Norge

Trygdeskandalen: Busch mener 33 uriktige dommer kunne vært unngått, om han var blitt informert i 2017.

Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch var tydelig på han burde vært koblet på tidligere. Han «kan ikke si» at Anniken Hauglies departement virkelig forsto alvoret da den store alarmen gikk.

Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch var først ut i høringen i trygdeskandalen på Stortinget. Foto: Olav Olsen

  • Daniel Røed-Johansen
  • Solveig Ruud
  • Alf Ole Ask

«Min beklagelse er uten forbehold.»

Det fastslo Tor-Aksel Busch under sin innledning i Høringssal 1 på Stortinget. Den tidligere riksadvokaten var først ut i den to dager lange høringen i trygdeskandalen.

Feiltolking av EØS-regelverket omtales nå som den største skandalen i det offentlige Norge etter krigen. 75 personer antas å ha blitt feilaktig dømt. Det sentrale spørsmålet er hvordan dette kunne skje.

Da Busch svarte på spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, ga han klart uttrykk for at han helst skulle sett at han ble informert om den mulige feiltolkningen allerede i juni 2017. Da kom den første kjennelsen i Trygderetten som fastslo at mottagere av Nav-ytelse fritt kan oppholde seg i EØS-land.

– Jeg skulle gjerne sett at vi allerede fra sommeren 2017 ble koblet på. Trygderetten er en domstol påtalemyndigheten ikke følger med på. De driver ikke med straffesaker, forklarte Busch og fastslo:

– Jeg vil tro at om vi hadde fått varsler der, ville vi gått tungt inn i dette allerede i 2017.

Les også

Direkteblogg: Følg høringen i trygdeskandalen

33 feilaktige dommer etter 2017

Busch koblet dette opp mot alle de feilaktige dommene som er blitt avsagt etter dette tidspunktet. Han antydet at en involvering av riksadvokaten i 2017 kunne bidratt til at mange hadde sluppet å bli ofre for trygdeskandalen.

– Ser man på antall dommer, ser man at 33 av de 75 dommene kom i 2018 og 2019. 14 av de 33 kom i 2019, og fire av dommene kom i annet halvår av 2019.

På gangen i etterkant ble Busch bedt om å utdype dette. Da var han enda tydeligere.

– Du går ganske langt i å antyde at 33 dommer i 2018 og 2019 kunne vært unngått om du var blitt informert i 2017?

– Ja, det er forhåpentlig slik at hadde vi fått beskjed, ville vi skjønt at dette var meget alvorlig. Jeg tror at vi hadde fanget det opp, og da ville det blitt iverksatt tiltak. Hadde vi fått beskjed i 2017, så er det min vurdering, det er ikke grunn til å legge skjul på det, at da tror jeg ikke vi hadde hatt noen dommer i 2018 og 2019, sa han.

Under selve høringen Busch fikk spørsmål om ikke Riksadvokatens kontor burde følge med på dommer fra Trygderetten.

– Jeg har aldri tenkt at vi bør holde et øye med dommene i Trygderetten. Vi har 25 ansatte. Det gir noen begrensninger i det virkelige liv, svarte han.

Tor-Aksel Busch svarte på spørsmål fra kontrollkomiteen. Foto: Olav Olsen

– Kan ikke si at departementet forsto alvoret

I månedene etter offentliggjøringen av saken i fjor høst er det blitt tydelig at det var flere internt i Nav som stilte spørsmål om tolkningen av EØS-regelverket.

– Allerede under pressekonferansen 28. oktober sa jeg at jeg gjerne ville vært informert om tvilen som bredte seg i Nav. Det står jeg ved, sa Busch under høringen torsdag.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har sagt at den store alarmen i departementet gikk 30. august. Det var da hun ble informert om at folk var blitt dømt og fengslet på grunn av den feilaktige lovanvendelsen. Busch fikk spørsmål om han har inntrykk av at departementet likevel forsto alvoret på dette tidspunktet.

– Jeg kan ikke si det, for det var fortsatt fravær av henvendelser til mitt gamle kontor, sa Busch.

Overrasket over at departementet bare ville se fremover

Han ga også uttrykk for at han var litt overrasket over signalene som kom fra Hauglies departement tidlig i 2019. Føringene fra departementet i februar og mars 2019 var at praksisendringen gjelder saker frem i tid. Det ble ikke gitt noen beskjed om å granske feilutbetalinger tilbake i tid.

– Dette styrer hvilken prioritet saken blir gitt, både på saksbehandlernivå og ledernivå, heter det i rapporten fra Internrevisjonen i Nav.

– Det er vanskelig å forstå at man ikke tenkte på de skader som måtte ha skjedd, sa Busch og fortalte at han hadde en annen erfaring med Nav når det gjaldt å rydde opp i tidligere feil enn det signalet som ble gitt fra departementet.

Han viste til en runde i 2016 der Nav hadde beregnet feil og anmeldt folk med utgangspunkt i for store beløp.

– Vi hadde erfaring med Nav fra 2016 som viser at de går tilbake og retter feil. Så vi var litt overrasket over det.

Kunne vært koblet inn ved fem anledninger

I tillegg til at Riksadvokaten var veldig tydelig på at han burde blitt orientert allerede da Trygderetten begynte å stille spørsmål, la han ikke skjul på at det i var flere «rundingsbøyer» i saken der det ville vært naturlig om han var blitt involvert. Han utdypet dette etter høringen.

– Det er flere tilfeller hvor man gjør vurderinger utover i 2018. Da kunne det også vært grunn til å tenke på oss. I 2019 burde vi definitivt fått beskjed. Når man slutter å anmelde, er man åpenbart urolig for det som skjer, og vi hører ingenting. Det er realiteten, sa han etter høringen.

Han kom spesielt inn på mye av det som skjedde høsten 2019, da han ble holdt utenom ved flere tilfeller. Og han gjorde det i høringen veldig klart at han da ville ha måttet foreta seg noe.

– De ville det vært en forsømmelse å si at «det får dere ordne opp i selv», sa han og siktet til Nav og departementet.

Ventet på formell henvendelse

Som Aftenposten tidligere har omtalt, snappet en hos Riksadvokaten opp at skandalen var under oppseiling i en uformell prat på gangen etter et møte i september der Busch mener Nav burde sagt ifra.

Først 8. oktober tok Nav kontakt med Riksadvokatembetet for å avtale et møte om saken. Dette fant sted 16. oktober.

Busch forklarte torsdag at embetet må få en formell henvendelse før de kan sette i gang sitt arbeid. Han ble likevel spurt om han selv burde gjort mer for å fortgang i arbeidet.

– Vi satt og ventet. Kanskje vi skulle gjort mer. Men vi hadde ingen lister og dommer å gå ut fra, svarte han.

Krevende lovverk å forstå

Riksadvokaten kom i høringen flere ganger inn på at det lovverket man endte opp med i 2012, der man ikke endret folketrygdloven, samtidig som man innlemmet den nye trygdeforordningen fra EU i lovverket, var vanskelig å forholde seg til for praktikere.

– Man har valgt en krevende lovgivningsmodell, sa han. Han antydet at det kanskje ble slik at mange var veldig oppmerksomme på EØS-forordningen i begynnelsen, men mente den etter hvert ble «vasket ut».

– Man ser på de norske bestemmelsene, sa han og mente det ville være bedre med en «tydeligere kobling mellom det norske lovverket og forordningen».

Han ga ellers uttrykk for at han mener Nav og eller departementet på et tidligere tidspunkt burde bedt regjeringsadvokaten om råd om tolkning av lovverket.

Les mer om

  1. Trygdeskandalen
  2. Trygdeskandalen
  3. Tor-Aksel Busch
  4. EØS

Trygdeskandalen

  1. POLITIKK

    Nav-dømte beskylder setteriksadvokaten for løgn

  2. POLITIKK

    Regjeringen nekter Stortinget innsyn i ekspertrapport om trygdeskandalen

  3. POLITIKK

    2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen

  4. POLITIKK

    Nav-opprydding fem måneder forsinket av koronakrisen

  5. DEBATT

    Jeg har 12 års erfaring fra Statsministerens kontor. Jeg må si noe om Nav-skandalen.

  6. KRONIKK

    Den samme feilen må ikke skje på ny. Slik skal vi følge opp EØS-saken.