Vaksineeffekt er mer enn antistoffer. Nå ser forskerne på hva som kan gi både kortvarig og langvarig beskyttelse.

Hele vaksineeffekten reduseres ikke etter noen måneder. Her forklarer vaksineforskeren hva de leter etter fremover.

Gunnveig Grødeland er vaksineforsker ved Universitetet i Oslo. Hun og andre forskere jobber nå for å finne frem til den viktigste immunresponsen for å bekjempe sars-cov-2 på sikt.

– De nøytraliserende antistoffene er rettet mot spikeproteinet. De reduseres noe. Det er viktig å vite at de er en del av en større immunrespons etter vaksinering, sier Grødeland.

Her svarer hun på spørsmål om antistoffer og vaksineeffekt:

1. Det er mye snakk om at antistoffnivået reduseres etter vaksinering?

– Det stemmer for de nøytraliserende antistoffene mot koronaviruset. Men resten av immunresponsen fra vaksinene ser ut til å holde seg på et høyt nivå. Vaksinenes evne til å hindre videre smittespredning og mild infeksjon avhenger blant annet av nøytraliserende antistoffer. Disse er med
på å blokkere viruset fra å binde seg til cellene våre. Effekten av dem reduseres mellom 4 til 6 måneder etter siste dose. Immunresponsene varierer noe fra person til person. Det er avhengig av alder og generell helsetilstand. Vaksinering kan også danne andre antistoffer som beskytter på andre måter. Og T-celler som vil bidra til å begrense infeksjon og sykdom.

2. Så én type antistoff er ikke avgjørende for beskyttelsen mot koronaviruset?

– Nei. De nøytraliserende antistoffene er viktige. Men de er ikke avgjørende for beskyttelse alene. Det finnes mange andre antistoffer som kan binde seg til koronaviruset. Noen blokkerer altså viruset fra å trenge inn i cellene våre. Andre kan merke viruset slik at immunsystemet ser det som en trussel det bør ryddes opp i. Nå forsker vi blant annet på hvilke antistoffer som er viktige både for kortsiktig og langsiktig beskyttelse. Kanskje det vil lede til enda bedre vaksiner fremover.

3. Hva betyr antistoff-nivåer for en tredje dose eller ikke?

– En tredje dose vurderes ikke ut fra om nivået av antistoffer er redusert eller antall måneder etter vaksinering- for folk generelt. Den avhenger av om det blir mange sykehusinnleggelser. Altså i hvilken grad vaksinene klarer å beskytte mot alvorlig sykdom. Og om det blir brudd i den immuniteten. Der er vi, etter min mening, ikke ennå.

mRNA-vaksinene har en redusert beskyttelse mot smitte fra deltavarianten i forhold til det de har mot alfavarianten, men fortsatt god. Beskyttelsen mot alvorlig sykdom er god. Det er det viktigste. Vi vet at eldre ofte har redusert effekt av vaksinene og er spesielt utsatt for å utvikle alvorlig sykdom. Det er derfor viktig å følge med på om smittesituasjonen tilsier at risikogruppene bør gis ekstra beskyttelse i form av en tredje dose.

4. Hva er forskere spesielt opptatt av nå?

– Å se at vaksinene beskytter mot alvorlig sykdom og varigheten av de ulike immunresponsene. Nå trenger vi mer grunnleggende kunnskap om hvilken type immunitet som er den viktigste for å redusere sykdom i det lange løp. Da kan vi vurdere best mulig hvordan vi skal komme oss ut av en pandemitilstand.

5. Hva vil gi oss en god beskyttelse over tid?

– Det er et veldig viktig tema som det forskes videre på nå. Vi ser på kvaliteten på hukommelsescellene som dannes etter vaksinering eller infeksjon. Hvordan fungerer de mot ulike varianter av koronaviruset? Vi ser på hvilket område på viruset det er best å rette antistoffene mot for å gi langvarig beskyttelse. Vi ser også på hvilket bidrag T-cellene har til immunologisk beskyttelse, og hvilke type T-celler? Her trenger vi å vite noe mer grunnleggende om hvordan immunsystemet responderer over tid på koronavirus.

6. Til nå har man vært opptatt av antistoffer mot spikeproteinet?

– Ja. Det er det logiske startpunktet. Nøytraliserende antistoffer mot Spike kan hindre viruset fra å trenge inn i cellene våre. Det er viktig for å oppnå kontroll på en pandemi og rask beskyttelse av utsatte grupper. Men det er kanskje ikke den eneste delen av koronaviruset som er viktig for å lage vaksiner som gir en enda mer langvarig beskyttelse. mRNA-vaksinene som brukes nå er gode på å også aktivere en del T-celler. Det vil kunne gi bred beskyttelse mot ulike varianter.

7. Hva er viktig når man skal lage en ny vaksine?

– Å finne ut akkurat hva på et virus man bør dirigere immunsystemet til å reagere mot. Det er en av de viktigste og vanskeligste utfordringene. Vi har lært mye om rask produksjon av nye vaksineformater under pandemien. Men vi har lært forbausende lite om de mer grunnleggende spørsmålene- om hvordan den virusbiten som inkluderes i vaksinen bør velges ut.