Norge

Nå blir alle som får samfunnsstraff DNA-registrert for alltid

Også folk som får bot og forelegg for grovt tyveri skal nå DNA-registreres. Det åpnes også for økt DNA-registrering av barn under 15 år, samt utviste utlendinger.

  • Arild Færaas

Riksadvokaten har i dag offentliggjort de nye retningslinjene for DNA-registrering.

I vinter sendte Riksadvokaten ut et forslag på høring hvor de ba om tilbakemelding på hvor grensene bør gå for når kriminelle skal inn i DNA-registeret. Til nå har hovedregelen vært at for å havne i DNA-registeret for evig og alltid, må du være dømt til minst 60 dager i fengsel.

Men nå senkes terskelen. Nå skal også alle som får samfunnsstraff inn i registeret. I tillegg skal alle som er dømt til betinget fengsel for seksualforbrytelser, vold, ran, grovt tyveri og mishandling i nære relasjoner inn i registeret.

Også de som får betinget fengsel for narkotikakriminalitet som er mer alvorlig enn bruk eller besittelse til eget bruk, skal inn i registeret.

For seksualforbrytelser, grovt tyveri og ran er terskelen aller lavest — der skal også alle som har fått bot eller vedtatt et forelegg inn i registeret.

Har du tips eller innspill til denne saken? Kontakt Aftenpostens journalist her på e-posteller send inn til vår krypterte varsleportal.

Det er snakk om lagring av DNA-profiler som er identifiserende, ikke lagring av biologisk materiale som for eksempel kan si noe om hvilke sykdommer du er disponert for.

Skiller ut utlendinger

De nye retningslinjene skiller mellom nordmenn og utlendinger.

Utlendinger som har et besluttet utvisningsvedtak skal DNA-registreres dersom de har fått bot, betinget fengsel eller forelegg - uansett hva de har gjort.

Det kommer også frem at alle som er i etterforskningsregisteret kan registreres i identitetsregisteret dersom de får straff for noe som kan gi frihetsstraff. Det betyr at du kan havne i DNA-registeret livet ut om du får bot for noe som i seg selv ikke er nok til å få deg registrert, dersom politiet først tok DNA-prøve av deg da du første gang ble siktet.

Les også

Nå må Folkehelsa slette uskyldiges DNA-info

I tillegg kan politiet kreve at utlendinger som oppholder seg i Norge skal DNA-registreres dersom de er dømt for noe, eller har fått et forelegg som ville gjort at de skulle ha blitt registrert i Norge.

Barn kan bli registrert uten dom

Også personer som har begått vold, tyveri eller ran, men er regnet som strafferettslig utilregnelige skal inn i registeret, selv om de ikke blir dømt. Det holder at statsadvokaten mener at «det er tilstrekkelig bevist etter strafferettens alminnelige beviskrav at vedkommende har begått handlingen.»

I 2008 ble det bestemt at også barn under 15 år kunne bli registrert i forbindelse med blant annet ranskriminalitet og seksuelle overgrep, dersom påtalemyndigheten finner det tilstrekkelig bevist. Denne adgangen blir utvidet nå til også å gjelde barn som er tatt for tyveri.

Retningslinjene fra Riksadvokaten åpner også for at det i særlige tilfeller kan folk registreres om de faller utenom hovedreglene. Men at det må «foretas en individuell og konkret vurdering av behovet for å registrere den aktuelle personen.»

Forenklet forelegg er, som Stortinget har bestemt, ikke nok til å registrere noen.

Kapasitetshensyn

Stortinget har åpnet for at alle som får en straff høyere enn forenklet forelegg skal havne i DNA-registeret. Men årsaken til at det ikke er gjort til nå, er av kapasitetshensyn.

— Men det har vært intensjonen at registreringen gradvis skal utvides, sa førstestatsadvokat Guri Lenth til Aftenposten tidligere i år.

Les også

Riksadvokaten: Flere skal bli DNA-registrert

DNA-reformen har ført til at flere nordmenn er registrert, men også mer kriminalitet er oppklart ved hjelp av DNA.Planen var at retningslinjene egentlig skulle innføres 1. juli, men det er blitt utsatt flere ganger, og gjelder nå fra førstkommende tirsdag — altså 1. oktober.

Avveiningene som er tatt i vurderingen av de nye reglene er ifølge Riksadvokaten bekjempelse av kriminalitet, personvernhensyn og kapasitet. Grunnen til at terskelen er lavere for noen type lovbrudd er at de som gjør det «ikke sjelden» senere begår flere og mer alvorlige lovbrudd.

Mange flere registrert i Sverige

I Sverige har man nesten dobbelt så mange innbyggere som i Norge, men likevel er det nesten fire ganger så mange svensker som ligger i DNA-register deres sammenlignet med nordmenn i Norge.

De nye retningslinjene vil trolig føre til at mange flere tusen nordmenn vil bli registrert de nærmeste årene, sammenlignet med hvordan reglene er nå.

Datatilsynet har vært blant dem som har vært mest skeptiske til utvidelsen. Direktør Bjørn Erik Thon sa blant annet til Aftenposten i vinter at senkingen av terskelen føyer seg inn i et mønster om at grensene for hvilke metoder en bruker for å bekjempe kriminalitet flyttes hele tiden.

Les også

Advokatene vil ha bevis for at DNA-registrering hjelper

Fagdirektør Cecilie Rønnevik i Datatilsynet sier til Aftenposten nå at de nye retningslinjene ikke er i strid med hva Stortinget har vedtatt.— Men vi får en del reaksjoner fra folk som blir registrert og som ikke ser logikken i at det de har gjort en type lovbrudd gjør at det er større sannsynlighet for at de begår en helt annen type lovbrudd.

De nye reglene vil for eksempel bety at alle som blir dømt til ubetinget fengsel eller samfunnsstraff for promillekjøring havner i registeret.

- Ikke aktuelt å utvide mer med det første

Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier til Aftenposten at de har gjort en konkret vurdering av behovet, samt sett på hvor stor kapasitet Folkehelseinsitituttet har. Instituttet har sagt at de har mulighet å få inn omtrent 10.000 flere personprøver i året.

— Vi har sett på høringsuttalelsene, vurdert de ulike synspunktene og prøvd å trekke det sammen til en helhet, sier riksadvokaten.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch

Busch vil ikke si hvor mange flere personer de regner med vil bli registrert hvert år.— Dette er ikke eksakt vitenskap, det er anslag. Det kan også være at kriminaliteten kan forandre seg. Men det har ikke vært noe poeng for oss å gå helt opp til 10.000. Den tallmessige vurderingen har heller ikke vært styrende.

Dersom en ny regjering skulle åpne for at det offentlige monopolet på DNA-analyse i rettspleien blir opphevet, vil kapasiteten bli større.

— Fra vår side er det ikke noe ønske om å utvide ytterligere nå. Vi har gjort en avveining som også vektlegger personvernhensyn, og mener at behovet til politi og påtalemyndighet nå er ivaretatt.

Hvorfor DNA-registrere barn uten dom?

Det at psykisk syke og barn kan bli innlemmet i DNA-registeret uten dom, kommenterer Busch slik:

— Det er i tråd med fullmaktsreglene (fra Stortinget red.anm.) som ligger i bunn. Men vi har også lagt vurderingen av dette til et høyere nivå, hos statsadvokaten, for å få en vurdering om det er nok bevis til at en ville ha reist tiltale.

Men dere utvider det for barn til også å gjelde grovt tyveri, hvorfor?

— Erfaringsmessig er at det blant dem som begår denne form for kriminalitet en fare for gjentagelser. Men langt de fleste som legges inn i DNA-registeret vil bli det etter en rettskraftig dom.

Da forslaget først ble fremmet av regjeringen i 2006 kritiserte blant annet Barneombudet lovforslaget.

Busch mener også at de har lov til å senke terskelen for utviste utlendinger.

— Vi mener det er innenfor reglene. Det er flere av dem som begår kriminalitet og blir utvist, som kommer tilbake igjen. Og den situasjonen må vi forholde oss til.

Les også

Forskere krangler om «søppel-DNA» er viktig eller bare søppel

— Hva sier du til at Datatilsynet får reaksjoner fra folk som ikke forstår at de skal registreres fordi det er større sjanse for at de gjør et visst lovbrudd, om de har gjort noe helt annet?

— Jeg er ikke uten forståelse for at folk opplever dette som et inngrep. Men det er ikke tvil om at dette er et nyttig og viktig verktøy. I Ålesund (Anja-drapet red.anm) nå nylig var det en person som var registrert for et langt mindre alvorlig forhold, men som ble avslørt for å ha begått et drap ved hjelp av DNA-registeret, avslutter Riksadvokaten.

Les også

  1. - Tusenvis av romfolk i ulovlig svensk register

  2. Riksadvokaten vil senke terskelen for å havne i DNA-registeret

  3. Datatilsynet gir Folkehelsa 350.000 kroner i bot for ulovlig lagring av rusinfo

Her er en ansatt på Rettsmedisinsk institutt i gang med å forberede å analysere en DNA-prøve.