Stadig mer støy - til å bli syk av
Vi pepres med lyd. På jobb. I fritiden. Blodtrykk, hjerte, hørsel og muskler påvirkes. Summen av støy øker. Hva gjør det med oss? Vi reagerer høyst forskjellig.
En kilo stillhet, takk! Støyløse stunder er blitt mangelvare, særlig i byene. Durende, ringende, smellende, pipende, skingrende støy — det gjør noe med oss. Økt velstand har hatt en øredøvende virkning. Naboen har anskaffet snøfreser og motorisert gressklipper. Medpassasjerer skravler høylytt i mobilen, ventilasjonsvifter og varmepumper i nabolaget står og durer, barn må ha ballbinger og familien flere biler. Musikk dunker mot trommehinnene. Utesteder stjeler nattesøvn om sommeren. Støy er undervurdert kilde til stress og helseproblemer, advarer fagfolk. Det er det miljøondet flest mennesker klager over. Hva gjør det med oss fysisk og psykisk å bli invadert av uønskede lyder på jobb og i fritiden? Hva er den helsemessige summen av all støyen? Det vet vi altfor lite om. I alle fall hva det gjør med oss over tid, innrømmer forsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Gunn Marit Aasvang. I ni år har hun hatt støy og helse som sitt hovedfelt. Selv har hun forsket på støy og søvn. Å få søvnen forstyrret av støy kan være irriterende noen netter. Over lengre tid kan det gå på helsen løs. Fem prosent av befolkningen har søvnproblemer på grunn av støy.
Stressreaksjoner.
Fordi trafikkstøy og støy på arbeidsplassen er de støykilder som plager flest nordmenn, er det på disse områdene flest undersøkelser er gjort. Et titall internasjonale studier har vist en sammenheng mellom trafikkstøy og økt blodtrykk, samt økt risiko for hjertesykdom. Mye og vedvarende støy på industriarbeidsplasser har vist samme negative helseeffekt. Kroppens reaksjon på uventet støy er den samme som ved andre stressfaktorer. Vi reagerer med økt puls, spente muskler. Blodtrykket stiger. Å reagere med alarmberedskap er naturlig ved plutselig lyd. Vi skal reagere på lyden fra en brølende løve. Det er den vedvarende støyen vi vet for lite om. Her trenger vi mer kunnskap, understreker Aasvang.
Hørselsskader.
"Du venner deg til det" er en dårlig trøst folk kommer med når noen klager over støyplager. Spørreundersøkelser viser at folk som er plaget med trafikkstøy, er like mye plaget når de etter noen år får samme spørsmål.Ikke uventet er hørselen spesielt utsatt. Hørsel skadet av larm topper Arbeidstilsynets skadestatistikker hvert år. Ikke bare i industrien, men også i skole og barnehage er det påvist skadelige lydnivåer. Undersøkelser fra Sverige forteller at hvert sjette barn har øresus. Vel 600 000 nordmenn er hørselshemmet. Innen 2020 er tallet en million, ifølge Hørselshemmedes Landsforbund. Forbundet er lite imponert over myndighetenes innsats for å forebygge skader. Forskning på sammenhengen mellom fritidsstøy og helseskade er nesten ikke-eksisterende, beklager informasjonssjef i HLF, Anders Hegre.
Roper varsko.
Folkehelseinstituttet har en rekke ganger påpekt at dagens grenseverdier for innendørs støy er for høy. Den er på 42 desibel målt som gjennomsnitt i døgnet. Verdens helseorganisasjon setter grensen betydelig lavere, ved 30 desibel innendørs. Til sammenligning kan nevnes at 40 desibel tilsvarer omtrentlig lyden fra et ventilasjonsanlegg og 60 desibel oppstart av en bil. - Når myndighetene fastsetter kost/nyttetiltak mot støy, legges det for liten vekt på hensynet til folks helse, mener forskeren.
