Norge

Flere tekno-jenter, færre barnehagelærere

Hovedopptaket til høyere utdanning viser at flere vil bli lærere i skolen, men at færre vil utdanne seg til barnehagelærer. Samtidig sliter flere titall fag med elendig appell.

Studiedirektør Marianne Brattland (Høgskolen i Oslo og Akershus) ønsker fremtidig mattelærerstudent Hedda Kathle Ødegaard velkommen til lærestedet.
  • Lars Øverli

I dag slapp Samordna Opptak tallene for hovedopptaket til høyere utdanning.

Tallene viser at 117.000 personer har brukt tjenesten til å søke studieplass på Norges 46 høyskoler og universiteter. Av de 97.200 som er kvalifisert for opptak til minst ett studium, har 83.460 fått tilbud om studieplass. Det er 4000 (5,1 prosent) flere enn i fjor.

13.750 kvalifiserte søkere ikke har fått tilbud om studieplass.

Statssekretær Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet viser i en pressemelding til at mange kvalifiserte søkere som ikke fikk plass i første runde, kan få plass i andre opptak.

Oversikten over ledige studieplasser ble publisert i dag. Disse kan søkes på fra og med klokken 09.00 i morgen, lørdag.

– Jeg oppfordrer søkere uten tilbud om å sjekke nettportalen. Der finnes det fortsatt mange spennende tilbud og her er det førstemann til mølla, sier Setsaas i en pressemelding.

Vanskeligere å bli mattelærer

Alle som søkte om studieplass fikk imidlertid svar på søknadene sine allerede på onsdag. Blant dem var Hedda Kathle Ødegaard (20) fra Røa i Oslo, som begynner på lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) til høsten. Ødegaard vil helst bli mattelærer.

Det vil mange andre også. Så mange at poenggrensen på studiet ved Høgskolen i Oslo har økt fra 48,4 poeng i fjor til hele 51,1 poeng i år.

— Jeg vil bli mattelærer i ungdomsskolen fordi jeg vil være med på å utvikle dem som skal forme samfunnet i fremtiden. Jeg har hatt gode og dårlige lærere, og har planer om å bli en god en selv. En som gjør undervisningen spennende og praktisk.

- Hvordan skal du gjøre matte spennende for ungdom?

— Det er jo det jeg håper å lære noe om nå, sier Ødegaard, som har fått mange spørsmål av venner om hvorfor en så flink elev som henne gidder å bli lærer.

— Vennene mine forstår ikke hvorfor jeg vil bli lærer. Jeg skjønner ikke dem. Lærere er like viktige for samfunnet som leger og advokater, sier hun.

Selv vil hun jobbe for å heve anerkjennelsen av læreryrket.

— I Finland blir en lærer like vel ansett som en advokat eller en lege. Slik burde det være i Norge også.

- Bra at poenggrensen øker

Det er studiedirektør Marianne Brattland ved Høgskolen i Oslo og Akershus enig i.

- At poenggrensen øker såpass betyr at mange flinke elever ønsker å bli mattelærer. Det er bra, sier Brattland.

Hun var også med da HiOA, som den første institusjonen i landet, kjørte livesendinger med intervjuer og spørsmål- og svar-sekvenser i formiddag.

— Vi ønsker å yte god service for alle søkerne våre, og håper mange følger med. Samtidig er vi veldig aktive på Facebook og Twitter i dag, sier Brattland.

Flere teknologijenter

Det ble i år sendt ut rekordmange tilbud om studieplass ved realfaglige og teknologiske studier.

Ifølge Kunnskapsdepartementet har i alt 3431 personer ått tilbud om realfagsplass, som er en økning på omlag syv prosent fra i fjor. Til bachelorstudiet i teknologi er økningen på hele 11 prosent.

I en pressemelding fra NTNU heter det at det er en tydelig teknologitrend for jenter, og at karakterkravene til teknologifagene ved NTNU har steget igjen. Ved årets opptak hadde 11.800 NTNU som førstevalg. Av disse har over 8 000 fått tilbud om studieplass.

– Økningen er ikke tilfeldige svingninger, men et resultat av bevisst satsing gjennom flere år, sier prorektor for utdanning og læringskvalitet Berit Kjeldstad.

Mange fag lokker lite

Over 70 fag ved 28 forskjellige lærersteder fikk ingen førstevalgssøkere i første runde av årets Samordna opptak.

Havbruk ved Universitetet i Nordland, industriell elektronikk ved Høgskolen i Narvik og bachelor i menighetspedagogikk ved NLA Høgskolen er tre av totalt 72 studieretninger ved 28 lærersteder som manglet førstevalgsvelgere før sommerferien, melder NTB.

Samordna opptak påpeker at fraværet av søkere i noen tilfeller skyldes at enkelte studier ikke blir tilbudt hvert år eller har blitt slått sammen med et annet.

Færre vil bli barnehagelærer

Antall søkere som får tilbud om barnehagelærerutdanning går ned med 8,8 prosent fra i fjor. Dette er likevel 106 flere enn i 2011.

– Nedgangen var dessverre ventet ut fra søkningen. For oss er det viktig å understreke at det fortsatt er for få barnehagelærere i norske barnehager. I samarbeid med aktørene i sektoren skal vi jobbe videre med rekruttering til disse studiene, uttaler Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet.

Flere lærerstudenter

For grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 er tallene relativt stabile, mens det fortsatt er økning til grunnskolelærerutdanning 5-10 og 5-årig integrert lærerutdanning.

Totalt 5342 søkere har fått tilbud om plass på en av lærerutdanningene som kvalifiserer for undervsining i skolen. Det er en økning på 4,7 prosent fra i fjor. Siden 2008 har antallet kvalifiserte søkere med lærerutdanning som førstevalg økt med hele 62 prosent.

Fremtidig student Hedda Kathle Ødegaard mener det viser at læreryrket blir både bedre og mer attraktivt.

— Før tror jeg mange søkte lærerutdanning fordi det var enkelt å komme inn. Nå er det blitt vanskeligere å komme inn. Det tror jeg betyr at de som begynner å studere er mer motivert enn tidligere, sier 20-åringen.

Hun håper også at det blir tid til en og annen fest.

— Det er jo viktig. Men aller viktigst for meg er at undervisningen blir variert, og at jeg får god praksiserfaring underveis. Jeg vet at det blir mye hardt arbeid fremover, men jeg gleder meg, sier hun.

Når det gjelder helse- og sosialfagutdanningene er det sendt ut ca 15.300 tilbud i år, mot 14.575 i 2012.