D-vitaminmangel kan gi høyt blodtrykk

Lave verdier av vitamin D kan trigge høyt blodtrykk, ifølge en stor undersøkelse som legges frem i Paris i dag.

A-løpet-stor-AFT68314.jpg

For første gang er det bevist at D-vitaminmangel kan gi høyt blodtrykk. Resultatene legges frem i dag på den årlige konferansen til the European Society of Human Genetics (ESHG) i Paris.

Mindre studier har tidligere vist en sammenheng mellom lavt nivå av «solskinnsvitaminet» og høyt blodtrykk, men nå foreligger resultatene av en genetisk studie som beviser årsakssammenhengen.

Forsker Vimal Karani S fra University College London har ledet prosjektet, som involverer over 155.000 mennesker, 35 studier og flere sentre i Europa og USA.

Høyt nivå av D-vitamin gir redusert blodtrykk

Resultatene viser at de med høye konsentrasjoner av D-vitamin (nærmere bestemt «lagringsvarianten» av vitaminet, 25-hydroxyvitamin D) hadde redusert blodtrykk og derfor en mindre risiko for å få for høyt blodtrykk.

Fra før visste forskerne at lave D-vitamin-konsentrasjoner hadde sammenheng med økning i blodtrykket, men resultatene har ikke vært entydige.

Forskerne brukte genetiske markører for å vise en persons D-vitamin-status.

De fant at for hver 10 prosents økning i D-vitamin-konsentrasjonen, var det 8 prosent redusert risiko for å utvikle høyt blodtrykk.

Nordmenn får for lite D-vitamin

Lav D-vitamin-status er vanlig i den vestlige verden, og resultatene av studien kan derfor være viktige for folkehelsen.

En undersøkelse av nordmenns kosthold i fjor viser at det gjennomsnittlige inntaket av vitamin D fra maten er lavere enn anbefalt hos både menn og kvinner. Inntaket av vitamin D kan økes ved å spise mer fet fisk, ved å ta tran og tilskudd av vitamin D.

Les også

Søta bror lever lenger enn oss

Kan forebygge hjerte-kar-sykdom

— Vår studie gir sterke argumenter for at noen tilfeller av hjerte-kar sykdommer kan bli forebygget gjennom D-vitamin tilskudd eller tilsetning i matvarer, sier lederen av studien, Karani S, i en pressemelding.

— Disse nye dataene viser at vitamin D har viktige effekter på andre ting i menneskekroppen enn skjelettet. Vi tror vi har mye å finne ut om virkningene av D-vitaminmangel på helsen, og vil fortsette dette arbeidet, sier han.

Norsk professor: - Spennende resultater

— Dette ser ut til å være en stor studie med et interessant design, sier professor Haakon Meyer ved Avdeling for samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Han arbeider også ved Folkehelseinstituttet.

— Resultatene virker spennende, med forbehold om at jeg foreløpig bare har lest pressemeldingen, sier han.

— Det har vært forsket en god del på D-vitamin og hjerte-kar-sykdom. Men ved intervensjonsstudier – der man har gitt D-vitamin til folk med høyt blodtrykk for å se om det hadde noen effekt – har resultatene hittil ikke vært entydige, sier han.

— Det foregår flere slike større studier nå, blant annet på New Zealand, som forhåpentlig vil gi sikrere svar på om man bør anbefale tilskudd av D-vitamin for å forebygge hjertesykdom.

Meyer har vært med i en ekspertgruppe som har arbeidet med å samle kunnskap til nordiske ernæringsanbefalinger, som for tiden er ute på høring. – Her har vi ikke gitt anbefalinger om D-vitamin og høyt blodtrykk, nettopp fordi kunnskapen har vært sprikende på dette området, sier han.

Hvor mye er nok?

Det er også uenighet mellom eksperter om hvor mye D-vitamin man skal anbefale.

–I Norge har vi en anbefalt en grense som sier at 50 nanomol per liter og høyere er bra når vitamin D måles i blodprøver, mens andre mener man bør ligge på 70 - 80 nanomol per liter. Det kan også være uheldig å innta for mye D-vitamin, understreker Meyer.

Spiller rolle ved flere sykdommer

Den mest kjente sykdommen som følge av D-vitaminmangel er engelske syke (rakitt), der skjelettet hos barn svekkes og blir deformert. Men dette er sjelden i den vestlige verden i dag hvor kostholdet stort sett er bra.

I det siste har flere studier vist at D-vitaminmangel kan ha betydning for flere sykdommer som ikke har med skjelettet å gjøre. Det gjelder blant annet diabetes, enkelte typer kreft og MS.

lene@aftenposten.no