Norge

Nå får vi vite om kunnskapsløftet virker

Skole-Norge holder pusten før den nye PISA-undersøkelsen legges frem tirsdag. Er vi blitt bedre til å lese og regne? Og til å holde ro i klasserommet?

20092011113438-wIwO0GMQJM.jpg Foto: Øhman Rolf

  • Liv Berit Tessem

Tirsdag legger OECD frem den femte PISA-undersøkelsen. Den vil vise om Kunnskapsløftet har klart å heise norsk skole opp fra middelmådige plasseringer på de internasjonale skoleundersøkelsene.

I kunnskapssamfunnet må borgernes basisferdigheter gi rom for utvikling av ny kompetanse. Det er det PISA-undersøkelsen egentlig handler om.

PISA-sjokket

Kristin Clemet hadde vært to måneder i statsrådsstolen i Utdannings— og forskningsdepartementet da d en første PISA-undersøkelsen ble presentert i desember 2001 . Den fortalte nedslående nytt om norsk skole. Men statsråden fikk ikke PISA-sjokk.

Kristin Clemet (Bondevik II 2001-2005) to imot to PISA-undersøkelser. I 2001 hadde hun vært skolestatsråd i to måneder da PISA 2000 sjokkerte Skole-Norge. I 2004 snudde PISA 2003 skoledebatten. Foto: Olsen Olav

— Den bekreftet vår mistanke om at alt ikke var som det skulle i norsk skole, sier Clemet i dag.- Gjennom evalueringen av Reform 94 (videregående opplæring) og Reform 97 (grunnskolen) samt funn i de andre to internasjonale undersøkelsene, TIMSS og PIRLS om regne- og leseferdigheter, hadde vi allered indikasjoner på at det ikke var godt nok læringsutbytte i norsk skole.

Mer læring for pengene?

Inntil midten av 1990-tallet var skolepolitikk en nasjonal affære, og de fleste land mente at eget skolesystem var utmerket for elever og samfunn. Så, etter at internasjonaliseringen hadde nådd universitetene, banket den på skoleportene.

I Paris registrerte økonomene i OECD at flere land bevilget mer penger til utdanning. Visste politikerne hva de gjorde? Hvor mye mer læring fikk man for større budsjetter? Hva var indikatorene for god kvalitet, og hva var egentlig et godt læringsutbytte?

PISA-turisme i Finland

For politikerne ble handlekraft i utdanningssektoren symbolet på å være orientert mot fremtiden for å sikre landets konkurranseevne.

Undersøkelsen måler elevenes ferdigheter og evne til problemløsning innen fagområdene lesing, matematikk og naturfag.

De internasjonale skolerangeringene førte til opphetet politisk debatt i mange land. Finland, som hadde gjort få endringer i sitt utdanningssystem, men likevel skåret høyt, opplevde den reneste PISA-turisme bestående av ærgjerrige politikere og pedagoger fra hele verden som ville vite mer om finsk skole og lærerutdanning.

Måler ikke alt

PISA har aldri tatt sikte på å fortelle sannheten om skolen i landene som deltar.

Undersøkelsen måler elevenes ferdigheter og evne til problemløsning innen fagområdene lesing, matematikk og naturfag. Den tar to timer å gjennomføre.

Andre, eldre og større internasjonale skoleundersøkelser, som TIMSS og PIRLS i regi av International Association for the Evaluation of Educational Achievement, har også lagt vekt på de grunnleggende ferdighetene i lesing og matematikk.

«Paradigmeskifte»

— Det skjedde et paradigmeskifte i norsk skole i årene 2001 til 2003, sier Kristin Clemet.

— Etter PISA 2003 sank alvoret inn, og debatten om skolen endret seg.

Clemet legger vekt på at PISA var og er en liten del av en mengde informasjon om tilstanden i grunnskolen. Den nye læreplanen, Kunnskapsløftet, var ikke kun et resultat av PISA, men først og fremst uttrykk for at grunnleggende ferdigheter måtte være pilaren for skolen.

— Arbeidet med Kunnskapsløftet fikk veldig positiv mottagelse blant lærerne, det virket som den traff en lengsel etter skolens kjerneoppdrag, sier den tidligere undervisningsministeren fra Høyre.

Kos eller pugg

Inntil Kunnskapsløftet sto skoledebatten i sin karikerte form mellom «SV's koseskole» og Høyres «puggeskole».

Bård Vegar Solhjell (Rødgrønn 2007-2009) tok imot PISA 2006 etter to måneder som skolestatsråd. Undersøkelsen viste at læringsresultatene fortsatte å synke, og debatten om skolen eksploderte i januar 2008. Foto: Larsen, Håkon Mosvold

Det ble SV's første kunnskapsminister, Øystein Djupedal, som iverksatte læreplanen Kunnskapsløftet 06, høsten 2006, men det var hans etterfølger og partifelle Bård Vegar Solhjell som tok i mot PISA 2007 . I likhet med Clemet hadde også Solhjell bare to måneder i Y-blokkens statsrådsstol bak seg da resultatene kom. Den norske rapporten hadde navnet Tid for tunge løft, og fikk statsminister Jens Stoltenberg til å løfte pekefingeren i nyttårstalen.

Skole-Norge gikk inn i 2008 med klar beskjed om å følge oppfordringen fra PISA-forskerne. Samsvar i de internasjonale undersøkelsene hadde overbevist skoleverket og politikerne om at Norge ikke lenger hadde verdens beste skole.

Leseferdigheter

Undersøkelsene dokumenterte at norske elever brukte mye tid på oppgaveløsning uten veiledning. Lærerne ga lekser, men rettet ikke og ga sjelden tilbakemeldinger. Det var lite fordyping i matematikk eller naturfag.

Mest alvorlig: Tilfeldig leseopplæring førte til at norske elever hadde dårlige leseferdigheter. I tillegg konkluderte forskerne med at norsk skole var preget av:

• Store faglige forskjeller, ofte knyttet til sosial bakgrunn.

• Høy andel elever med svake grunnleggende ferdigheter.

• Gode økonomiske ressurser gjorde liten forskjell for læringsresultatet.

Kristin Halvorsen (Rødgrønn 2009-20013) tok imot PISA 2009, som tente håp om at læringsresultatene var i fremgang i norsk skole og fikk debatten til å roe seg. Foto: Alley, Ned

Glimt av håp PISA 2009 ga norsk skole et glimt av håp om at kursen var snudd. Mens den negative tendensen ble forsterket i 2006, viste studien i 2009 at norske elever så vidt kom over OECD-snittet i lesing, naturfag og matematikk.

Men fortsatt vitnet undersøkelsen om svake læringsstrategier, dårlig dybdelesning og liten evne til å utnytte kunnskap for større forståelse.

Voksen-gjesp

PISA fikk forskerne og økonomene i OECD til å spørre seg om hvilke ferdigheter voksne har. Hvordan kan det ha seg at norsk arbeidsliv hevder seg godt internasjonalt, mens skolen har prestert svakere?

I oktober presenterte OECD den største internasjonale undersøkelsen noensinne, om voksnes kunnskap og ferdigheter i lesing, tallforståelse og IKT-problemløsing, kalt PIAAC.

Mottagelsen her til lands ble et gjesp, Norge var et av fire land som skåret godt over gjennomsnittet i alle ferdighetene. Men det er funn i PIAAC-undersøkelsen som gir grunn til bekymring:

• En av seks voksne, rundt 400.000 nordmenn skårer lavt på minst én av de tre ferdighetene som PIAAC målte: lesing, tallforståelse og problemløsing.

• Men det som uroer mest, er at Norge skiller seg negativt ut når det gjelder de unge voksnes leseferdighet.

Norske 16–19 åringer har lavest ferdighetsnivå når det gjelder lesing, og nordmenn under 25 år har lavere ferdigheter i lesing OG tallforståelse enn befolkningen som helhet.

Dette gir grunn til uro om de grunnleggende ferdighetene til en del unge norske arbeidstagere er gode nok i den internasjonale kompetansekampen.

VM i skole

Etter et tiår med stor innsatsvilje, både pedagogisk og politisk, håper Skole-Norge nå få noe igjen for de nesten 150 millioner kroner myndighetene har investert i deltagelse i de internasjonale undersøkelsene siden 2005.

Siden seksåringene startet med Kunnskapsløftet i barneskolen høsten 2006, har det vært drevet et systematisk utviklingsarbeid i skolen. Det er disse elevene som vil bli testet i PISA 2015, men det er allerede forventninger til PISA 2012 som offentliggjøres tirsdag denne uken.

— Det er alltid hyggeligere med gode resultater, enn med dårlige. Men uavhengig av plassering, er det viktig å minne om at Pisa ikke er noen dom over norsk utdanning. Jeg håper derfor på en god og konstruktiv debatt i etterkant av PISA om hva som virkelig fremmer kvaliteten i skolen, sier leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lid og fortsetter:

— PISA har på sett og vis blitt et slags VM i skole. Det er ikke bra. Også andre land har erfart at resultatene i for stor grad har lagt premisser for utdanningspolitikken. Er det fremgang vil politikere ta æren, og går det dårlig vil de fordele skyld. Begge deler er like dumt. Lærerne er utålmodige og vil utvikle skolen. Da er det viktig at det er kvalifiserte lærere i alle klasserom, i alle fag og timer. OECD sier blant annet at land som gir lærere et stort profesjonelt handlingsrom, gjør det bedre i Pisa. Det skulle jeg ønske flere kommunale politikere skjønte.

Endringsvilje

En ukegammel rapport fra OECD, Education Policy Outlook, gir Lid medhold:

Det norske utdanningssystemet får ros for omstillingsevne, men OECD-forskerne mener det bør gjøres mer når det gjelder etterutdanningen av lærere.

Torbjørn Røe Isaksen (Blåblå 2013-) tar tirsdag imot PISA 2012. Da får han og vi svar på om læreplanen Kunnskapsløftet har vært en vellykket snuoperasjon for norsk skole. Foto: Olav Olsen

— Dette er også høyeste prioritet for regjeringen, og bekrefter at vi er på rett spor, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.I likhet med forgjengerne, Kristin Clemet og Bård Vegar Solhjell, er han ikke blitt helt varm i statsrådsstolen idet PISA-resultatene presenteres.

– Jeg vil ikke være fornøyd med middelmådige resultater. Vi har høyere ambisjoner enn å være på det jevne blant OECD-land. Vi vet at Kunnskapsløftet har ført til en viktig endring i norsk skole, og vi har fått større vekt på læring og kunnskap enn vi hadde før. Men det er selvsagt ingen garanti for fremgang nå.

Les også

  1. Ble kurert for dataskrekk på jobben

  2. - Flere land har jukset i PISA-undersøkelsen

  3. Vi er langt fra i mål