Litt varmere vann i Oslofjorden — og vips, så etablerer stillehavsøstersen seg. Både gleden og fortvilelsen er til å ta og føle på.

Det første funnet, i 2005, var en sensasjon. I 2007 ble stillehavsøsters lokalisert to steder ved Oslofjorden, fire år senere i syv områder. Men nå: minst 216 steder fra svenskegrensen langs fjorden til Sørlandet. Årets undersøkelser vil avsløre flere.

Spredte funn er gjort nordover kysten til Møre, og forskere regner med at den vil ha potensial til å nå Lofoten om få år.

Ikke nok med at den sprer seg. Muslingen som har sine røtter ved Japan viser alle tegn til å trives i norske farvann. På enkelte steder finner forskerne 500 yngel pr. kvadratmeter, og under gunstige forhold vokser noen inntil ti centimeter det første året.

— Stillehavsøstersen vil sette sitt preg på strandområder over hele Sør-Norge, sier forsker Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Flere forskningsmiljøer har fulgt arten fra den kom til Norge, og NIVA har laget en fremtidsmodell som ikke ser særlig lys ut for andre arter i samme farvann.

Kom med varmere vann

Genetiske undersøkelser viser at larvene har kommet inn flere veier, både via havstrømmer, fra norsk oppdrett og innførsel. Noen kan også ha kommet med ballastvann fra skip.

Årsaken til at de ikke har slått rot tidligere, er at vannet har vært litt for kaldt for denne arten. Men nå har sjøtemperaturen økt akkurat nok til at stillehavsøstersen etablerer seg. Den trenger ca. 18 plussgrader i vannet i fire til åtte uker for å gyte. Når den først slipper sitt avkom, er det i mengder. Hvert individ blåser ut inntil 200 millioner egg, og bestanden kommer til å mangedoble seg årlig om utviklingen fortsetter.

På menyen er både planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale.

Les også: Hva skulle vi gjort uten havet...

Ødelegger badestrender

— Denne østersen blir gammel, over 20 år, og den er kjønnsmoden allerede ett år gammel. Larvestadiet varer to til fire uker før den etablerer seg. Den kan bli stor, skjell med lengde opptil 30 til 35 centimeter er funnet, sier Christie.

Stillehavsøstersen er vond å tråkke på, men god å spise. Den kan skilles fra flatøsters ved at den er mer taggete - hvis du i det hele tatt finner flatøsters ...
NIVA

Østersen lever på grunt vann, fastvokst til hardt underlag på mellom 25 og 85 centimeters dyp. Noen finnes dypere. Denne sommeren kommer mange badende til å stifte bekjentskap med de ruglete skallene, og både forskere og forvaltere frykter at østersen kan ødelegge badeplasser.I både Belgia og Nederland har stillehavsøstersen nærmest overtatt strendene, i tillegg har de etablert seg på bøyer ute i sjøen, på kaianlegg og på vindturbiner til havs.

— Siden 90-tallet har denne arten etablert seg overalt, de skarpe skjellene skaper farlige situasjoner for dykkere og dem som vil bade i sjøen. Nederland vurderer å bruke østers-rev som en del av sitt kystforsvar, sier marinøkolog Francis Kerckhof ved Belgias naturforskningsinstitutt.

Vårt litt enkle foreløpige råd til folk er å samle opp noen østers og spise dem

Uønsket - men populær på bordet

I Finnmark og Troms er kongekrabben en parallell til stillehavsøstersen. De første krabbene kom fra Russland til Varanger i 1991 og har spredt seg i hundretusenvis langs kysten vest— og sørover mot Senja. Her er den hatet som inntrenger og svartelistet, men elsket som høyt betalt delikatesse.- Vårt litt enkle foreløpige råd til folk er å samle opp noen østers og spise dem. Denne typen østers er en delikatesse, selv om den er uønsket i norske farvann, sier NIVA-forskeren. Han anbefaler at man sjekker Mattilsynets algevarsel og ikke spiser dem om det kan være forurensning i vannet.

Havforskningsinstituttets Anders Jelmert sa til Aftenposten i 2009: - Spis dem opp! Ha litt vann i en gryte, tilsett fersk hvitløk eller hvitløkpepper og damp opp skjellene. Da slipper du å kutte deg opp når du forsøker å åpne dem. Skjellene kan også gratineres. Fjern «lokket», ha på smør, persille og hvitløk og sett dem i stekeovnen. Bruk ovnens grill, skjellene trenger overvarme.

Fortrenger blåskjell og annen østers

Siden stillehavsøstersen ikke hører naturlig hjemme i Norge, regnes den som en introdusert art og er svartelistet av myndighetene. Dette betyr at tiltak skal settes inn for å fjerne den, noe som ikke vil bli lett. Miljødirektoratet forbereder en handlingsplan.

— Artsdatabanken har vurdert at stillehavsøsters har svært høy risiko for å fortrenge norske arter. Vi er bekymret for en rask spredning fordi det truer naturmangfoldet i kystsonen, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Stillehavsøsters fordriver den norske flatøstersen. Men kampen er ikke over - her har en flatøsters (t.v.) slått seg ned på en stillehavsøsters.
ELI RINDE/NIVA

Stillehavsøstersen ødelegger blant annet blåskjellbanker, som er mat for sjøfugl. Den kan også være en trussel for den allerede truede flatøstersen, som er en opprinnelig norsk art.På oppdrag fra Miljødirektoratet har Havforskningsinstituttet i fem år overvåket seks utvalgte steder langs norskekysten for å se på vekst, fortetning og dødelighet hos stillehavsøsters. Den siste rapporten for 2014 viser en enorm økning i bestanden sammenlignet med tidligere år. Hambro er bekymret:

— De siste års erfaringer betyr at en mild vinter og varm sommer kan gi en ny, eksplosiv bestandsutvikling av stillehavsøsters langs Skagerrak-kysten.

Les også:

Plukk østers sjæl

2320 nye arter har kommet til Norge - halvparten er uønsket

- Vi vet mer om miljøgiftenes effekt på isbjørn enn på mennesker