Norge

- Mange foreldre mener de kan jobben bedre enn lærerne

Foreldre krever for mye av skolen, mener flere lærere. De forteller om foreldre som ber om ukentlige coaching-timer for ungdommene eller ønsker at lærerne skal ringe og vekke dem.

Lærer Harald Ødegaard snakker med Rasmus Moldstad Bakken (14) om karakterene hans. Denne gangen ser det ut til at elevene er enige i karakterene, så Ødegaard satser på at han slipper runder med misfornøyde foreldre. Men det er ikke alltid det er slik.
  • Jørgen Svarstad

Lærer Harald Ødegaard er lei av foreldre som blander seg inn i jobben hans, maser i tide og utide og skyver oppdrageransvaret over på skolen.

På arbeidsrommet på Engebråten ungdomsskole skole i Oslo går læreren gjennom epost. En forelder lurer på hvor lenge praksisstudentene skal være i klassen. Det har han informert om tidligere.

— Jeg er lei av å fortelle foreldre det de kan finne ut selv, sier Ødegaard, som presiserer at han har et godt samarbeid med dagens foreldregruppe.

I høst tok den svenske læreren Margreta Liljequist et oppgjør med kravstore foreldre med lav terskel for å kritisere undervisningen, maile læreren og skyve oppdrageransvaret over på skolen.

"Jeg lover at jeg aldri skal legge foreldreansvaret over på lærerne. De skal fostre demokratiske borgere, oppdragelsen står vi for hjemme", foreslo hun som nyttårsforsett for foreldre i et Facebook-innlegg som skapte stort engasjement i Sverige. |

Avisen Bergens Tidende gjorde i 2012 en undersøkelse blant barneskolelærere i Hordaland. Hver fjerde lærer var helt enig i at foreldrene overlater for mye av oppdragelsen til skolen. I overkant av halvparten var litt enige.

- Grenser til frekkhet

Ødegaard kjenner seg igjen i Facebook-innlegget.

— Mange mener tydeligvis at de kan jobben bedre enn læreren, sier han, og forteller om lærere som bruker mange timer i uken på å svare på foreldrehenvendelser.

Han sier at foreldre tidligere hadde større tillit til at lærerne gjorde jobben sin.

— Det grenser til frekkhet å insinuere at lærernes anmerkninger ikke stemmer med virkeligheten, mener Ødegaard, som startet som lærer i 1995 og er kjent gjennom NRK-serien «Klasse 10B»..

Han forteller om foreldrene som spurte om han kunne ha en ukentlig coaching-time med sønnen for å motivere ham.

— Jeg måtte fortelle at den timen har jeg ikke. «Men kan du ikke bare sette inn en vikar?»

Ba læreren vekke eleven

Krevende foreldre var en av grunnene til at lærer Anne-Grete Fostås for fem år siden sluttet som ungdomsskolelærer og søkte seg til videregående skole.

— Jeg opplevde at jeg fikk noen roller jeg ikke syntes jeg skulle ha. Tiden til faglig arbeid ble litt borte i omsorgsoppgaver, sier læreren ved Gausdal videregående skole.

Les også:

Les også

Har sendt 90.000 skrytemeldinger til elevene - får mindre fravær tilbake

For eksempel ville en mor under utviklingssamtalen ha råd om når barnet burde legge seg. En annen, som skulle reise bort, spurte om læreren hver morgen kunne ringe hjem til eleven om morgenen for å sjekke om sønnen hadde stått opp. En tredje mor protesterte heftig på at eleven fikk fravær for å skulke de siste timene hver mandag.

— Da jeg begynte som lærer, stolte folk på at jeg gjorde jobben min. Nå stilles det stadige spørsmål om hva du vil og hva du skal. Vi kan svare, men det er en tidstyv, sier hun.

Politisk rådgiver Jens Garbo i Utdanningsforbundet gjenkjenner også lærernes beskrivelser, men synes også det er bra at foreldre engasjerer seg.

— Foreldre har i større grad enn tidligere en rettighetsorientering i tankegangen sin og også en større frimodighet overfor skolen. Det finnes foreldre som går utilbørlig langt, men jeg vil ikke si at det er hovedproblemet.

Foreldrene ikke fornøyde

— Før var oppdragelsen noe som hørte mer til familien. Jeg føler ikke at oppdragelsen er overlatt til meg, men vi kommuniserer mye mer med foreldrene om dette enn tidligere, sier Nils Petter Ramsøy, som har jobbet som barneskolelærer i Bergen siden 1972.

- Krever foreldre mer enn tidligere?

— Ja, men vi krever også mer av foreldrene, for eksempel når det gjelder oppfølging av lekser. Jeg synes ikke det er negativt så lenge det går begge veier.

— Jeg synes vi bruker veldig mye tid på å oppdra ungene og forklare dem hva som er akseptabel adferd, mener lærer Harald Ødegaard.

Han viser til debatten i Osloskolen om at elever bruker«hore» og «jøde» blir som skjellsord.

— Hvorfor er det bare skolens ansvar å ta tak i det? Jeg mener det er en like naturlig ting å ta opp ved middagsbordet, sier han.

Og videre:

— Det føles merkelig å måtte svare på utallige henvendelser fra foresatte om hva skolen og jeg har tenkt å gjøre for at barnet deres skal slutte med å komme for sent på skolen, mener han.

Norske foreldre er ikke helt fornøyde med skolen. I en undersøkelse gjennomført for Foreldreutvalget i grunnopplæringen (FUG) i høst mente bare en av fire foreldre at «det passer meget godt» at læreren gir dem tilstrekkelig informasjon om barnas skolegang og at de blir hørt.

Kurser lærere i å takle krevende foreldre

Psykolog Jan Gimse Arfeldt arrangerer kurs for lærere i hvordan de skal håndtere kravstore foreldre. Foreldresamarbeid er blitt en viktigere del av læreryrket, påpeker han.

— Her vil det være enkelte som går for hardt på. Mange foreldre er veldig ambisiøse på barnas vegne. Når barna ikke yter, kan det skje at de går til angrep på lærerne, sier han.

Han forteller om foreldre som krever at barna deres får være med på fremføringer de ikke har bidratt til, og foreldre som ikke takler at læreren tar opp barnets problemadferd med dem. Hissige foreldre har presset lærere ut av yrket, ifølge psykologen.

Ødegaard går rundt i klassen og svarer på spørsmål om halvårskarakterene som kom dagen før.

Han er ikke ukjent med foreldre som vil diskutere karakterer.

— Vi kan få rimelig utidige telefonsamtaler og mailer. Det er meningsløst å bruke langt tid på en samtale med foreldre som synes barna skulle hatt bedre karakter uten annen begrunnelse enn at «sønnen min leser så mye bøker», sier Ødegaard.

- Noen foreldre mener deres barn er det eneste i verden

Norske foreldre er ikke for kravstore, mener Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

FUG-leder Elisabeth Strengen Gundersen er kjent med fenomenet lærerne beskriver.

— Det finnes foreldre som mener at deres barn er tilnærmet det eneste i verden. Å få en slik forelder til å forstå at læreren må jobbe for hele gruppen kan være vanskelig, sier hun og fortsetter:

— Det er for vanntette skott mellom skolen og verden rundt. Da kan foreldrene bli usikre på hva som foregår i skolen, sier Strengen Gundersen, som vil at lærerstudentene skal lære mer om foreldresamarbeid.

- Er norske foreldre for kravstore?

— Nei, ikke generelt. De sender det viktigste de har på skolen og er genuint opptatt av at barnet skal få et godt liv. Og de mener at skolen er en viktig brikke for å nå det målet. Og så går det over styr for enkelte.

Politisk rådgiver Jens Garbo i Utdanningsforbundet gjenkjenner også synspunktene, men synes også det er bra at foreldre engasjerer seg.

— Foreldre har i større grad enn tidligere en rettighetsorientering i tankegangen sin og også en større frimodighet overfor institusjoner som skolen.

-Det er helt sant at det finnes foreldre som går utilbørlig langt, men jeg vil ikke si at det er hovedproblemet, fortsetter han.

Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl sier det er lite forskning på samarbeidet mellom skole og hjem. Men han får ofte høre av lærere at foreldrene er blitt mer kravstore.

— Det vil bli et problem hvis en må bruke mye tid på enkeltforeldre, det vil på sikt gå ut over undervisning. Det beste er hvis de bruker mye tid på læring.

Les også

  1. Foreldreutvalget sier nei til lekser

  2. «Superlærer» mener alle kan klare en god treer eller firer i matte