre juridiske regler en del begrensninger, men leger tar stadig kontakt pr. telefon for å få opplysninger om protesepasienter eller om spesielle materialer, sier Furnes.
