Norge

"Verden er mer ordentlig enn mange tror"

I en uke med NATO-møte i Oslo, valginnspurt i Frankrike og endelig avskjed med Boris Jeltsin, går utenriksredaktør Nils Morten Udgaard av med pensjon.

Nils Morten Udgaard rydder i disse dager skrivebordet og blir pensjonist. Men han fortsetter å skrive. INGAR STORFJELL

  • Forf>ingar Storfjell (foto)
  • <forf>halvor Hegtun <

— Er det ikke uheldig, nærmest uansvarlig, å gå av akkurat nå?- Det er alltid noe som skjer. Og du får aldri se slutten av filmen likevel, sier Udgaard.Den som måtte ha behov for noen kilo med utdaterte eksemplarer av Financial Times, Frankfurter Allgemeine og International Herald Tribune, kan gjøre lurt i å ringe. Aftenpostens utenriksredaktør har begynt å plukke fra hverandre noen veldig høye stabler. Et tysk bilkart over "Jugoslawien und Makedonien", med egne bykart for Beograd, Tuzla, Nis og Skopje, kan også være kjekt å ha for den som skal analysere et ofte plundrete Balkan. - Verden er mer ordentlig enn mange tror. Rotete skrivebord har også en viss indre orden som ikke skal undervurderes, sier Udgaard.Like lenge som Fidel Castro har styrt Cuba, har Nils Morten Udgaard bedrevet sine omfattende og innsiktsfulle analyser av internasjonale forhold i norsk presse.

Kom til Nationen.

Han begynte i Nationen i mai 1959. Og naturligvis var det Per Egil Hegge, en kullkamerat fra Forsvarets russiskkurs, som fisket ham over til Aftenposten i 1962. De to oppvakte og internasjonalt interesserte bygdeguttene, Hegge fra Inderøy i Nord-Trøndelag, Udgaard fra Sauda i Rogaland, satt en dag på restaurant Humla i Universitetsgata da Hegge ba kelneren om å få regningen for dem begge.- Han sa at Aftenposten ville betale den. Det var da jeg skjønte alvoret, sier Udgaard. De har fulgt hverandre tett, de to. Mens Hegge som Moskva-korrespondent presterte å bli utvist av Sovjetunionen så tidlig som i februar 1971, drev etterfølgeren Udgaard det ikke lenger enn til en timelang arrestasjon i 1974, idet han hadde innvendinger mot at regimet sendte bulldosere for å smadre en kunstutstilling som dissidenter hadde rigget opp i friluft.

Smuglet.

Udgaard gjorde senere en modig innsats for å få smuglet ut det litterære arkivet til den utviste forfatteren og regimekritikeren Aleksandr Solsjenitsyn. - Var du redd for å bli oppdaget?- Jeg har en teori om at vi ble oppdaget, men at KGB så gjennom fingrene med det, sier han.I Aftenpostens hus er det bare et fåtall journalister med doktorgrad, men Nils Morten Udgaard er en av dem. Hans avhandling fra London School of Economics, om stormaktspolitikk og norsk utenrikspolitikk i de vanskelige årene fra 1940 til 1948, har vært pensum for adskillige studenter av statsvitenskap.Han har et suverent, tilbakelent forhold til alle artiklers lengdebegrensninger og tidsfrister, ("vi har alltid bedre tid enn det desken hevder"), og er ikke av dem som stiller på sekundet til interne møter. Men utad holder han på formene.

Uten slips.

Da han på en av fjorårets varmeste sommerdager kom på jobb uten slips - en ganske uvanlig hendelse - ble han brått invitert til et hastemøte med utenriksminister Jonas Gahr Støre. Udgaard lånte seg i all hast et slips før han drosjet av sted til UD. Den eneste som stilte slipsløs, var utenriksministeren. Ingen har ennå kåret ham til Saudas store sønn. Forfatteren Kjartan Fløgstad er en av de mulige konkurrentene. Men sikkert er det at Nils Morten Udgaard ble født i Sauda den 16. april 1940, bare syv dager etter krigsutbruddet, med norsk far og tysk mor. Sauda-samfunnet slo ring om moren og fåtallet av andre tyske kvinner som var kommet til industristedet i årene før krigen, gift med nordmenn som i likhet med Udgaards far hadde tatt sine ingeniørstudier i Tyskland. - Jeg har en spesiell interesse for europeisk og tysk politikk, sier Udgaard, med sterkt krav på å bli trodd. Dekningen av kommunismens sammenbrudd og Berlinmurens fall er det klare journalistiske høydepunkt i hans karrière.

Kald krig.

— Er den kalde krigen et sårt savn? Er utenrikspolitikken blitt kjedeligere?- Den kalde krigen berørte eksistensielle spørsmål om liv og død. Det var en kamp mellom to systemer. Men dagens dragkamper om økonomi, miljø og ressurser er i sin natur minst like dramatiske. At 1,3 milliarder kinesere og 1,1 milliarder indere i løpet av et tiår er kommer inn på et felles globalt arbeidsmarked, med direkte konsekvenser for norske og europeiske fabrikkarbeidere og tjenesteytere, har ingen historiske paralleller. Verden er blitt én økonomi. At man har klart å håndtere dette, er egentlig ganske bra, sier Udgaard, som i denne saken sender en vennlig hilsen til amerikansk og kinesisk lederskap. - Hva er forskjellen på den gode og den riktig dårlige artikkel om utenrikspolitikk?

Håndverk.

— Jeg er bekymret over at så mange journalister bruker så mye av sin studietid på journalistikk, ikke på historie og andre fag. Journalistikk er håndverk, og håndverket må alle kunne. Men den som har innsikt i historie, som vet hvordan vi er kommet dit vi er i dag, har lettere for å sette døgnets heseblesende nyheter inn i en sammenheng.Udgaard etterlyser flere artikler med det han kaller "intellektuell stringens", ikke bare på utenrikspolitikkens område. Midt på 1960-tallet skrev han en artikkel som ble refusert av Aftenposten, men som i stedet fant innpass i fagbladet Journalisten, om behovet for å løsne på båndene mellom avisene og de politiske partiene. Radio og fjernsyn truet med å etablere seg i den situasjon "som avisene aldri hadde etterstrebet", skrev Udgaard, "nemlig som det naturlige forum for partipolitisk uavhengige analyser av og reportasjer om politiske spørsmål".

Historiens ironi.

Udgaard ser ironien i at han 20 år senere, for et par års tid, gikk inn som statssekretær og utenrikspolitisk rådgiver for statsminister Kåre Willoch. Men han er ofte sjokkert over hvor stor makt politikerne tillegger mediene, og hvor redde de er for å ta igjen overfor dem.- Er det et fremskritt for demokratiet at Viggo Johansen i NRK i dag er viktigere for meningsdannelsen i det norske samfunn enn stortingspresident Thorbjørn Jagland? Det er det etter min mening ikke, med all respekt for min NRK-kollega. Det representative demokrati skyves til side for en stadig mer populistisk politikk der mediene er medaktører, sier Udgaard.Borte fra spaltene blir pensjonisten heldigvis ikke. Han kommer, i likhet med pensjonist Hegge, til å skrive i Aftenposten når det faller seg naturlig. Verden blir ikke helt den samme uten.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Per Egil Hegge får Den store journalistprisen sammen med Finn Graff: – Jeg har vært pensjonist i 13 år, så det begynner å bli litt sent

  2. KOMMENTAR

    Brexit – en blytung historie | Nils Morten Udgaard

  3. A-MAGASINET

    «De kommer», meldte Aftenpostens korrespondent fra Berlin 5. april 1940. Nyheten ble gjemt bort på side 6 i avisen.

  4. LEDER

    Da Aftenposten sviktet

  5. KOMMENTAR

    Jens Chr. Hauge og jødeforfølgelsene

  6. KULTUR

    Ny bok tar kraftig oppgjør med jødehatet i Aftenposten og norsk presse - før, under og etter annen verdenskrig