Norge

Dette vil det bli mest bråk om rundt forsvarssjefens fagmilitære råd

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist
Helter som omkom: Bildet viser Simen Tokle og Christian Lian fra Kystjegerkommandoen like etter at de er tilbake i den norske leiren i Meymaneh i Afghanistan, etter et bakholdsangrep. Lian blør etter å ha blitt truffet av en rikosjett i haken. Tokle og Lian døde i juni 2010 da bilen de satt i ble rammet av en veibombe.
  • Torsdag morgen klokken 10 kommer forsvarssjef Haakon Bruuns fagmilitære råd (FMR).
  • Aftenposten har plukket ut de anbefalingene det vil bli mest bråk om.
  • Ifølge Norges Offisersforbund vil forsvarssjefens anbefaling ikke imponere NATO.
    Tiden for lekkasjer er over. Nå er det alvor. Torsdag formiddag besvarer forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen denne ordren fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide:
  • Fortell hva Forsvaret vårt ikke er i stand til i dag.
  • Fortell hva slags forsvar vi får om budsjettene fortsetter omtrent som i dag.
  • Fortell hvordan du faktisk mener Forsvaret bør se ut, uavhengig av dagens budsjetter.

To alternativer er «umulige»

Aftenposten har gått gjennom lekkasjene fra fagmilitært råd (FMR), og som en rekke kilder i Forsvaret bekrefter at vil bli bekreftet torsdag.

tkfkonR7142_doc6mayn8dyz5eqkk5f2hd-WoDlzjTeEG.jpg

Haakon Bruun-Hanssen skal etter planen legge frem tre alternativer:

  • Et forsvar med utgangspunkt i dagens budsjett
  • Et forsvar der budsjettene økes med 0,5 prosent
  • Det som kalles forsvarssjefens anbefaling, et forslag som innebærer en økning fra drøyt 40 til rundt 50 milliarder i året, en økning på totalt 180 milliarder over en lengre periode.

Når Aftenposten har plukket ut de mest omstridte sakene har vi hentet dem fra forsvarssjefens anbefaling. De to første alternativene innebærer ifølge uavhengige eksperter en nedbygging av Forsvaret som vil være politisk umulig.

FØLG FREMLEGGELSEN AV FMR DIREKTE PÅ AFTENPOSTEN.NO TORSDAG KLOKKEN 10!

Bråk 1: Kystjegerkommandoen kan bli lagt ned

Norske spesialsoldater i Forsvarets spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen (MJK) er ikke bare landets beste. De er fullt på høyde med amerikanske Navy Seals og britiske SAS.

På neste trinn i hierarkiet befinner Kystjegerkommandoen seg. Også disse er helt spesielle. De var med på å ta de tyngste takene i Afghanistan, og er den avdelingen som hadde flest norske falne.

Krigshelten Trond Bolle fra MJK var på oppdrag sammen med tre fra KJK da han ble drept 27. juni 2010.

Mellom 2005 og 2010 var kontinuerlig halvparten av avdelingen ute i internasjonale oppdrag.

Bildet øverst i denne artikkelen og det rett under her viser soldater fra KJK rett etter strid og under strid i Afghanistan.

Bakhold2_doc6mh5mimpp6t2aqcg2hd-aRPPPM7Zeq.jpg

De behersker i likhet med spesialsoldatene flere våpensystemer og er vant med ulike klimatiske forhold, som i arktiske strøk, i Afghanistan og i Senegal.

Kystjegere på vinterføre.

Ifølge egne opplysninger koster driften av avdelingen, som har en bemanning på mellom 100 og 200, rett over 100 millioner kroner i året.

Å legge ned Kystjegerkommandoen vil ha klare paralleller til nedleggelsen av HV-016, Heimevernets best trente avdeling. I en fersk bok fra Institutt for forsvarsstudier ble nedleggelsen for noen år tilbake beskrevet som bortimot uforståelig.

Ambisjonen var å overføre soldatene i HV-016 til andre avdelinger. Resultatet av at miljøet ble revet opp var at mange sluttet.

Bråk 2: Anbefaling stikk i strid med NATOs vedtak

NATO vedtok i fjor at alle medlemsland skal opp til to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til Forsvaret innen 2024.

Ifølge nestleder Torbjørn Bongo i Norges Offisersforbund (NOF) betyr forsvarssjefens anbefaling at Forsvarets andel av Norges BNP i fremtiden vil falle, ikke øke, via 1,6 prosent i 2009, 1,4 prosent i 2015 og 2025, og til 1,1 prosent i 2035.

Dette vil ifølge Bongo skje selv om Forsvaret i årene 2015–2023 vil motta store ekstrabevilgninger til innkjøp av kampflyet F-35.

Bråk 3: Siste sjøforsvarsbase med skip nord for Bergen kan ryke

I Sortland vest for Harstad – kalt den blå byen – holder Norges kystvakt til. Kystvaktskipene har delvis militær, delvis sivil besetning. Oppgaven er blant annet å drive fiskerioppsyn og redningstjeneste.

Kystvaktskipet KV «Sortland» symboliserer både den moderne kystvakten og basen i Sortland vest for Harstad.

Flere av skipene har helikoptre om bord, og flere skal få det. Skipene er bestykket med kanon, men er ikke krigsskip i tradisjonell forstand. De representerer likevel militær tilstedeværelse og norsk suverenitetshevdelse i nordområdene.

Mens tonen mellom NATO og Russland er skjerpet, og mye av Norges militære samarbeid inntil videre er lagt på is, representerer kystvakten et område der det fortsatt er dialog og samarbeid.

Kystvakten patruljerer ikke minst det som kalles de ytre områder, som Barentshavet og fiskerivernesonen ved Svalbard.

Basen på Sortland ligger 1040 km i luftlinje nord for Bergen. Legges den ned kan Norges siste sjøforsvarsbase nord for Bergen, der skip løpende er innom, bli avviklet.

Bare Ramsund, som på nettsiden forsvaret.no beskrives som en forsyningsbase, vil bestå nordpå.

Mannskaper fra

Dette vil mange mene at bryter fullstendig med ett av de norske regjeringenes største mantraer fra nyere tid: «Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Dette skal også reflekteres i den videre utviklingen av Forsvaret.»

Ifølge Bladet Vesterålen har forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen varslet at han kommer til Sortland (og Andøya) mandag 5. oktober, fire dager etter fremleggelsen av FMR.

Bråk 4: Hvor lite kan et Heimevern bli før navnet må strykes?

Lekkasjer fra FMR er entydige på at Heimevernet (HV) foreslås kuttet fra 45.000 til 30.000 soldater. Sjøheimevernet avvikles helt. Samtidig opprettes det to nye innsatsstyrker, slik at Heimevernet får tilsammen 12 slike styrker med 3250 mann.

Mens HV i dag regnes som en ressurs ikke bare i strid, men også som annen beredskap, som under flom, er det fordi avdelingene har lokalkunnskap rundt om i hele landet.

HV-soldater på Karl Johans gate i Oslo.

Slik fremtiden beskrives skal de beste avdelingene i HV styrkes, og kunne flyttes dit det måtte være behov. Da forsvinner mye av lokalkunnskapen, mener kritikerne. De mener også at HV gir betydelig militær kapasitet for lite penger, og at mantraet «fotavtrykk over hele landet» nå er truet.

Bråk 5: Fartøyene Stortinget har nektet Forsvaret å kutte ut

De nye, norskproduserte MTB-båtene, i dag formelt kalt kystkorvetter, har en helt egen historie. I flere omganger takket norske forsvarssjefer nei til båtene, som skulle erstatte MTB-båtene fra den gamle Hauk-klassen.

Storting etter storting vedtok likevel at de skulle bygges, i Mandal, og at Forsvaret skulle ta dem i bruk. I dag representerer de lynraske MTB-båtene i Skjold-klassen en nesten like stor slagkraft som de store fregattene.

KNM «Storm», en av seks norske fartøy i MTB-våpenet.

Spørsmålet er om Stortinget nå vil akseptere at MTB-ene utfases slik det heter i lekkasjene fra FMR, når F-35 flyene er operative.

Bråk 6: Tåler Forsvaret at Norge kjøper 52 F-35 kampfly?

Godt over 254 milliarder kroner. Det skal Norge bruke på å kjøpe, drifte, vedlikeholde og oppgradere 52 stykk F-35 kampfly. Mens det tidligere het at flyene ville bli billigere å drifte enn dagens F-16, har det lenge vært klart at de blir mye, mye dyrere å drifte.

Og de blir altså mange fler. Utgiftene vil få enorme innvirkninger på aktiviteten i resten av Forsvaret.

Flere partier på Stortinget vil, eller vurderer, derfor kjøpe færre fly. Hvor mye det vil spares på dette er uklart. Flyene skal uansett ha en fullt utviklet base, med fullt utbyggede støttefunksjoner.

Bråk 7: Reddes Garden fra å bli pyntesoldater?

Flere ganger er det foreslått at Garden igjen skal bli det som kalles «pyntesoldater», altså miste mesteparten av sin militære betydning. Sist forslaget lå på bordet ble det avvist, og Garden ble tvert imot utstyrt med nye og tyngre våpen, kampvogner inkludert.

Dette er hæravdelingen som ligger nærmest Oslo.

Bråk 8: Er det lurt å være så dårlig rustet for ubåtjakt i norske farvann?

I dag representerer Orion-flyene på Andøya en viktig kapasitet for ubåtjakt i norske farvann. Lekkasjene fra FMR er entydige på at de skal forsvinne, og at F-35 i fremtiden vil ha egenskaper som kan erstatte Orion.

Det er likevel diskuterbart hvor effektive kampfly er under ubåtjakt, der helikoptre som kan sirkle lenge over ett og samme område i dag beskrives som svært effektive.

Bråk 9: En hær uten helikoptre

Det å flytte avdelinger lynraskt over avstander er noe russerne har demonstrert at de i dag behersker oppsiktsvekkende godt. Lekkasjer fra FMR tilsier at helikopterkapasiteten som Hæren har i dag skal overføres til spesialstyrkene, slik at disse langt raskere enn i dag kan komme i posisjon under et ev. terrorangrep.

At Hæren blir stående uten helikopterkapasitet beskrives av mange som uakseptabelt.

Eks-forsvarssjef Sverre Diesen: Må bestemme oss for om vi vil ha et forsvar

Flere av kuttforslagene fra Bruun-Hanssen ligner dem som Sverre Diesen tidligere la frem, i forbindelse med kutt i Forsvaret. Ikke minst gjelder det Heimevernet og MTB-båtene.

Diesen har lest seg opp på lekkasjene fra FMR. I en generell kommentar sier han følgende:

— Dersom vi skal komme videre i omstillingen av Forsvaret, må vi i lys av de økonomiske rammene og den vedvarende nedbyggingen av forsvarsstrukturen først og fremst avklare om vi skal ha noe forsvar her i landet i det hele tatt i fremtiden.

— Deretter kan vi ha en diskusjon om hva det skal brukes til, og hva det derfor må bestå av.

Sverre Diesen da han var forsvarssjef.

— Da kan vi argumentere for at fremtidens forsvar må bygge på detsom har vist seg å fungere; de høyt meriterte og profesjonelle avdelingene som jagerflyvåpenet, ubåtvåpenet, spesialstyrkene, Kystjegerkommandoen, Telemark bataljon og andre, som har vist at de representerer «value for money».

- Nettopp fordi hverken våre egne eller andre vestlige lands politikere ser ut til å ville videreføre hele dagens forsvar, og nettopp fordi det derfor tvinger seg frem en hardere prioritering og et sterkere flernasjonalt forsvarssamarbeid i Europa,vil vi måtte satse på de avdelingene og kapasitetene som holder høy kvalitet og kan brukes der det blir behov for dem, når det blir behov for dem.

— Det går ingen vei tilbake til et mobiliseringsforsvar light basert på sammenraskede avdelinger av de siste to-tre års vernepliktige mannskaper, sier Diesen.

Lørdag 26. oktober fortalte Aftenposten at Hærens to tyngste avdelinger nylig var på befaring i Finnmark, der de studerte hvor og hvordan en fremrykkende fiende kan stanses. Befaringen fant sted midt under forsvarssjefens innspurt på rapporten FMR.

I juli fortalte Aftenposten hvordan FMR så ut på det tidspunktet. Sjekk underveis torsdag 1. oktober hva som har forandret seg.

Les også

  1. Vladimir Putins elektroniske krigføring i Ukraina skremmer USA og NATO

Les mer om

  1. Forsvaret