Krisepakker og skattekrangel
I år kommer de dyreste pakkene i januar. Men en ting er som før: Politikerne er fortsatt uenige, særlig om skattelette er god krisemedisin.
I dag møter lederne for opposisjonen på Stortinget på Statsministerens kontor (SMK). Kvartetten skal få informasjon og gi Regjeringen råd om krisepakken som lanseres 26. januar. Det to timer lange møtet kommer i kjølvannet av at statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale oppfordret til nasjonal dugnad og sa at «det er tid for å trekke sammen». Men under overflaten av dugnadsånd og fellesløft pågår det i mange land, inkludert Norge, en dragkamp som setter politiske forskjeller på spissen. Ikke minst står debatten om skattekutt som krisetiltak sentralt når venstre— og høyresiden i land som Tyskland, USA og Norge barker sammen om hva krisepakkene skal inneholde.
Mulighet til fornyelse.
Det er to fellestrekk ved kravene som lederne for Venstre, Høyre, KrF og Frp tar med seg til dagens møte. For det første ønsker opposisjonspartiene at Regjeringen bruker krisepakken til å stimulere til omstilling og varige endringer som gjør at spesielt næringslivet kommer styrket ut av krisen.
–Krisepakken er en mulighet til fornyelse. Den må ikke bare dempe krisen, men gripe de store mulighetene Norge har på energiområdet og styrke innovasjon og forskning i næringslivet. Det vil ikke gi umiddelbar effekt, men det er avgjørende fordi det sender et signal om optimisme og fremskrittstro, sier FrPs partiformann Siv Jensen.
Venstres Lars Sponheim og KrFs Dagfinn Høybråten er spesielt opptatt av at fornyelsen skjer på miljøvennlig vis, blant annet gjennom satsing på energieffektiv- isering og fornybar energi. Signalene fra Arbeiderpartiet tilsier at de er aller mest opptatt av at pakken skal gi nye jobber raskt – raskere enn det mange av opposisjonens omstillingsforslag vil kunne gi.
«Dårlig forslag.»
Det andre fellestrekket er at opposisjonen ønsker seg milliarder til skattelette i krisepakken. Det har Regjeringen langt på vei allerede avslått. «Et ualminnelig dårlig forslag» – slik omtaler Kristin Halvorsen NHOs krisetiltak om å redusere den alminnelige skattesatsen med to prosent. Men Regjeringen holder fortsatt døren på gløtt for målrettede skattekutt for norske bedrifter. Statssekretær Torbjørn Giæver Eriksen på SMK bekrefter at skatt står på agendaen i dagens møte. Blant de kuttene som står øverst på ønskelisten for både Venstre, Høyre og KrF, er bedre adgang til å få skattefradrag for investeringer i forskning og utvikling.
Skattekrangel verden rundt.
Norske politikere er ikke alene om å krangle om skatt. Også i Tyskland er det skatt som har skapt temperatur i pakkedebatten. Kansler Angela Merkels koalisjonsregjering kom forrige uke til enighet om en ramme for en ny krisepakke på formidable 470 milliarder kroner. Men innholdet i pakken er fortsatt ikke avgjort fordi sosialdemokratene motsetter seg skattekutt for høytlønte, og kristendemokratene truer med å legge ned veto for en pakke uten store skattekutt.
I USA ønsker mange demokrater å bruke det meste av krisemidlene på offentlige prosjekter og desto mindre på skattekutt. Republikanerne ønsker det stikk motsatte. Påtroppende president Barack Obama ser ut til å velge en middelvei, men uenigheten truer Obamas ønske om å raskt få krisepakken gjennom Kongressen.
15–30 milliarder.
Dagens møte på SMK vil også handle om hvor stor krisepakken bør bli. Mellom 15 og 30 milliarder er innspillet fra Dagfinn Høybråten. Mellom 15 og 20 milliarder, mener Lars Sponheim og Jan Tore Sanner. Som ofte før er det Frp som vil mest. Nærmere 30 enn 15 milliarder er kravet fra Siv Jensen.
Selv om den norske krisepakken ikke er ferdig, er én ting likevel sikkert: Når Kristin Halvorsen går på podiet 26. januar, er det offentlig sektor som går av med seieren i kampen om krisemilliardene. Om ikke NHO og opposisjonen får pakkene de ønsker seg, er det mange norske kommuner som vil oppleve at i 2009 kommer julaften sent, men godt.
